Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Hun har tilgitt deg
*smiler svakt*
*kan ikke se for seg noe annet*
- Jeg vet jo at du ikke er sånn

Ather:
*smiler spakt*
- Mamma er på sankt mungo nå.
*kremter*

Angela:
- Åja. Å.
*kjenner hun blir kald*
*og siger litt sammen*
*trekker pusten dypt og lener seg mot veggen*

Ather:
*kommer sakte mot henne*
- Hei..
- Det går bra..
*trekker henne mot seg*

Angela:
*føler seg helt lett i hodet*
*siger mer sammen*
*ser bekymret på ham*
- Det gikk fort

Ather:
- Det er alt for sent..
*hvisker stille*
*sukker tungt*
- Jeg skulle gjort det for lenge siden

Angela:
*svelger hardt*
- Det er vanskelig, når du er glad i noen
*senker blikket*
- Hva skal du si til Alva og de andre?

Ather:
*er stille en stund*
- Sannheten.
*klemmer henne tettere inntil seg*

Angela:
*tenker litt*
*ser på farens ansikt, og regner på antall barn og senger*
- Trenger du litt tid, så kan de sikkert sove hos meg og Theodin
- Han sier garantert ja. Alex er jo også der..

Ather:
- Nei.
*innser han svarer så kjapt at hun må bli fornærmet*
- Jeg tar dem med hjem.. Det er det beste.
- Og dere har sannelig nok hva?
*ser med et gjennomborende blikk på henne*

Angela:
- Okei.
*legger armene om seg*
*kjenner hun får vondt i magen av å tenke på dem*
*savner dem fælt*
*nikker*
- Jo, vi har jo det..
*unngår blikket hans*

Ather:
*ser sårt på henne*
- Gela..
- Hva skjer..?

Angela:
*vet ikke om hun tør å si det*
*trekker bare på skuldrene*
- Vi klarer oss fint, tror jeg
- Astro og Lila ser ut til å like oss..

Ather:
*sier ingenting men prøver å holde blikket hennes*
- Og..?

Angela:
- Jeg er fanget.
*smiler trist*
- Det var ikke dette jeg ville

Ather:
- Fanget..?
*ser forskende på henne*

Angela:
- Det høres så stygt ut
*vrir seg litt*
*kjenner hun angrer med en gang på at hun har sagt det*
- Og jeg elsker Theodin og Rae, altså. Mer enn noe!
- Men jeg er bare 19..!

Ather:
*smiler spakt*
- Du har ofret mye.. Men fått mye

Angela:
- Ja
*smiler fort og sier ikke noe mer om det*
*klemmer om seg selv, og ser seg rundt i huset*
*ser kofferten*
- Er det mammas?

Ather:
*sukker stille*
- Ja..
*ser tamt på kofferten*
- Jeg får vel ta med noen av tingene hennes.

Angela:
- Mm. Ja.
*biter seg i leppa*
*svelger*
*er stille en stund*
- Hun får hjelp

Ather:
- La oss håpe det..
*mumler*
- Av noen mer dugelige enn meg..

Angela:
- Du gjør ditt beste
- Men du er jo ikke en profesjonell
*ser trist på ham*
- Det er ikke din feil at hun er sånn

Ather:
*smiler anspent*
- Nei..
*drar hendene over ansiktet*
- Det sa Morten og Lewis og..

Angela:
*rynker brynene*
- Eh.. Javel, har du snakket med de?