Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*ser forskende på ham når han kysser den*
*lar ham holde den etterpå*
- Du vet hva de sier om kvinner med små hender..
*hever et bryn*

Terina:
*bare ler ennå høyere*
*rister på hodet av dem*
- Med nærmere ettertanke.. Så kanskje
*flirer til Morten*

Morten:
*flirer tilbake*
- Jeg føler jeg trenger meg på..
*kjenner han begynner å bli segen*
*kikker raskt på klokken*
- Du har nøkkel, Karsten?

Terina:
*flirer*
*lager en gjesp selv*
- Vil hjemover jeg og..
*smiler lurt mot dem*
- Kos dere
*blunker*
*går ut sammen med Morten*

Morten:
*ser fort på Terina*
*smiler litt og rister på hodet*
- Den så jeg ikke komme.

Emmeline:
*ser etter søsteren*
*himler litt med øynene av det lure smilet hennes*
- Uff da.
- Vi gjorde dem visst ukomfortable

Terina:
*flirer og begynner å le*
- Han må være spesiell for å få med Em ut på landet!
*rister på hodet*
*kjenner lengselen etter sin egen drømmeprins stikker i henne*

Karsten:
*ler og ser etter dem*
- Godt å bli kvitt dem hva?
*holder hånda hennes*
- Så Emmeline med de nydelige øynene.. Hvor går man i disse timer i London?

Morten:
*smiler skjevt*
*nikker og stikker hendene i lommene*
- Han er en fin fyr.
- Så hun bør være snill med ham.

Emmeline:
*legger hodet på skakke*
*biter seg i leppa*
- Det spørs hva du vil?

Terina:
*smiler skjevt*
- Godt å høre..
*legger armene om seg selv*
- Du er en fin fyr du også Morten
*blunker til ham*

Karsten:
- Det er du som er guiden
*smiler lurt*
- Vis meg

Morten:
*smiler svakt*
- Du er ikke så gale selv.
- Hverken du eller søsteren din.
- Bare.. tenk på det jeg sa om Noira?

Emmeline:
*hever et bryn og flirer*
- Javel..
*hører magen rumler*
*smiler uskyldig*
- Hva med litt mat?

Terina:
*nikker*
- Jeg skal gjøre det.. Virkelig
*smiler fort*
- Du får ha god tur hjem.

Karsten:
- Mat er alltid et godt sted å begynne
*tar hånda hennes*
- La meg bare betale her
*kysser den*
*går så mot disken*

Morten:
*smiler av svaret hennes*
*håper virkelig hun gjør det*
- Du også.
- God natt.

Emmeline:
*ser etter ham*
*tar sakte på seg kåpen*
*reiser seg på hælene og heiser vesken opp på skulderen*
*går mot utgangen og venter på ham der*

Terina:
- God natt..
*tar seg i et lite sekund å virkelig studere ham*
*smiler svakt for seg selv på veg hjemover*

Karsten:
*stryker hendene nervøst over lårene på veg til henne igjen*
*smiler fort*
- Da var det ordnet..
- La oss spise?
*legger armen om livet hennes*

Emmeline:
*tar seg selv i å synes han ser annerledes ut oppreist*
"Merlin, hvor han er kjekk..!"
- Ja.
*smiler opp til ham når han legger armen om henne*
- Jeg skal vise deg Londons beste pizza!
*drar håret fort bak øret*

Karsten:
*ser ned på henne*
*smiler lurt*
- Pizza er det beste jeg vet
*lar blikket vandre nedover henne*
- Du ser ikke ut så du spiser mye pizza!

Emmeline:
*ser flirende opp på ham*
- Åh, si ikke det!
*går inntil ham nedover gaten*
*hører kvelden er satt i gang, med folk overalt*
- Det er min favoritt også.

Karsten:
*smiler lurt*
- Fersk mozarella..
*humrer lett*

Emmeline:
- Tykk skorpe..
*smiler lurt tilbake*
*leder ham rundt gatehjørnene*
*finner den lille restauranten snart*
- Her..

Karsten:
- Tykk?!
- Ajajaj, mamma mia..
*flirer ned til henne*
- Den må være tynn.
*ser opp på pizzaresturanten*
- Spennende

Emmeline:
- Vi tar et stykke i hånden bare?
*bestiller til dem*
- Så kan vi gå mens vi spiser..
*smiler skjevt til ham*

Karsten:
*smiler lurt*
- Har du en romantisk sti på lur?
*tar imot pizzaen*
- Hå.. Den var deilig!

Emmeline:
- Jeg liker å gå.
*smiler til ham*
- Gjør ikke du?

Karsten:
- Gå er fint
*smiler varmt*
- Iallefall med godt følge.
*blunker til henne*
- Du sa du ikke visste hva du ville... Men hva drømmer du om i fremtiden?

Emmeline:
- Åh..
*svelger ned en bit*
- Dypt spørsmål
*flirer fort, nervøs til ham*
- Jeg vet ikke hva jeg drømmer om, egentlig
- Skulle ønske jeg visste.
- At jeg hadde en lidenskap, som deg

Karsten:
- Jeg håper du ikke har noe i mot at jeg spør
*smiler varmt*
- Som min fremtidige kone så vil jeg vite alt
*flirer og dytter pizzastykke i seg*
- Ja.. Det gjør jo vegen klarere.
- Men det kommer nok.
*smiler spakt*

Emmeline:
*ler av ham*
- Ja..
- Kanskje. Kanskje ikke.
- Kanskje jeg jobber på kafeen livet ut.. hvem vet
*smiler svakt og ser bort*