Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser lenge på henne*
*kjenner rommet bakerst i hjernen hvor han har låst Silja og barnet inn i blir åpnet*
*skimter ansiktene deres*
- Ja.
*ser de forsvinner langt inn i mørket igjen*
*føler seg forferdelig*

Noira:
*stivner til is i magen*
*vrir blikket ned i Jason*
*biter kjeven sammen*
*sitter taus lenge*

Alexander:
*kjenner blikket hennes*
*kjenner det vrir seg i magen*
- Uansett...
*kremter*
- Det handler ikke om meg.

Noira:
- Nei..
*hever blikket mot Nathan*
*vet ikke om hun er rørt over lojaliteten hans til henne eller skremt over den*
*biter kjeven sammen*

Alexander:
*stryker Nathan over håret*
- Kanskje moren din kan komme hit og se etter guttene mens dere prater..
*vil virkelig ikke være en del av det*
*men kan ikke forlate henne alene med kreftene heller*
- Hva tror du?

Noira:
- Det var ingen dum ide!
*snur blikket mot peisen*
*legger rolig sønnen fra seg*
*går for å skrive brev til moren*
*ser svaret kommer kjapt*
- Hun kommer.

Alexander:
*nikker*
*kjenner en bølge av takknemlighet mot Therana*
- Når..?

Noira:
*kan forstå han vil dra*
- Hun kunne komme nå...
*men kjenner hun er skuffet*

Alexander:
*smiler spakt og nikker*
*stryker Nathan over håret*
- Hva tegner du?
*bøyer seg ned for å se*

Therana:
*kommer kjapt*
*går rolig inn i leiligheten*
- God dagen..
*smiler varmt mot dem*
- Hei Nathan skatt

Alexander:
*smiler lett til Therana*
- Hei.
*reiser seg fra sofaen*
*ser Nathan er glad for å se mormoren*
*stikker hendene i lommen, og ser over på Noira*
- Så..

Noira:
- Vi sees da?
*smiler forsiktig*
*kremter lett*

Alexander:
*ser etter Nathan*
- Jeg kan bli litt, om jeg får.
- Henge med Nathan..? 
- Savner ham jeg og
*smiler skjevt til henne*

Noira:
- Selvfølgelig.!
*smiler varmt*
- Bare bli så lenge du vil
*blunkee til ham*

Alexander:
*smiler svakt tilbake*
- Takk.
*setter seg ned ved tegnesakene igjen*
*venter på at Nathan skal komme tilbake*

Larissa:
*henger opp Hannahs tegning på kjøleskapet*
*skotter over på Sencario*
- Hvordan føler du deg?

Sencario:
- Meget gammel..
*humrer*
*snur blikket mot kjøleskapet*
- Og stiv

Larissa:
*kommer bort og legger hendene til skuldrene hans*
*kysser kinnet hans mykt og klemmer om dem*
- Ja. Jeg og.
*sukker*
- Håper Ather får slappet av disse dagene..

Sencario:
- Kjenner jeg ham rett er han vel på en fyllehule.. Med vår sånn..
*himler med øynene*

Larissa:
- Vel, det..
*blåser ut luft fra kinnene*
*fortsetter å massere skuldrene hans*
- Han trenger det nok.
- Du skulle sett ham i går, Cario, jeg har aldri sett Ather så trist..!

Sencario:
- Det gjør meg trist..
*klemmer om hendene hennes*
- Men nå er ballen i gang

Larissa:
- Mm.
*bøyer seg frem*
*legger kinnet inntil hans*
- Håper jenta vår fortsatt finnes der inne et sted..

Sencario:
- Det gjør hun.
*klemmer bedre om henne*
*smiler spakt*
- Vi må bare håpe.

Larissa:
- Jeg vil ikke miste en til.
*hvisker stille*

Sencario:
*klemmer hardere om henne*
- Det blir ikke slik Issa.
- Jeg lover deg.
*snur blikket mot henne *

Larissa:
*ser sårt på ham*
- Jeg håper du har rett.
*rister stille på hodet*
- Og at det ikke er for sent.