Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kommer tilbake med et lite glass*
- Hiv innpå..
*smiler spakt*
- Ga du ham skikkelig juling?

Emmeline:
*svelger raskt ned det hun kommer med*
*setter seg ned inntil veggen*
*setter glasset ned, og ser hun skjelver på hendene*
- Jeg gjorde visst det..
- Herregud, da jeg fant dem i dusjen.. det var så mye blod, Noira

Noira:
*kjenner at hun nesten ikke vil høre det hun forteller*
*rister stille på hodet*
- Stakkars Terina.
*kjenner stemmen brister*

Emmeline:
- Ja..
*kjenner stemmen bryter*
*legger hendene foran ansiktet og gråter mer*
- Herregud, stakkars Terina
- Hun var så glad og stolt..!

Noira:
*tenker på de to små*
*legger armene om seg selv*
- Hun må ha det helt jævlig
*lukker øynene sammen*
- Godt du kom Em.. Han kunne ha drept henne

Emmeline:
- Jeg skulle ikke gått fra henne
*hulker inn i hendene*
- Jeg skulle ikke ha gått
*siger ned på gulvet til hun blir liggende på ryggen og gråte*

Noira:
- Du kan ikke skylde på deg selv Em..
- Dette er Daniels skyld og ingen annen.
*setter seg ned ved siden av henne*
- Og du ga den jævelen skikkelig inn!

Emmeline:
*legger armene over ansiktet*
*nikker gråtende, men kjenner tårene ikke stopper*
- Karsten.. Jeg trenger Karsten..

Noira:
- Selvfølgelig. Jeg kan få..
*ser mot peisen*
*skjærer en liten grimase*
- Få ham hit
*reiser seg kjapt og går mot peisen*
*ser en ukjent skikkelse kommer frem*
*ser kjapt bak på Emmeline*
- Kan du komme? Emmeline trenger deg.

Karsten:
*ser forundret på kvinnen i peisen*
- Em?
*spretter opp*
- Selvfølgelig..
*rynker pannen*
- Kan jeg gå inn nå?
*kaster et nytt pulver i peisen og går rett igjennom til Noira*
- Hva hender?
*snur blikket etter Emmeline*
- Søtnos, ligger du på gulvet?
*rynker pannen bekymret*
*kommer kjapt nærmere*
- Du er full i blod.. Hva skjer?
*legger armene rundt henne*

Emmeline:
*ser nedover seg selv for første gang, og ser Terinas blod klint utover henne*
*klamrer seg til Karsten*
- Terina..
*piper*
- Åh Karsten, du aner ikke..
- Daniel drepte barnet hennes
*legger pannen mot skulderen hans og hikser*

Karsten:
*kjenner hvor panisk hun er i styrken på grepet hennes*
*trekker henne tettere inntil seg*
*svelger hardt og lukker øynene av det hun sier*
- Hvordan går det med henne? Er hun skadet?

Noira:
*tar seg i å ønske noen var der for å holde henne*
*drar håret fort bak øret*
*blir usikker på om hun bør gå ut eller ikke*
*studerer den høyreiste og bredskuldra mannen foran henne*

Emmeline:
*begynner å gråte enda mer*
*men kjenner det er mer kontrollert denne gangen*
- Jeg tror ikke det.. Hun er på sykehuset med Morten og pappa
*skjelver inntil ham*
- Og Daniel..
*hvisker*
- Noe kom over meg, Karsten, og jeg tror jeg virkelig har skadet ham..

Karsten:
- Hadde det vært Morten hadde jeg skadet den personen også.
- Eller deg
*legger hånda til kinnet hennes*
- Gjorde han deg noe?
*stryker bort tårene med tommelen*

Emmeline:
- Nei...
*hvisker og rister på hodet*
*lener kinnet mot hånden hans*
- Nei, jeg er ikke skadet.. Det er Terinas blod.
- Bare i sjokk.. og jeg trengte deg.
*løfter hånden for å tørke det andre kinnet sitt*

Karsten:
- Er det lov å si jeg er glad du trengte meg?
*smiler spakt og varmt*
*kysser henne forsiktig*
- Jeg er så lei meg for Terina. Dette var forferdelig å høre.
*stryker bort tårene hennes*

Emmeline:
*smiler spakt av ham*
*kjenner hvordan kroppen roer seg inntil ham*
- Ja..
*hikser en siste gang*
*legger armene om nakken hans og klemmer ham hardt*
- Takk og pris for Morten, at han kom og tok henne med derfra..

Karsten:
- Da er hun i de beste hender
*smiler varmt*
*klemmer om henne*
- Har du drukket noe..?
- Du burde få i deg litt vann?

Emmeline:
*rister på hodet*
- Jeg burde kanskje også ha vasket meg men..
*svelger hardt*
- Alle klærne mine er hjemme og jeg vil ikke tilbake dit

Morten:
*kommer sliten inn gjennom peisen*
*legger armen om Noira når han ser henne og kysser henne i pannen*
- Hei..

Karsten:
- Vi blir her.
*smiler spakt*
- Du kan få låne en skjorte eller en bukse sikkert.
*stryker henne over pannen*
- Av Noira.. Eller skjorta mi.
*smiler beroligende*

Noira:
*hører det flammer i peisen og snur seg nervøst mot den*
*går kjapt inn i armene hans*
*klemmer hardt om ham*
*presser bort gråten i halsen*
*løfter blikket mot ham*
- Går det bra med deg?

Emmeline:
*smiler spakt opp til ham*
- Du er så god..
*hvisker og klemmer seg inntil ham*
- Takk for at du kom

Morten:
*nikker*
*sukker tungt og kysser pannen hennes*
*klemmer henne godt til seg*
- Ja, det går fint med meg..
- Terina sover, og Abraxas og Alexander er der enda.

Karsten:
- Selvfølgelig.
*klemmer henne inntil seg*
- Jeg hører Morten..
*stryker henne over ryggen*

Noira:
- Herregud..
*hvisker spakt*
*presser gråten bort*
- Hun må være helt knust.

Emmeline:
- Åh..
*kommer seg opp på bena med hans hjelp*
*skyndter seg inn igjen i stuen*
- Hvordan har hun det?

Morten:
*nikker stille*
*ser fort opp når Emmeline kommer inn*
- Hun sover..
*smiler spakt*
- Som jeg nettopp sa til Noira, så er din far og Alexander er der enda, så..
*rynker brynene*
- Karsten?

Karsten:
*smiler kjapt mot Morten*
- Vel.. Din frue ringte.
*klemmer om Emmeline*
- Så da kom jeg
*smiler skjevt*
*tar seg litt i å studere Noira*

Morten:
- Så snilt.
*ser Emmeline er helt skjelven og enda blodig*
*vil ikke dvele for lenge, men ser Karsten ser på Noira*
- Det var jo ikke helt slik jeg så for meg at dere skulle møtes, men..
*smiler fort*
- Noira, dette er fetteren min Karsten
- Og Karsten.. Ja, du har hørt nok om Noira til å vite hvem hun er
*smiler litt varmere*

Karsten:
*smiler kjapt*
- Ja deg har jeg hørt mye om.
*nikker rolig*
*klemmer bedre om Emmeline*

Noira:
*føler seg nesten gransket under blikket hans, selv om det er mildt og hun ser han smiler*
*smiler spakt*
- Uffda.
*senker blikket*
- Vil...vil du låne dusjen Em?
- Jeg har jo klær som har vært dine.