Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Nei.. Ikke at dere er så ofte hos oss heller.
*snurrer rundt på vinen i glasset*
- Jeg.. tror hun hadde satt stor pris på besøk.
- Eller et brev.

Emmeline:
*smiler og nikker*
- Ja, eller, oppvokst her i det minste.
- Pappa er britisk.
*kjenner hun ikke er keen på å gå lenger innpå det*
- Men andre steder da, så du er bereist?
*smiler lett*
- Misunnelig..

Terina:
*holder inne et sukk*
- Av meg og?
*skjærer en grimase*
- Det ender som regel med at hun gråter..
*kremter*
- Vet jeg er litt skarp i kantene..

Karsten:
- Aha
*smiler varmt*
- Spennende!
- Reise det.. Er en stor opplevelse.
*lener seg bak i stolen*
- Men godt hjemme i lille Køben også, hva Morten?
*flirer*

Morten:
- Et brev da.. Vise litt støtte.
*smiler stramt*
*snur seg mot Karstens stemme*
- Hmm..?
- Joda. Det er fint det.

Emmeline:
*har aldri hørt Morten prate om Danmark*
*men har heller aldri snakket særlig mye med ham*
*lener seg frem og legger albuen på bordet*
- Snakk litt dansk for oss da..!

Terina:
- Klart..
*kjenner at hun overraskende nok får dårlig samvittighet*
*ser over på søsteren som er i full fart med flørtingen*
*smiler spakt*

Karsten:
*flirer over til Morten*
- Du ser ut som du har spist møkk.. Opp med humøret mann!
*ser over på Emmeline*
- Oversatt...
*stopper opp når han ser øynene hennes*
*flirer*
- Jeg kommer ikke over øynene dine... De er sjelens speil

Morten:
*tvinger frem et smil mot fetteren*
- Da har vi snakket om det.
*smiler fort til Terina*
- Mer å drikke?
*vinker etter en kelner*

Emmeline:
*smalner øynene litt*
*men kjenner til sin fortvilelse at hun blir rødere*
- Sjelens speil?
*lener haken i hånda*
- Og hva ser du da?

Terina:
*skjærer et grimase av søsteren og fetteren hans*
- Åå.. Jatakk
*smiler fort*
- Du... Jeg skal ta turen til Noira
- Og være grei..
*nikker sakte*
- Hun er bare veldig annerledes nå enn før
- Vet liksom ikke helt...

Karsten:
- Hmm.
*smalner blikket og holder hennes lenge*
*senker stemmen*
- En riktig skitten pike

Morten:
- Hun er nok det.
- Hun har det ikke enkelt.
*tar imot den nye vinflasken*
- Så støtte fra familien er viktig.
- Og dere er jo familie..
*rynker brynene*
- Dere er jo stesøsken. Det hadde jeg jo glemt.

Emmeline:
*smalner øynene selv*
*legger det ene låret over det andre*
- Og det leser du av bare øynene mine?
- Du skulle bare visst..
*smiler lurt*

Terina:
- Ja vi kjenner henne godt.
" Ikke bare du.."
*smiler svakt*
- Du skulle møtt henne før.
*flirer svakt*
- Du hadde ikke likt henne særlig da
*humrer*
- Hun var dritkul!

Karsten:
*smiler lurt mot henne*
*hever øyenbrynet*
- Meget spennende Emmeline..

Morten:
- Åh?
*smiler svakt av det*
*heller opp vin i alle glassene*
- Hun som alltid har fortalt at hun var en bokorm.

Emmeline:
*skjønner at dette ikke er drømmemannen*
*men enda en som blir blendet av kløft og blonde lokker*
- Noe aner meg at du er lik.

Terina:
- Hun hadde fanklubb blant gutta..
*smiler svakt*
- Jeg var dritmisunnelig.. Hun var så godt likt av alle...
*smiler skjevt*
- Og hun ble så sinna.. Måtte ikke kødde med henne eller noen nær henne.

Karsten:
*flirer svakt mot henne*
- Tjaaa.
*trekker på skuldrene*
*blir mer alvorlig*
- Du ble ikke fornærmet?

Morten:
*smiler svakt av beskrivelsen*
- Hun kan fortsatt bli sint.
- Hvis noen det minste ser feil på guttene..
*rister på hodet*
- Uff, stakkars det mennesket!

Emmeline:
- Fornærmet, nei
- Jeg har hørt verre.
*flirer svakt til ham*
*trekker til seg vinglasset som er blitt fullt igjen*
- Sikker på du ikke er det altså?
- En riktig skitten gutt?

