Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Tja… Litt
*smiler litt blekt m*
*men større av Live*
*setter henne ned så hun kan vise til onkel Ather selv*

Alva:
- Hvor er alle sammen?
*setter seg ned i sofaen*

Abraxas:
- Em og Ina sover vel enda..
- Therana er ovenpå med Sophie og Liam
*smiler raskt*
- Hva kan jeg by på?

Ather:
*setter seg ned til Live*
*kan se Abraxas blir blek*
*rynker pannen svakt*
- Å de kledde du
*blunker til niesen*
*ser de durer inn i stua*
- Har du en kopp kaffe?

Abraxas:
- Opptil flere!
*følger ham med til kjøkkenet*
*henter frem to krus*
- Hvordan går det? Vær ærlig..
*ser fort på svigerbroren*

Ather:
- Vel.. Helt ærlig..
*ser kjapt mot stua*
- Så... Går det helt jævlig
*presser frem et smil*
- Har lyst til å bare gi opp.

Abraxas:
*rekker ham kaffekoppen*
*vet ingen hadde klandret Ather for det*
- Er det noe jeg kan gjøre?
*ser bekymret på ham*

Ather:
- Jeg tror ikke noen kan gjøre noe.
- Hun er fanget i tankene sine..
*smiler bittert*
- Jeg har virkelig prøvd.. Men..
*holder hardere om koppen*
- Jeg kjenner jeg må gjøre alt i min makt for ikke miste besinnelsen... Jeg kan ikke gjøre det foran barna.
*ser kort mot stua*
- Og jeg får så vondt av Alva og Cario.. De er store nok til å se galskapen

Abraxas:
*presser leppene sammen*
- Det virket jo som om det gikk mye bedre før Angela og Theodin ble tatt?
- Jeg tenkte at når de kom tilbake så…
*sukker og setter seg ned*
- Hun trenger mer hjelp enn du kan gi, Ather

Ather:
*sukker tungt*
- Hun burde bli lagt inn...
*mumler*
- Lenge..
*drar hånda over haka*
- Men jeg er ikke sikker det hadde hatt noe effekt.
*mumler*
*biter kjeven hardt sammen*
- Hun har ikke lysten heller vet du.
*ser alvorlig på Abraxas*
- Therana har sinnet og jævelskapen til å ikke gi seg.. Sina har ikke det.. Hun er bare redd..

Abraxas:
- Frykt kan også drive en
*ser forskende på ham*
- Og..
*sukker litt*
- Ikke ta dette feil, jeg er utrolig takknemlig for alt du gjør for henne
- Men kanskje du gjør henne en bjørnetjeneste ved å være der så mye som du har vært
- Kanskje det er på tide…

Ather:
*blir stiv i blikket*
- Kanskje..
*ser ned i koppen*

Abraxas:
*ser lenge på ham*
*strekker ut en hånd og klapper ham litt klosset på armen*
- Ingen klandrer deg

Ather:
*må virkelig ta seg sammen for ikke å hulke*
*nikker kort*
*kremter*
- Takk.
*legger koppen til lippene*

Abraxas:
*vet ikke hva han skal si*
*ser mange følelser svirrer rundt i Ather*
- Mat?
*reiser seg prøvende fra stolen*
*syns han ser tynn ut*

Ather:
- Joda..om du har noe godt så
*kremter*
- Hva.. Hvordan var middagen da?
*følger ham med blikket*

Abraxas:
- Hyggelig det..
*finner frem litt rester på et fat*
*setter det foran ham*
- Helt til Terina kom med tidenes overraskelse.
*sukker og setter seg ned før han begynner å fortelle*

Ather:
*ser skrekkslagent på ham*
- Herregud.
*ler nervøst*
- Fy søren..
*himler med øynene*

Abraxas:
- Ja…
*mumler mørkt*
*drar en hånd gjennom håret*
- Det er…
*ser på ham, smiler oppgitt og trekker på skuldrene*

Ather:
- Og nå så..?
*sukker tungt*

Abraxas:
- Ligger oppe på rommet med Emmeline
- Hun er trist..
*sukker og gnir seg i tinningen*
- Som i seg selv er forståelig

Ather:
*nikker rolig*
- Så hun var agent?
*hever øyenbrynet*
- Imponerende da.

Abraxas:
*ser kort på ham*
- Dumdristig, var det
*rister på hodet*
- Hun var heldig!

Ather:
*trekker på skulderen*
- Dragefyrsten rundt lillefingeren..

Abraxas:
- Fyrste og fyrste..
- Er vel ikke det han er lenger men
*setter blikket i Ather*
- De skal ikke bli innblandet i det helvete der
- Det er nok nå

Ather:
- Enig..
*smiler stramt*
*sukker tungt*
- Virkelig.
*ser mot stua*

Abraxas:
*følger blikket hans*
- Hvordan går det med barna?