Harry Potter - New and Improved

Astro:
*senker blikket*
*tar sats igjen*
- Så jeg får dem aldri tilbake?

Alexander:
*smiler svakt av sønnen igjen*
*stryker ham mykt over håret*
- Vi sees, snart
*smiler fort mot Noira*
*trekker seg tilbake i gangen, og går ut døra*

Theodin:
- Jo om en ikke tar eliksiren.
*smiler forsiktig*
*kjenner en uro*
- Mestrer du dine?

Noira:
*biter seg i lippa*
- Alex..
*går et skritt etter ham*
- Du.. Kjenner ingen krefter sant?

Alexander:
- Hva mener du?
*rynker brynene og ser forvirret på ham*
- Mestrer..
*smaker på det nye ordet*
*ser i sidesynet at Angela kommer ned også*

Alexander:
- Hm.?
*stopper og snur seg*
- Klart jeg gjør. Jeg har ikke tatt eliksir enda
*ser på henne og rynker brynene*
- Hvordan det?

Theodin:
- Klarer du å få det du vil skal skje til å skje?
*holder sønnens blikk*
- Eller skjer det når du er sint eller redd?

Noira:
- Jeg mener på Nathan.
*skjelver i stemmen*
*senker stemmen*
- Ikke gjør det værsåsnill.. Ikke ta den.

Astro:
*trekker sakte på skuldrene*
*mumler*
- Begge deler.

Alexander:
*kommer tilbake til dem med to lange skritt*
- Jeg kjenner ikke kraftige krefter hos ham
"Enda"
*legger hånden mot Noiras arm*
- Ikke vær redd

Theodin:
*hever øyenbrynet imponert*
*nikker sakte*
*presser lippene sammen*
- Vi må ta eliksiren her.

Noira:
- Kraftige..? Men du kjenner noe?
*skvetter i det han tar på henne*
*stivner til i sjokk og skrekk*
*kjenner vibrasjonen i luften*

Astro:
- Javel..
*senker blikket*
*sier ikke mot han*

Alexander:
*skvetter han også*
*trekker hånden fort til seg*
- Han er sønnen min. Klart jeg kjenner noe
- Hadde du spurt Theo eller Angela, hadde de nok sagt nei, selv uten eliksiren
*ser alvorlig på henne*

Theodin:
- Jeg beklager..
*kjenner det knyter seg i magen*
- Det er det eller bli forfulgt.

Noira:
*blir likblek*
- Kjente du det også?
*hvisker*
*kjenner hun kaldsvetter*
- Den har sluttet å virke på Sophia og

Angela:
*lager kveldsmat til dem på kjøkkenet*
*ser at både barna og Theodin er lei seg*
- Mat på kjøkkenet, Theo..!

Alexander:
*svelger litt*
- Morten klarer vel å fikse det?
*smiler litt strammere enn tenkt*
- Han er en smart fyr.

Theodin:
*smiler kjapt mot dem*
- Kom..
*trekker dem med seg*

Noira:
- Dette skulle jo ikke skje!
*kjenner seg lettere panisk*
- Du må ikke gå fra meg nå!!!

Angela:
*setter frem jus og pålegg*
*smiler lett mot barna*
- Her..
- Spis
*setter seg ned selv*
- Du og
*smiler svakt mot Theodin*

Alexander:
- Noira..
*men kan ikke gå fra henne når hun ber slik*
- Jeg lovet å trene Nathan og deg
- Jeg skal gjøre det

Theodin:
*smiler spakt tilbake*
- Rae sovnet kjapt?

Noira:
*skjelver der hun står*
- Hva om noe skjer mens du er borte?!

Angela:
- Ja
*smiler lettet*
*heller opp te til dem*
- Vi får se hvor lenge det varer..

Alexander:
- Noira..
*holder på å strekke ut armen mot henne, men stopper seg selv*
- Jeg er jo aldri så langt unna
*ser hun ikke er overbevist*

Theodin:
*smiler kjapt*
- Mm..
*spiser noe mer taus*
*kjenner seg svært tankefull*

Noira:
- Hva om jeg skader ham?!
- Eller Jason?!
*kjenner hvor tung sønnen er i armene*
*skjelver der hun står*
- Kan du ta ham værsåsnill!!

