Harry Potter - New and Improved

Terina:
*stivner til*
- Vent nå litt..!
*setter blikket i ham*
*hører søsteren banker på*
- Ja vi kommer.
*prøver seg på et smil men er ikke i nærheten av å nå det*
- Gi oss noen minutter...

Emmeline:
*ser lenge på søsterens uttrykk*
*skjærer en grimase*
- Sorry..!
*trekker seg ut av døren og lukker den*

Daniel:
*ser kort på Emmeline*
*vender blikket tilbake til Terina når døren går igjen*
- Ina, jeg har mye ansvar som hviler på meg

Terina:
- Ja helt åpenbart...
*blir kjølig*
- Men det blir hun og jeg og.
*smiler kort*
- Så vi skal bare fortsette som før, jeg bo i leiligheten her med henne.. Og du dukker opp en sjelden gang på visit?

Daniel:
*åpner munnen for å si noe, men lukker den igjen*
*ser lenge på henne*
- Det er ikke ideelt.
- Men det er det jeg har å gi
- Jeg skjønner ikke hvorfor du er overrasket, når vi har snakket om dette så mange ganger før

Terina:
- Det du har å gi?
*fnyser lett*
- Fantastisk...
*mumler og setter seg surt opp*

Daniel:
*holder igjen et sukk*
*setter seg opp han med*
- Ina, det er som det er
- Jeg kan ikke forlate alt, akkurat på samme måte som at du ikke kan forlate alt og bli med meg

Terina:
*reiser seg frustrert opp*
- Så alt blir som før?!
*snur seg mot ham*

Daniel:
*forstår ikke hvor dette kommer fra*
*trodde det var underforstått for lenge siden*
- Jeg skjønner ikke hva du forventer.

Terina:
*ser like uforstående tilbake på ham*
- At du er en far.

Daniel:
*rynker brynene*
- Selvfølgelig skal jeg være far.
- Det er jo det jeg vil!
- Det betyr likevel ikke at jeg kan slippe alt, Ina, du forstår jo det.

Terina:
- Nei!
*ser hardt på ham*
- Vi har tydeligvis forskjellige oppfatninger av hva en far er.
*prøver å roe seg ned*
*banner lavt*
*sukker stille*
- Vi.. De har laga frokost.. Skal vi fortsette diskusjonen med mat i magen?

Daniel:
*biter kjeven hardt sammen*
- Nei, jeg vil gjøre dette ferdig med en gang.
*ser alvorlig på henne*
- Du vet hvem jeg er. Du vet hvordan livet mitt er, det har aldri vært noen hemmelighet!

Terina:
*ser uforstående på ham*
- Har ikke du nettopp ledet en stor revolusjon så det skal bli friere å være Draconiz?!

Daniel:
*biter kjeven hardt sammen*
- Skjønner du ikke? 
- Det gjelder ikke for meg! Jeg er Adrians og Rubys sønn, ingenting av det som skjer nå gjelder for meg!
- Jeg er gift med en kvinne jeg misliker, jeg har oppgaver opp til nakken, et helt rike å overse
- Og det er ikke fordi jeg vil det

Terina:
- Så hvorfor gjør du det?!
*ser like uforstående på ham*

Daniel:
*ser at hun overhodet ikke forstår*
*kjenner seg inderlig skuffet*
*hadde trodd at hun av alle skulle gjøre det*
- Fordi det er folket mitt.

Terina:
*blir like skuffet*
- Og det er ikke vi.. Greit.
*legger hånda over magen*
- Vi er vant til å være utstøtte..

Daniel:
*ser skuffet på henne*
- Det er urettferdig sagt.
- Og det vet du ikke er sant.

Terina:
*himler med øynene*
*legger armene i kors og ser bort*
- Jeg forstår at du har ting...men jeg hadde trodd noeskulle endre seg...
*biter kjeven sammen*
- Rettelse.. Jeg håpet..
*snur blikket mot ham*

Daniel:
- Jeg har sagt det hundre ganger
*kommer prøvende mot henne*
- I en ideell verden, hadde jeg vært med deg hvert sekund av dagen
*legger armene rolig om henne*

Terina:
*kjenner tårene kommer truende når han legger armene om henne*
*kjenner gråten blir til hulk*
*klemmer seg hardt inntil ham*

Daniel:
*kjenner igjen følelsen hun slipper ut*
*klemmer henne tett mot brystet sitt*
*kysser henne forsiktig i håret*
- Jeg vet det ikke er nok.. Men alternativet er verre.. Jeg vil ikke være uten deg.

Terina:
*skjelver i armene hans*
*prøver å roe ned gråten*
*lener kinnet mot skulderen hans*
*presser lippene sammen*
- Kan du ikke skille deg..?

Daniel:
*legger hånden mot bakhodet hennes*
*stryker henne over håret*
*mumler*
- Det vil ikke endre noe.
- Jeg ser henne aldri uansett.

Terina:
*lukker øynene og kjenner tårene renner*
*sukker stille*
- Det ville gitt et signal..
*klemmer seg bedre inntil ham*
- Jeg tror ikke jeg kan være så mye alene..
*skjelver i stemmen*
- Jeg blir jo alene mamma..!