Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Noira...
*ser lenge på henne*
- Noira.
*tar et skritt mot henne*
*hører døren går opp, og irriterer ham når han ser hvem det er*
- Gi oss et sekund

Alexander:
- Jeg tror ikke det er så lurt.
*ser kort på Morten*
*vil virkelig ikke være den som kaster ham ut, men ser han blir nødt*

Noira:
*kjenner hun er i ferd med å glippe det helt*
- GÅ!!!!
*ser lynfrustert på Morten*
*kjenner håndflatene vibrerer*
*setter seg ned på huk og smeller hendene i gulvet*

Alexander:
*ser han tar til vettet til slutt*
*siger ned på huk foran henne*
- Du klarte deg lenge.
*legger hendene til hennes og forsøker å roe henne ned*

Noira:
*kjenner tårene triller*
- Ja.
*svelger bort gråten*
- Ja det gjorde jeg.
*skjelver i stemmen*
- Kan du bare holde meg..?
*hvisker*

Alexander:
*nikker*
*legger armen om henne*
*setter seg ned på gulvet i samme bevegelse og trekker henne til seg*
- Du er sterk..

Noira:
- Ja..
- Visst faen er jeg det..
*prøver å puste rolig*
*lar ham ta fullstendig kontroll over kreftene hennes*
*føler hun flyter i et kar med varmt vann der hun sitter med ham*

Alexander:
*smiler av kommentaren hennes*
*holder henne inntil seg*
*kan føle at hun sakte roer seg*
*nyter følelsen*
- Hva skjedde..?

Noira:
- Han er så jævla påståelig..
*lener bakhodet mot skulderen hans*
*nyter varmen fra ham*
- Fy faen..
*ler lett*
- Unnskyld språket.. Bedre det lyner der enn i hendene mine..

Alexander:
*smiler spakt*
*nikker stille*
*slipper henne sakte etterhvert*
- Påståelig om hva?

Noira:
- Alt..
*svelger stille*
- Hun som la meg inn.. Helga.. Assistenten hans.. Jeg synes hun er en bitch.. Hater at hun går rundt i huset..
-" Greit så er hun en bitch men den beste i det hun gjør"...
*puster sakte ut*
- Jeg sa jeg hadde følelser for deg..

Alexander:
*ser lenge på henne*
*nikker stille*
*aner ikke hva han skal si*
*kremter litt*
- Ja, javel...?

Noira:
- Men det var bare kreftene som talte..
*ser rolig på ham*
- Uansett..
*sukker stille*
- Unnskyld.

Alexander:
- For hva?
*smiler fort til henne*
- Du har ikke noe å si unnskyld for.

Noira:
- Jo... Mye..
*ser sårt på ham*
*smiler fort*

Alexander:
*smiler fort og trekker på skuldrene*
- Det er ikke så farlig.
- Virkelig..

Noira:
- Takk iallefall!
*smiler varmere*
- Du har jo mer enn nok selv.

Alexander:
*trekker på skuldrene*
*smiler fort*
*kjenner spørsmålet brenner på tungen*
*vet han ikke får sove i natt om han ikke spør*
- Så, er det bare kreftene?

Noira:
*ser sårt på ham*
- Nei.
*rødmer*

Alexander:
*blir rød han og*
*vet ikke hva han skal si*
"Hun er innlagt på grunn av deg!!"
- Vi burde kanskje ikke sitte på gulvet..

Noira:
*rødmer med*
- Hva da?
*begynner å flire*
- Redd for blærekatar?

Alexander:
*flirer prøvende*
- Nei..
- Eller, jo, kanskje når du sier det
*smiler svakt og reiser seg opp*
*rekker henne hånda*

Noira:
*reiser seg rolig med ham*
*men slipper ikke hånda hans med det første*
- Uff å bli gammel..

Alexander:
*svelger tørt og smiler svakt*
- Gammel..
*rister litt på hodet*
*klemmer om hånden hennes*
- Du føler deg vel ikke gammel?

Noira:
- Jo..
*blir mer alvorlig*
- Tro meg.. Ta å fød to barn.. Du blir 20 år eldre på noen år.

Alexander:
- Vel, du er ikke gammel.
- Og du ser ikke gammel ut heller.
*smiler prøvende*
*syns hun ser nydelig ut*