Angela:
*sender Astro og Lila inn i stuen etterpå*
*lener seg tilbake i stolen*
*biter seg i neglen*
- Hva tenker du på?

Alexander:
*løfter Nathan opp og inntil seg*
*stryker ham over ryggen og ser bekymret på Noira*
- Vi kan starte i morgen.
- Du kommer ikke til å skade dem

Theodin:
*sukker tungt*
- Alt og ingenting.. For en kaotisk dag.
*snur blikket mot henne*
- Ikke minst for deg.

Noira:
- Men tenk om...
*legger armene om seg selv*
*presser lippene sammen*

Angela:
- Ja ja…
*viker med blikket*
- Det er kaotisk for alle

Alexander:
*ser lenge på henne*
- Hva vil du da?

Theodin:
*rynker pannen*
- Vil du ikke snakke om det?

Noira:
- Begynn å tren meg nå!
*ser desperat på ham*
- Bli her, flytt inn!!

Angela:
- Vet ikke. Hva skal jeg si da..
*ser ned på hendene sine*
- Det er vanskelig. Du har det også vanskelig
*trekker på skuldrene*

Alexander:
*ser lenge på henne og rynker brynene*
- Nei.
*tror han aldri har sagt nei til noe hun har bedt om før*
- Jeg kan ikke… flytte inn..?!
- Be Morten fikse eliksiren!

Theodin:
*begynner å flire*
*reiser seg og legger hendene til kinnene hennes*
*kysser henne mykt*
- Jeg elsker deg

Noira:
- Han får ikke til å fikset den forbannede eliksiren!!!
*knytter hendene sammen*
- Da hadde den jo funket!!
*kjenner det gnistrer i fingrene*
- Kan du ha Nathan?!
- Pappa kan ta Jason, så kan jeg... Jeg...jeg..
*legger hendene til brystet*
*kjenner panikken tar helt overhånd*
"Pust!! Pust!! 6"

Angela:
- Hva er det du flirer for?
*men kjenner hun mykner litt i kantene*
*lener kinnet mot hånden hans*

Alexander:
- Noira, ro deg ned..!
*hører Nathan begynner å våkne*
*advarer henne før han legger en hånd til armen hennes*
*stryker henne over den og ser alvorlig på henne*
- Ro deg ned! Jeg skal hjelpe deg har jeg jo sagt.. Noira..

Theodin:
- Fordi jeg elsker deg
*kysser henne igjen*
- Og jeg har studert den rumpa di godt de siste dagene..
*smiler lurt*
- Det gledes av synet.

Noira:
*ser Nathan våkner til liv*
" Han må merke kreftene mine han og"
*blir bare mer panisk*
*trekker seg mer bort fra dem mens hun gisper*
" Pust, pust, pust!!"

Angela:
*himler litt med øynene*
*strekker seg opp etter nok et kyss*
- Er du ute etter å distrahere meg?

Alexander:
*går ikke etter*
*men ser rådvilt på henne*
- Pust! Dypt ned i lungene
*forsøker å demonstrere*
*ser bedende på henne*
*hører Nathans gråting øker*
- Noira.. Pust
- Kom hit

Theodin:
- Jeg skal i buksa på deg søta
*flirer og kysser henne*
*trekker henne inntil seg*

Noira:
*kjenner seg lett, ør og at ting lysner rundt henne*
*kjenner fingrene stikker som nåler*
*lukker øynene og prøver å roe ned pusten*
" Pust, pust, pust!!"
*ser Nathan snur seg skremt og strekker seg mot henne*
" Pust for ungene"
*klarer tilslutt å roe ned pusten såpass at fargene kommer tilbake*
- Det går bra Nathan..
*gisper så etter luft*
- Faen.
*legger hendene mot knærna*

Angela:
*ler lavt mot øret hans etter kyssene*
- Dust…
*biter ham lett i øreflippen*

Alexander:
*ser Morten dukker opp i døråpningen*
*svelger*
- Noira, hun..

Morten:
*legger armen om kjæresten*
- Noira, hva er dette?
*støtter henne opp stående*