Terina:
- Ser jeg for meg
*smiler fort*
- Godt å høre hun kan bli sint og ikke bare gråte.

Karsten:
*begynner å rødme*
- Tja...Mulig jeg underselger meg nå, men jeg er ganske kjedelig og normal
*flirer fort*

Morten:
- Ja..
*smiler fort*
- Men hun har nok å gråte for.
- Hun har vært gjennom mye.

Emmeline:
- Nei, gi deg.
*smiler og rister på hodet*
*legger en hånd på armen hans*
- Kjedelig tror jeg ikke noe på.
- Men det er ikke noe vondt i å være normal

Terina:
- Ja jeg skjønner det..
*sukker stille*
- Men det har alle andre og.
*trekker på skuldrene*
- Sorry.. Ikke for å snakke henne ned, jeg skjønner hun er syk... Men det er så totalt omvendt av hvordan hun var før.
*ser alvorlig på ham*

Karsten:
*flirer mot henne*
- Godt å høre..
- Føler seg litt i skyggen av de spesielle i familien
*ser kjapt mot Morten*

Morten:
- Alle reagerer på motstand ulikt.
- Det betyr ikke at hennes måte er mindre ekte enn deres.
*ser alvorlig på henne*

Emmeline:
- Hvorfor ikke heller speile seg i glansen?
*ser spørrende på ham*
- Det må da være fordeler med det også.
*smiler varmt*
- Ta det fra en med en kjendissøster..
*ser fort på Terina*

Terina:
- Nei.. Men hun drar jo flere med seg..
*smiler stramt*
- Du.. Og broren min..

Karsten:
*rynker pannen av det hun sier*
- Tja..Ja..
*nikker*
- Er jo en måte å se det på
*smiler skjevt*
- Vil ikke bli kjendis jeg..
*flirer*

Morten:
*ser kort på henne*
- La oss ikke snakke om det.
*smiler svakt*

Emmeline:
*smiler varmere*
*lener seg ubemerket nærmere*
- Hva vil du bli da?

Terina:
- Nei..
*legger glasset til lippene*
- Men kan jeg spørre, er dere sammen?

Karsten:
*smiler skjevt*
*blir rød i kinnene*
- Bonde..
- Besteforeldrene våre har en stor gård.
*nikker mot Morten*
- Jeg er odelsgutt

Morten:
- Eh..
*vil helst unngå hele spørsmålet*
*vet hvor raskt ordene sprer seg innad i Noiras familie*
- Akkurat nå fokuserer vi bare på at Noira skal bli bedre
- Så tar vi det derfra

Emmeline:
- Er du?
*ser fascinert på ham*
- Så du skal ha gris, og kyr og sauer og sånt da?
- Jage rundt på dem og.. klippe av dem ull
*flirer*
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ingenting om bondegårder.

Terina:
*ser sårt på ham*
- Du sier vi..
*smiler skjevt*

Karsten:
*begynner å le høyere*
- Vi dyrker oldtrær til tryllestaver.
*smiler varmt mot henne*
- Har ikke særlig mange dyr

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Det er vanskelig å planlegge.
- Også er det vel til syvende og sist opp til henne.

Emmeline:
- Ååh.
*kjenner hun blir enda dypere rød*
- Som sagt...
- Jeg kan ingenting om gårdsdrift.
*flirer*
- Så du er fra bygda du da..!
- London må være uvant.

Terina:
*smiler skjevt*
- Du elsker henne.. Det er helt tydelig.
*legger hodet på skakke*
- Vi tok litt feil av deg.

Karsten:
*smiler når hun rødmer*
- Jeg er fra København... Er vel en filleby i forhold til London
*ler lett*
- Men veldig uvant

Morten:
*ser fort på henne*
*smiler like raskt*
*aner ikke hva han skal si til det*
- Takk. Tror jeg.

Emmeline:
- Åja.
*biter seg i leppa*
- Jeg kan ingenting om geografi heller.
*begynner å le*
- Men jeg tror jeg vet hvor Danmark er da!

Terina:
*flirer svakt over glasset*
- Så skal vi andre få Alexander over på andre tanker..

Karsten:
*ler med henne*
- Det er det ikke mange som vet!
*smiler varmt*
- Du får bli med en gang!

Morten:
*smiler fort*
- Ja.. Han har det ikke helt enkelt han heller gitt.
*rister litt på hodet*
- Snakket litt med han hin dagen.. Vi forsøkte å fordele Nathan.

Emmeline:
*smiler stort*
- Ja, hallo, du vet at når du sier sånt så tar jeg deg på ordet!
*flirer*