Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Hvis du er fornøyd.. Så hvorfor ikke?
*hever øyenbrynet*
- Jeg blir bare bonde..jeg er super fornøyd!

Emmeline:
- Men det er det du vil
- Da er det annerledes
*ser opp på ham*

Karsten:
- Du har bare ikke funnet det..den tid kommer
*smiler varmt*
- Livet er nå. Ikke vent på det..

Enmeline:
- Er det?
*ser opp på ham*
*smiler skjevt og stopper opp*
- Ok.. Da skal jeg ikke vente
*strekker seg forsiktig opp på tå*

Karsten:
*rødmer i det hun stiller seg på tå*
*legger en arn om henne og trekker henne opp mot seg*
*kysser henne mykt*

Emmeline:
*mister pusten når leppene deres møtes*
*løfter en arm om nakken hans*
*lukker øynene, idet hun hører noen rope noe mot dem*
"Draconizhore"
*kjenner den lette følelsen i kroppen forsvinner*

Karsten:
*hever blikket mot de som roper*
*viser fingeren*
- Kom..
*trekker Emmeline med seg*

Emmeline:
*kaster et blikk over skulderen sin*
*ser stygt på dem bak seg*
- Faen..
*tar hånden hans, og blir fort med*
*føler seg noe overrasket over at han ikke reagerte mer*
"Selvfølgelig vet han det.. Morten må ha sagt det"

Karsten:
- Tullinger..
*mumler*
- Er det mye av dette?
*fnyser*

Emmeline:
*nikker*
- Spesielt sent, når de blir fulle og modige.
*smiler fort opp til ham*
- Det er irriterende, men.. Det er rart hva en blir vandt til.

Karsten:
*fnyser lett*
- Du ser ikke veldig ut som Draconiz.. Du har ikke trekkene
*hever øyenbrynet*
- Er søstera di og familien din så kjent?

Emmeline:
- Nei, jeg ligner mest på pappa sin side.
*smiler svakt*
*skotter opp på ham*
*rynker brynene litt*
- Ja, eller.. 
*trekker fort på skuldrene*
- Litt.

Karsten:
*smiler spakt*
- Synd de skal holde på slik..
*holder tettere om henne*
*smiler varmere*
- Du er så vakker Emmeline..

Emmeline:
*ser mildt opp på ham*
*vet ikke om hun er mest glad eller overrasket over at han ikke spør mer*
- Den pizzaen gikk til hodet på deg.

Karsten:
- Nei ikke den..
*trekker henne kjapt opp til seg*
*kysser henne mykt igjen*

Emmeline:
*vakler på hælene*
*men kjenner han har henne*
*løfter en hånd og legger den om nakken hans*
*treffer leppene hans igjen med et smil*

Karsten:
*flirer fornøyd mellom kyssene*
*holder henne tettere inntil seg*

Emmeline:
*løfter den andre armen opp rundt nakken hans også*
*balanserer på tærne*
*presser kroppen inntil hans*

Karsten:
*løfter henne tett inntil seg*
*smiler mellom kyssene*
- Hmmm

Emmeline:
- Hmm...?
*kjenner hun blir fnisete*
*stryker hånden gjennom håret i nakken hans*
- Vil du.. ta en drink til? Hjemme hos meg?

Karsten:
*smiler varmt*
- Mer enn gjerne..
*holder tett om henne*
- Vis veg

Emmeline:
*smiler bredt når han sier ja*
*slipper seg ned på hælene*
*kjenner armen hans ikke slipper*
- Det er ikke langt å gå.

Karsten:
*smiler varmt*
- Så fint... Kan være en mil for min del..
*hever øyenbrynet*
- Med godt selskap

Emmeline:
*ser flirende opp på ham*
- Så fint.
- Så, Morten venter ikke oppe på deg?
- Vil nødig han skal miste nattesøvnen..

Karsten:
- Morten har to små guttebasser hos seg, så det er ikke jeg som holder ham våken
*flirer svakt*