Harry Potter - New and Improved

Noira:
*går opp mot toalettet*
*setter seg ned ved toalettet å kaster opp*
*føler seg utmattet til beinet*

Alexander:
*ser fort på klokken*
"Ikke en time engang.."
*går opp for ham hva for en lang prosess dette vil bli*
*huker seg ned ved siden av henne og rekker henne et vannglass*
- Vi tar en pause.

Noira:
" En pause.."
*vil gråte av hvor motløs hun føler seg*
*nikker stille og drikker grådig fra vannglasset*
*siger ned på gulvet*
*lukker øynene utmattet*

Alexander:
*setter seg ned på rumpa*
- Det er min feil. Unnskyld
*drar en hånd gjennom håret*
- Skulle tatt det roligere.

Noira:
- Alex..
*hvisker forpint*
- Hvor... Hvor lang tid tror du... Det vil ta?

Alexander:
*ser sårt på henne*
*vil ikke lyve, men vil ikke være for ærlig heller*
- Jeg tror det kan gå fort, når du bare har knekt koden.

Noira:
*nikker kort*
*blir stille en veldig lang stund*
- Jeg har ikke år til dette.

Alexander:
*rister på hodet*
- Det vil ikke ta år, tro meg.
*ser rolig på henne*
- Du har det i deg.
- Og det betyr ikke at du ikke kan se guttene innen den tid.

Noira:
- Jeg savner dem så..
*hvisker sårt*
- Jeg har ikke sett Jason ennå..
*blir gråtekvalt*

Alexander:
*svelger tungt*
*vil strekke ut hånden mot henne, men vet ikke om hun er mottakelig*
*ser hun er på gråten*
- Morten kan nok ta ham med hit. Og Nathan. Begge to.

Noira:
- Ja..
*prøver å roe seg av svaret*
*men blir om mulig mer opprørt*
*legger hendene foran ansiktet*

Alexander:
- Noira...
*flytter seg forsiktig nærmere*
*legger en arm om henne og trekker henne til fanget sitt*
*holder om henne enten hun vil eller ikke*
*lukker øynene for å kombinere energiene deres*

Noira:
*kjenner i det energien hans blandes med henne*
*lar ham kjenne på lengselen etter barna, Morten og hamselv*
*kjenner nærværet hans roer henne sakte*

Alexander:
*hviler hodet inntil hennes*
*holder henne til han kjenner hun blir rolig*
*og litt til*
- Du har så mye inni deg. Du kommer til å klare det.
- Dette er din første dag, bare. De er alltid jævlig.

Noira:
*sukker tungt*
- Jeg vet det.. Jeg er bare sliten..
*hvisker*
- Og utolmodig... Morten sier jeg er sykt utolmodig og må jobbe med det..

Alexander:
*blir stille et sekund*
- Morten vet veldig mye. Men akkurat dette kan han ikke så mye om.
- Det tar den tiden det tar.
- Innsats har noe å si så klart, men det blir ikke bedre om man pusher det.

-------

https://hprollespill.catsboard.com/viewtopic.php?t=155