Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Ok.. Jeg finner på noe.
*kysser henne i håret*
*løfter blikket når han hører Noiras navn*
- Jeg besøker deg i morgen om jeg kan.

Noira:
*biter seg hardt i lippa*
*hever blikket mot behandleren*
*reiser seg sakte*
- Ok..Takk.
*gir ham en siste klem*

Morten:
*lar henne klemme ham så lenge hun vil*
*føler seg helt tom når hun blir med healerne*
*drar lutrygget hjem for å skrive til Therana*

Ather:
*ser det er noe med Morten i det han returnerer*
*rynker pannen*
- Hva... Skjer?
*ser forskede på ham*

Morten:
*har nødig lyst til å plage ham*
*men kjenner det tærer på ham*
"Og han er da Noiras onkel.."
*sender brevet til Therana avgårde*
- Noira er tilbake på St Mungo.

Ather:
*ser spørrende på ham*
*legger fra seg arbeidet*
- Ah?
- Det er såpass..
*ser medfølende på ham*

Morten:
- Ja..
*drar en hånd gjennom håret*
- Tror ikke jeg får gjort mer i dag.
- Går og henger med guttene tenkte jeg..
- Bare dra hjem du også
*smiler fort*

Ather:
- Lurt..
*smiler forsiktig*
- Du vet kona mi er der også? Sina.
- Om du trenger å prate.. Så vet jeg sånn noenlunde hvordan du har det

Morten:
*ser overrasket på ham*
*ikke over at Sina er der, men at han tilbyr seg*
*nikker sakte*
- Takk.
*smiler fort*
- Det er hyggelig av deg.
- Jeg håper det går bedre med Sina.

Ather:
- Sakte på fram..
*smiler skjevt*
- Sakte...
*sukker*
*ser mot vinduet*
- Og hvis min kjære søster skulle finne på å legge skylden på deg for noe.. Så fuck henne, hun er et fullstendig suppehue.
*smiler stramt*

Morten:
- Hun vil ikke ta fullstendig feil.
*smiler kort*
- Jeg burde visst bedre enn å la Alexander trene henne

Ather:
- Vel...
*ser kjapt på ham*
- Noen helt nøytrale burde trene henne... Og det er hverken Alexander eller Therana.
*legger armene i kors*
- Alexander er jo helt på bærtur.
- Og han har enorme krefter.. Jeg har sett hvordan kreftene kan styre andre uten at de er klar over det..
*hever øyenbrynet*
- Ikke se bort ifra at han bruker dem for å holde Noira.

Morten:
- Jeg må innrømme at jeg har tenkt på det før.
- Men Noira har ikke villet høre noe av det.
*sukker irritert*
- Kanskje nå..

Ather:
- Noira er så snill... Hun er smart, men veldig snill..
*smiler sårt*
- Og svak for Alexander... Hun har alltid passa på ham.. Helt fra de var små.
*skifter tyngden til den andre foten*
- Det er nok vanskelig å se noe ondt i andre som er nære.

Morten:
- Absolutt.
*smiler fort*
- Jeg har forståelse for det
- Og det var derfor jeg ikke ville komme for nærme Noira i utgangspunktet
- Men nå er det litt for sent for det..

Ather:
*humrer svakt*
- Ja nå er du en del av galehuset... Om du vil eller ei..
*rister på hodet*
- Godt noen vettuge tør..
*flirer svakt*

Morten:
- Jeg er vel det.
*smiler spakt*
- Takk.
- Vi sees i morgen.

Ather:
*nikker rolig til ham*
- Vi sees... Kos deg med gutta.
*drar hjem til flokken sin*

Angela:
*ser ned på brevet fra Morten*
*skjærer en grimase og rekker det til Theodin*
- Åh, nei.

Theodin:
*kjenner hjertet synker*
*hever øyenbrynet*
- Såpass...
*rynker pannen*
- Ja du sa hun oppførte jeg rart..

Angela:
*svelger hardt*
*legger brevet fra seg*
- Fritt for å ikke si det til Alex.
*smiler stramt*

Theodin:
*skjærer en grimase*
*sukker tungt*
*reiser seg sakte*
- Greit..
*napper brevet med seg*
- Alex..?

Alexander:
*kommer ned fra å ha sagt god natt til Lila*
*ser spørrende på ham, også til brevet*
- Ja?

Theodin:
*rekker ham det taust*
*studere ham mens han leser*

Alexander:
*blir blek*
*rekker ham brevet tilbake når han er ferdig*
*kjenner han begynner å skjelve på hendene*