Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Du dro henne bort fra ungene uten varsel
*ser hardt på ham*
- Skaff henne hjelp her hjemme da!

Angela:
- Hm..
*tar sats*
*stryker neglene langs siden hans*
- At hun ikke skulle fått meg

Lewis:
- Det er farlig.
- Kreftene hennes kan trigge Nathan.
*ser kort på neglene sine*
- Det ordner seg.
*ser kort på ham*
*hever øyenbrynet*

Theodin:
*blir veldig stille*
*legger hånda om kinnet hennes*
- Uten deg hadde livet ikke verdt å leve
*hvisker mot øret hennes*

Morten:
*nøyer seg ikke med det*
- Det ordner seg ikke av seg selv
- Fiks det!!
*tordner*

Angela:
*kniper øynene hardt igjen*
*klemmer enda hardere om ham*
- Theo…
*hvisker og kjenner hun begynner å gråte*

Lewis:
- Vi snakkes når du har roet deg.
*smiler syrlig*
*kaster glasset sitt i peisen*
*fnyser irritert*

Theodin:
*holder henne inntil seg og lar henne gråte*
*stryker hånda sakte igjennom håret hennes*

Morten:
*freser*
*prøver å kontakte Therana og Abraxas etterpå*

Angela:
*lar gråten slippe løs*
*gråter sårt inntil ham*

Therana:
*snur seg forvirret mot peisen*
- Hva.. Åå Morten..!
*ser overrasket på ham*
- Er alt i orden?

Theodin:
*får lyst å gråte med henne*
*forarger seg over at hun fikk høre Sinas kommentar*

Morten:
- Nei! Noira ble tvangshentet på ordre fra Lewis
- St. Mungo
*ser hardt på dem*

Angela:
- Det gjør vondt at jeg har tenkt det samme om Rae
*nærmest hulker*

Therana:
*stivner til*
- Hva?!
*stirrer i peisen*
*kjenner det koker rundt henne*
- Hvorfor?!

Theodin:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
*fortsetter å stryke på henne*
*biter kjeven sammen*
- Mm.

Morten:
- På grunn av kreftene
- Men de kan ikke hjelpe henne noe mer der
*går over til fortvilet*
- Kan du hjelpe henne tror du?

Angela:
- Før hun ble født, men likevel
*kjenner tårene drypper ned fra haken*
- Jeg ville aldri sagt det til henne..!

Therana:
*biter kjeven sammen*
- Jeg drar med en gang.
*reiser seg kjapt og tar kappen om seg*

Theodin:
- Det vet jeg du ikke ville
*hvisker ned til henne*
- Jeg elsker deg

Morten:
*ser takknemlig på henne*
*nikker*
- Skal jeg kontakte Alexander og?

Angela:
*nikker og svelger*
- Elsker.. elsker deg og
- Og Rae
*hvisker*

Therana:
*ser kort mot peisen*
- Gi meg en time før du gjør det.
*skynter seg avgårde*

Theodin:
*klemmer om henne*
*smiler spakt*
- Det er det som betyr noe
*hvisker*

Abraxas:
- Therana
*holder henne litt igjen*
- Vær forsiktig

Angela:
*nikker*
*trøster seg med ordene hans*
*klemmer seg til ham*

Therana:
*nikker kjapt*
- Det skal jeg være.
*forsvinner til sykehuset*

Abraxas:
*faller ikke til ro med det*
*traver frem og tilbake over stuegulvet*
*ser for seg alle slags skrekkscenarioer*

Therana:
*kommer hjem mange timer senere*
*går sakte inn og på kjøkkenet*
*finner seg en mugge med vann og begynner å helle nedpå*
*tørker seg over de salte kinnene*
- Jeg... Orker ikke prate om det..
- Det vil nok ordne seg.
*tømmer det andre glasset*

Abraxas:
- Ana..
*følger henne med blikket*
*strekker ut en hånd og legger den til ryggen hennes*
*skvetter litt, men lar den bli liggende*
- Er hun der enda?

Therana:
*kjenner han skvetter*
*rynker pannen men skjønner fort det må være kreftene hennes han kjenner*
- Ja.
*kjenner tårene begynner å renne ettersom hun drikker*
- Ja hun er der

Abraxas:
*setter seg ned på en stol ved henne*
- Kan noen hjelpe? Kan vi gjøre noe?

Therana:
*setter seg sakte ned*
*vrir på vannglasset*
*kjenner kroppen vil legge seg overende og sove mens hjernen kjører på høygir*
- Hun får hjelp nå.
*svelger sårt*
- Hun.. trenger å prate seg igjennom en del timer med profesjonelle terapeuter..
*legger hodet i hendene*
- Det ble heftig når hun så meg..
*snufser lett*
- Fy faen..
*dytter bort vannglasset*

Abraxas:
- Prate…
*ser forvirret på henne*
- Skal det hjelpe med kreftene?
*rynker brynene*

Therana:
- Ja.
*snur blikket opp mot ham*
- Hvis hodet ikke er med så kan du bare glemme å kontrollere kreftene.
- Frykten sitter i hodet.
*drar hendene stivt over bordet*
- Og det var mye..
*svelger hardt*
- Jeg visste hun slet fysisk med svangerskap og drt hele men dæmen.. Hun har virkelig kraftig fødselsdepresjon.

Abraxas:
*blir stille*
*legger armen om kjæresten*
- Shit.

Therana:
- Det ble så mye..
*rister på hodet*
- Og kreftene spiser det hele opp.. Hun har ikke den minste kontroll.
*biter seg i lippa*
- Godt Alexander har krefter og kan veilede henne

Abraxas:
- Vet han det?
- Var han der?
*stryker henne over armen*