Harry Potter - New and Improved

Therana:
- Nei.. Men han har lovet Noira.
*presser lippene sammen*
- Og at han orker.. Jeg håper båndet deres er sterkt nok.

Abraxas:
- Spørs om han vet hva han har lovet..
*mumler*
*kysser henne i tinningen*
- Fikk Morten komme i det minste?

Therana:
- Nei.
*klemmer om hendene hans*
- Han fikk ikke komme.
*biter kjeven sammen*
- Hun falt sammen i utmattelse.. Jeg var der så lenge jeg fikk.
*hviske sårt*

Abraxas:
- Åh. Noira..
*svelger tungt*
- Stakkars jentunge.
- Vel..
*lener hodet mot hennes*
- Da får hun hjelp

Therana:
*nikker stille*
*klemmer seg inntil ham*
*kjenner seg forferdelig utmattet*
- Jeg vil bare legge meg..
*hvisker*

Abraxas:
- Selvfølgelig
*nikker forståelsesfullt*
- Vil du være alene?

Therana:
- Nei.
*ser sårt på ham*
*lener hodet mot skulderen hans*
- La oss gå opp hva..?

Abraxas:
*hjelper henne opp*
*demper lyset og brer dyna bort*
- Sånn..
*finner frem et vannglass til nattbordet*

Theodin:
*åpner forvirret døra og ser moren utenfor*
- Mm... Morgen..
*grynter*
- Skjer da?
*trer til side*

Therana:
*går inn og forbi sønnen*
- Er dere alle våkne..?

Alexander:
*ser opp fra leken med barna*
*får en dårlig følelse når han ser Theranas ansikt*
*reiser seg*
- Er det Noira?

Therana:
*nikker rolig og kommer inn mot ham*
- Hun er lagt inn på Sankt Mungo.
*ser sønnen brått kvikner til*
- Lewis...ifølge Morten.
*snur blikket tilbake mot Alexander*
- Hun slapp fri kreftene i går.. Jeg klarte ikke kontrollere dem..

Alexander:
*har bare en tanke i hodet*
"Skulle ikke gått fra henne"
*kjenner han blir blek*

Angela:
- Ikke henne og..
*ser sårt på Therana*
*trykker Rae til seg*
- Hva kan vi gjøre?

Therana:
*sukker stille*
- Bare være der når hun kommer ut... Hun er veldig langt nede.
*snur blikket mot Angela*
- Det er ikke bare kreftene men psyken og.. Hun er ikke seg selv og har ikke vært det siden hun ble gravid.. Og isolert.
*legger armene om seg selv*
- Hun spurte etter dere alle tre..
*smiler prøvende*

Angela:
- Virkelig..
*blir tynn i stemmen*
- Hvordan har vi ikke sett det?
- Eller..
"Kanskje vi bare overså det"

Therana:
- Vi har vel alle merket at det var noe men..
*sukker tungt*
- Vi har alle vårt hele tiden..
- Iallefall.. Hun trenger å få kontroll på kreftene.

Angela:
- Alex har allerede tilbudt seg, har jeg skjønt
- Men kanskje vi kan alle tre
*ser spørrende på Therana*
- Hjelpe hverandre..

Therana:
*smiler fort*
- Takk.
- Jeg føler meg så hjelpeløs selv uten kreftene..
*ser ned i gulvet*
- Og hun åpner seg enklere for dere vil jeg tro.
" Dere er ikke en del av problemet"

Angela:
- Klart vi skal hjelpe
- Alex er den eneste med fulle krefter da..
*biter seg i leppa*

Alexander:
- Jeg har allerede lovet henne
- Både henne og Nathan..

Therana:
- Flott.
*løfter blikket*
- Ungene er hos Morten nå.. Det er kanskje best slik for øyeblikket.

Alexander:
*kjenner at han umiddelbart er uenig*
- Hvordan har Nathan det?
- Hvordan er kreftene hans?

Therana:
*kan se på Alexander at han er uenig*
- Kreftene er du kanskje best til å vurdere.
*smiler stramt*

Alexander:
- Jeg kan dra innom ham da
*vet at det ikke blir behagelig*

Therana:
*smiler kjapt*
- Sikkert lurt.
*kremter*
- Det er dessverre en del av å bli voksen..

Alexander:
*snur seg mot Lila*
*setter seg på huk foran henne*
- Jeg kommer tilbake snart
- Går fint å være her med Theodin og Angela litt, hva?
*fikser strikken på fletten hennes*

Lila:
*biter seg i lippen og ser kort på Therana*
- Ja det går fint
*smiler stort*