Harry Potter - New and Improved

Terina:
*kommer inn i armskroken hennes*
*klemmer sårt om søsteren*

Karsten:
- Ah søsken..
*smiler fort*
- Kanskje ikke alltid like enkelt..
- Hverken jeg eller du kan sette oss inn i slikt.

Emmeline:
*pakker begge armene om henne*
*hviler hodet over hennes*
*er stille en stund*
- Er han villig til å komme hit for deg, tror du?

Morten:
- Nei.
*sukker*
*tar imot Jason, og legger ham ned i lekegrinden*
- Det virker ikke som det enkleste nei

Terina:
- Komme hit?
*ser sårt på henne*
- Det kan han da umulig..
*sukker stille*

Karsten:
*smiler kjapt*
- Pen er hun iallefall.. Begge to..
*humrer*
- Spent på Noira

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*stryker henne over håret*
- Om kanskje noen år?
- Hvem vet hva som kan ha endret seg da.

Morten:
*smiler skjevt*
- Jeg skal sende henne et brev etter frokost.
- Vet ikke helt hvordan dagene hennes ser ut.

Terina:
- Han syns det er for tidlig å snakke om fremtiden..
*mumler*
*sukker stille*
- Kan ikke du grille ham?

Karsten:
- Du tar sjansen
*breser med brystkassen*
- Brått blir hun sjarmert

Emmeline:
- Pfft.. for tidlig du liksom.
*nikker til henne*
*smiler lurt*
- Med glede.

Morten:
*ser på ham og flirer litt*
*rister oppgitt på hodet*
- Skulle ønske det var så enkelt, Karsten!

Terina:
*fniser lett*
- Åå nå angrer jeg nesten på at jeg spurte
*ler nervøst*
- Tenk om vi kunne hatt dobbeldate..!

Karsten:
- Det er så enkelt
*flirer mot ham*
- Kvinner, enkleste vesner på jord...Skjønner ikke hva du stresser med
*har tykt av ironi i stemmen*

Emmeline:
- Pfft, det blir gøy det. For meg iallfall.
*smiler lurt*
- Rooolig nå.
*ser flirende på henne*
- Han skal jo reise over helgen..

Morten:
- Nei, sant.
*himler med øynene*
- Kast inn Draconizkrefter, en gammel kjæreste og to barn i miksen så blir det interessant!

Terina:
*flirer*
- Du skal se han blir litt til
*blunker til henne*
- Eller så må jeg lokke Daniel hit fort!
*smiler matt*
- Tvilsomt det går..

Karsten:
*sukker tungt*
- Nei..
*smiler sårt*
- Misunner deg ikke enda et komplisert forhold.

Emmeline:
*stryker henne gjennom håret*
*kan se at hun er fryktelig lei seg, selv om hun prøver å flire*
- Hvor er han nå da?
- Ute og reiser, eller hjemme?

Morten:
*smiler fort mot ham*
- For sent for det, dessverre.
- Vel..
*skyver barstolen ut*
- Jeg går og skriver til henne jeg da.
- Holder du bare et øye med Jason, så han ikke..
- Ja, han gjør jo ikke så mye men

Terina:
- Hjemme..
*smiler stramt*
*sukker stille*
- Med den forbanna kona..

Karsten:
- Selvfølgelig.
*flirer ned til nevøen*
- Ah du er så liten og kul ass

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*hører bitterheten*
- Hva vet du om henne?

Morten:
*går og skriver til henne*
*spør om hun vil ha besøk i løpet av helgen, og at Karsten er på besøk*

Terina:
- Lite..
*trekker på skuldrene*
- Bare det en ser i avisen..

Noira:
*ser uforstående på brevet*
" Hva faen... Hvem er Karsten?"
*blir fra seg men savner guttene sårt*

Emmeline:
*ser rart ned på henne*
- Har du ikke spurt?

Morten:
*ser ned på svaret*
*sukker og kommer tilbake til fetteren*
- Blir du veldig skuffet om bare jeg og gutta drar?
- Da kan vi dra i kveld, når du uansett har planer
- Så kan jeg introdusere deg en annen dag, før du drar

Terina:
- Jeg vil ikke være hun som er sjalu!
*sukker oppgitt*
- Så nei..
*biter seg i lippa*

Karsten:
- Jaja, selvfølgelig.
*smiler fort mot ham*
- Hadde kanskje jeg ikke ville heller... Når en er innlagt

Emmeline:
- Nei, men..
*biter seg i leppa*
- Du er jo det.
*ser fort på henne og smiler litt*
- Det handler jo bare om å kartlegge fienden
- Finne ut av hvem du konkurrerer mot.

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Ikke vet jeg hva man vil da.
- Men.. Ja.
*smiler fort*
- Vi får si det sånn.

Terina:
- Ja.
*sukker tungt*
- Jeg vet ikke..
- Jeg vet ikke hva som er vanlig.. Vil ikke kjede ham og skremme han bort.

Karsten:
- Ikke stress med det
*blunker til ham*

Emmeline:
- Skal det så lite til?
*sukker*
- Han høres lettskremt ut.

Terina:
*smiler skjevt*
- Jeg vet ikke..
*trekker på skuldrene*
- Jeg blir litt feig

Emmeline:
- Det høres ikke ut som deg.
*ser spørrende på henne*
- Du er den modigste og tøffeste av oss..
- Ikke la han endre det

Terina:
*smiler sårt*
- Nei..
*sukker tungt*
- Jeg vet bare at han ikke synes særlig om henne..

Emmeline:
- Så da kan han vel gå fra henne om han vil.
*ser spørrende på henne*
- Han må jo ofre noe..
- Men det syns jeg virkelig du har gjort lenge nok!

Terina:
*flirer svakt*
- Grill ham værsåsnill..
*fniser *
- Jeg ber ham komme..men ikke i kveld
*smiler lurt*

Emmeline:
- Nei.
*smiler lurt*
- Ikke i kveld! 
*spretter opp fra sofaen*
- Jeg mååå finne klær, og du må hjelpe meg!

Terina:
*fniser og løper med henne*

Noira:
*går nervøst frem og tilbake over gulvet*
*kjenner huden skriker men klør likevel over sårene ved neglene*
*blåser opp kinnene mens hun går*
" Han har ombestemt seg... De kommer ikke.
" "