Harry Potter - New and Improved

Sina:
*smiler svakt og rister på hodet*
- Det forventer jeg heller ikke.
- Hun må ta vare på seg selv, slik jeg tar vare på meg.
*klemmer om hendene sine*
*skjuler hvor vondt hun syns det er*
- Sånn er det.

Noira:
*ser sårt på henne*
- Mamma drikker..
*trekker på skuldrene*
- Og.. Ifølge Terina og Emmeline drikkes det og... Ssex er også veldig viktig.
*biter kjeven sammen*
- Hun funker... Men ikke rist for hardt på henne..

Sina:
*nikker til det Noira sier*
- Hun gjør det hun må for å overleve.
*smiler trist*
- Moren din har vært gjennom mye.. mer enn vi kan tenke oss.

Noira:
- Ja..
*ser ned på hendene sine*
*smiler kjapt*
*sukker tungt*

Sina:
*vet ikke helt hva hun skal si*
*vet Therana og Noira alltid har hatt et litt vanskelig forhold*
*kikker opp mot himmelen*
- Ser ut som det blir grått..
- Vi får trekke inn, Noira.

Noira:
*løfter blikket mot himmelen*
*nikker sakte*
*reiser seg kjapt*
*smiler spakt*

Alexander:
*drar for å se Morten dagen etterpå*
*lurer på om han føler seg like dårlig som det han gjør*
- Takk for at du sa ja.

Morten:
- Det handler om Noira, ikke deg.
*holder Jason på armen*
*ser kort på Alexander*
- Du har rett.. Vi må finne ut av dette.
- Hun har for mange ting å tenke på akkurat nå.
*setter seg rolig ned*

Alexander:
*nikker sakte*
- Ja..
*kremter*
*har en ubehagelig time fremfor seg med planlegging*

Noira:
*ligger i senga å stirrer i taket*
*lukker øynene sakte*
*føler søvnen er i ferd med å ta henne igjen i det det banker på døra*

Morten:
*venter til healeren har sagt at det er greit*
*går inn til henne*
*smiler svakt*
- Hei, Noira.
*ser med rynket panne på ansiktet hennes og den rotete sengen*
- Vekket jeg deg?

Noira:
*spretter opp av senga*
- Neida.
- Hei.
*smiler prøvende*
*tar et skritt mot ham*
- Så godt å se deg

Morten:
- Deg og.
*smiler varmt*
- Barna savner deg.
- Nathan har prøvd å uttrykke det i dette..
*rynker brynene*
- Kunstverket.
*flirer fort og rekker henne en tegning*
- Alexander er utenfor også. Går det greit om han kommer inn?

Noira:
*tar imot tegningen*
*begynner å flire*
- Åååå..
*trykker tegningen til seg*
- Så søtt.
*stivner til og ser spørrende på ham*
- Hæ?

Morten:
*ser hun blir overrasket*
*forventet ikke noe mindre*
- Vi vil bare snakke litt med deg, sammen
- Tenkte det var den enkleste måten å gjøre ting på.

Noira:
*ser forskende på ham*
- Er dere sikre på at jeg er den som sitter på galehuset?
*trekker forsiktig på fliret*
- Okey...
*kjenner den dårlige samvittigheten griper om henne*

Morten:
*smiler spakt av vitsen hennes*
*snur seg og åpner døren, så Alexander også kan komme inn*
*kremter litt for å bryte stillheten*
- Vel..
- Jeg tror vi bare sier det rett ut, hva?

Alexander:
*nikker fort*
*kjenner hendene er klamme*
*setter seg sakte ned*
- Vi har laget en plan for Nathan.
- Funnet noe som passer for oss alle, tror vi.
- Hos meg hver onsdag og annenhver helg.
- Hos Morten annenhver søndag og hver tirsdag.
- Og resten hos deg.
- Og jeg leter etter et sted å bo som er stort nok for meg, Lila og Nathan..

Morten:
- Og en barnepike er ansatt for å være hjemme hos deg, sånn at du kan trene og ha barna samtidig.
- Jason deler vi på sånn det passer seg, men det er jo mest naturlig at han er med deg nå når du ammer.
*smiler svakt*
- Så finner vi mer ut av det senere..

Noira:
*ser fra den ene til den andre*
*synker ned på senga igjen*
*kjenner hun blir tørr i munnen*
*rynker pannen svakt til det de sier*
- Tirsdag hos..
*presser lippene sammen*
- Ok..
*biter seg i underlippa*
- Det.. Det høres bra ut..

Alexander:
- Og jeg skal begynne på Mortens eliksir.
- Små doser, sånn at jeg kan trene deg samtidig.
- Therana skal også hjelpe til, har hun sagt.
*smiler fort*
*klemmer om hendene sine*
- Og..
*skotter fort mot Morten*

Morten:
- Du blir her så lenge som nødvendig.
- For å bli bedre.
- Så står vi klar for å hjelpe deg når du kommer hjem.
- Men vi er ferdig med å krangle om Nathan.. så vet du det.

Noira:
*ser bare på dem som om de kødder*
*venter på at de skal begynne å le og si det hele er tull*
*nikker sakte*
- Nathan er heldig.
*smiler spakt*
- Og jeg...
- Takk

Morten:
*rister lett på hodet*
- Du skal ikke bekymre deg for ungene.
- Det er det minste vi kan gjøre mens du er her og blir bedre.

Alexander:
*nikker seg enig*
- Har du.. andre bekymringer?

Noira:
*klarer ikke holde tilbake et overraskede flir*
- Bekymringer..? Aldri bekymra jeg.
- Trodde dere kjente meg såpass..
*senker blikket*
*rister stille på hodet*

Morten:
- Ja, vel..
*skotter fort på Alexander*
- Klønete formulert.
*mumler*
- Noe vi kan gjøre noe med nå. Eller før du kommer hjem.
- Rent praktisk.

Noira:
*løfter blikket mot Morten*
*sukker stille*
" Det var en spøk.."
*rister forsiktig på hodet*
- At dere snakker sammen... At dere har laget en fordelingsplan
*begynner igjen å flire*
- Jeg kan ikke be om mer
*må holde seg fra å fnise*
- Det var så lite forventa.

Alexander:
- Det er Theodins fortjeneste.
*smiler fort og klemmer om hendene sine*

Morten:
*ser overrasket på fnisingen hennes*
- Vi hadde vel kommet på det selv etterhvert.
*smiler kort*

Noira:
*skulle ønske noen kunne ha filmet situasjonen*
*vet ikke hvem hun skal feste blikket på eller hva hun skal si*
*vet at et fnis til Alex kan oppfattes som flørt eller fornærmelse av Morten, og et alvorlig utrykk mot Alex som kaldt*
- Vel..
*drar hånda igjennom håret*
*kjenner tårene kommer når hun ikke vet hvordan hun skal oppføre seg, hvem hun skal være*
- Takk
*løfter blikker mot dem begge*

Alexander:
*ser noe i uttrykket hennes endrer seg*
- Og Noira..
- Vi er her for deg uansett
- Det viktigste er at du kan komme hjem til guttene
- Ikke tenk på oss, virkelig

Morten:
*sukker av helten Alex*
*men nikker bifallende*
- Han har rett. 
- Tenk på deg selv.