Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*ser forvirret på henne*
- Jeg lyver jo ikke..!
- Det føles ikke ut som du er på min side når du roter gjennom tingene mine

Terina:
- Sorry men du oppfører deg så rart!
*ser oppgitt på henne*
- Hvis jeg skal brette ut om alt det innerste hos meg så vil jeg jo at du skal gjøre det samme!

Emmeline:
*himler med øynene og setter seg lenger inn på sengen*
- Hva skal jeg si da?
- Det er jo ikke én stor, dramatisk grunn til noe, det bare..
- Det var spennende, det var godt, jeg kjedet meg
*trekker på skuldrene*

Terina:
- Det skjønner jeg.. Helt ærlig!
*trekker på skuldrene*
- Min Daniel..
- Men er du helt sikker på at du klarer deg fint?
- For alt jeg vil er å reise til den fordømmede idioten å kaste meg i armene hans!

Emmeline:
*smiler trist til henne*
- Ja.. Da skjønner du hvordan det er.
*tar hånden hennes*
- Vil du fortelle om det siste møtet med han? Tror ikke du gjorde det..

Terina:
*hører hvordan hun igjen vrir fokuset bort fra seg selv*
- Men jeg gjør ikke det.. Drar..
*sukker tungt*
- Det var egentlig det verste.. Han sa han elsket meg.

Emmeline:
- Shit.
- Hadde dopet snakket tilbake til meg, hadde jeg aldri forlatt det.
*smiler skjevt*

Terina:
- Han sa han ikke kunne stole på meg..Og derfor så er det slutt..
*biter seg i lippa*
- Men han var så god.

Emmeline:
- At han ikke kunne stole på deg?
- Girl...
*flirer svakt*
- Men du kunne stole på han da, eller?

Terina:
- Vel en av oss hadde etterretningstjenesten med seg..
*smiler stramt*

Emmeline:
- Vel...
*tenker litt*
- Godt poeng.
- Han er likevel den o store Daniel Draconiz.
*ser på henne og smiler trist*
- Vel, samme det, la oss ikke snakke om han mer.

Terina:
*smiler sårt*
- Nei..
- Hva med ditt siste møte?

Emmeline:
- Du og Max var vitne til det.
- Et dramatisk farvel
*legger håndflaten til pannen og lener seg tilbake*

Terina:
*smiler spakt*
- Ikke tenk på det.
*flirer svakt*

Emmeline:
*flirer svakt og trekker på skuldrene*
- Det har ikke akkurat vært så mye festing siden det.
- Ikke at jeg blir invitert til noe heller, etter at dere dro stavene deres i ansiktet på sjefen

Terina:
- Hvordan fant du den dritten der?
*sukker oppgitt*
*rister på hodet*

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Vi fant hverandre
*smiler svakt til henne*
- Vel, samme det, tror ikke jeg var noen god dealer uansett..

Terina:
*flirer videre*
- Du.. Som å gi en treåring godtepose
*ler lett*

Emmeline:
- Ja, ikke sant.
*ser flirende på henne*
- Helt idiot!
- Snakk om å ha hjernen sprengt.

Terina:
*begynner å le hjertelig*
- Jeg derimot
*smiler lurt*
- Godt det ikke var omvendt!
- Du hadde ikke hatt med spioner på ligg

Emmeline:
- Ehm, nei, men jeg hadde nok skremt han bort første natten
- Gutter sier jeg snakker for mye. Kan du forstå det?
*ser først oppgitt på henne, før hun begynner å le*

Terina:
- Kjære deg, bruk munnen til noe annet
*flirer lurt*
*fniser lett*

Emmeline:
*ser først litt måpende på henne*
- Ina, æsj!
*men ler høyere*

Terina:
- Jo men serriøst!
- Det er jo sånn en skiller dem fra hverandre.. Får du ikke noe igjen så får de ikke nummeret mitt.
*himler med øynene*

Emmeline:
- Bra test det der.
- Ingen av interesse har spurt etter mitt
*rynker brynene litt*
- Det er vel ikke et godt tegn. Herregud, hva om jeg er et dårlig ligg?