Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Utseende kan bedra
*smiler svakt og lurt*
- Føler du deg ikke gammel?
*ser undrende på ham*

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
- Vet ikke helt hva jeg føler meg som.
*smiler forsiktig*
- Mest sliten, kanskje.

Noira:
- Føler jeg var født sliten..
*smiler forsiktig*
*presser lippene sammen*
- Så.. Hva er planen o mester?
*smiler skjevt*

Alexander:
*flirer svakt*
- Mester?
*går opp for ham at de fortsatt holder hender*
*drar tommelen over håndbaken hennes og slipper den*
- Vel jeg..
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg aner ikke.
*flirer større*
- Vi får finne ut av det sammen.

Noira:
*flirer med*
- Ironisk egentlig..
- I Draconiz var jeg den ivrigste studenten
..jeg har jo lest om kreftene mens dere praktiserte dem... Så jeg burde kunne det.

Alexander:
*smiler litt*
- Det er noe annet å lese om det.
- Så.. Er det noe spesielt du vil lære?
- Hovedsakelig å skjule dem kanskje.

Noira:
- Ikke skrike til andre at de må gå er jo og en fin start..
*skjærer et grimase*

Alexander:
- Ja..
- Jeg må si meg enig i det.
*smiler skjevt*
- Så kontroll, da.

Noira:
- Ja.
*smiler kjapt*
- Men.. Det hjelper vel terapien med og..
*kremter kjapt*

Alexander:
*smiler svakt og nikker*
- Ja, men du kan vel ikke få for mye?
- Dessuten, lurt for deg å vite med tanke på Nathan også.

Noira:
- Neida.
*smiler kjapt*
- Jeg tror de vil skrive meg ut i morgen
*ser forskende på ham*
- Men det må passe for deg.

Alexander:
- Ehm...
*tenker raskt*
*nikker*
- Går sikkert fint.
- Theodin og Angela sa ja til å se etter Lila mens jeg er hos deg.
*smiler fort*

Noira:
*smiler kjapt*
*nikker fort*
- Takk..
*tar hånda hans igjen*
- Du burde ikke stå i dette.. Du burde brukt tiden med å bli kjent med dattern din.

Alexander:
*smiler fort*
*ser ned på hånden hennes*
- Jeg får til begge deler.

Noira:
*smiler spakt*
- Jeg kunne kysset deg, vet du det?
*klemmer om hånda hans*

Alexander:
*håper og håper ikke at hun gjør det*
*rister svakt på hodet*
- Slik du kysset Morten?

Noira:
*sukker stille*
*holder ennå om hånda hans men kjenner det nå gjør vondt verre å holde den*
*slipper den sakte*
- Så... Da begynner vi i morgen.

Alexander:
*nikker stille*
*vet ikke om han er skuffet eller lettet*
- Ja.
*svelger*
- Og Nathan..?

Noira:
- Hva tenker du?
*ser forsiktig på ham*
*undres over hvor vidt forskjellige de er, Alexander og Morten*
*må brøle for å få igjennom en mening hos Morten men tørr knapt si noe til Alexander, redd han ikke skal si sin mening*

Alexander:
*vil ikke gjøre vondt verre med henne*
*vil ikke såre henne mer, eller bli såret selv*
- Vi bør kanskje starte uten ham.
- Jeg tror Morten kanskje kan ha ham..?
*ser spørrende på henne*
- Og, at vi bør holde ting.. vennskapelig

Noira:
*nikker rolig*
- Ok.
*smiler kjapt*
*formler med hendene*

Alexander:
*trekker pusten*
*ser ned på de urolige hendene hennes*
- For du vet jo hva jeg føler for deg
- Men jeg kan ikke tenke på det hvis jeg skal være med deg hver dag

Noira:
*løfter blikket mot ham*
- Er det ikke bedre at det får utløp liksom?

Alexander:
- Sånn som dette?
- Mens du er sammen med en annen?
*ser forvirret på henne*
- Nei.

Noira:
*smiler stramt*
- Ok.
*trekker på skuldrene*
- Jeg bare spør!