Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*smiler bredt mot Nathan*
*syns han bare blir mer og mer lik på Alexander*
- Hei, storegutt!
*løfter hånden og vinker til ham*
- Har du sovet så godt du?

Noira:
*flirer når Nathan så vidt hever hånda tilbake*
- Ville ikke våkne visst.

Karsten:
- Han der er søt ass..
*smiler skjevt mot Noira*
- Kommer til å bli høy og gitt.
- Du lange gutter du har.
- Du når dem vel knapt til støvlekanten om noen år.

Noira:
" Herregud så du snakker..."
*må smile av kommentaren*
" En hyggelig kommentar iallefall"
- Ja.. De er noen lange lurker.
*kysser sønnens kinn*

Emmeline:
- Ikke rart det, når både Alexander og Morten stanger i taket. 
*flirer fort*
- Da har du ikke sjans, Noira.
*hipser på Jason*

Morten:
*føler han har vært borte i timesvis når han kommer tilbake*
*men ser guttene nettopp har våknet, så vet det ikke kan være lenge*
- Det var to trøtte fjes
*smiler litt og kommer bort mot dem*

Noira:
*hører begge sønnene blir sutrette og strekker seg mot Morten*
*himler med øynene og flirer*
- Pappadalter med stor P..

Karsten:
*smiler stolt av Morten*
- De tilber deg jo.

Emmeline:
*rekker Jason over til Morten*
*blir stående litt og trippe*
- Så..? Hva skjer med han?

Morten:
*ser fort og flirende på Karsten*
- Forventet du noe annet?
*blir mer alvorlig når han ser på Emmeline*
- Han dro hjem nå nettopp. Til tross for anbefalingene, men.. Kanskje for det beste. 
- Han sa vel rundt tretti ganger at han ikke vil ha noe krig, så..

Noira:
*kjenner nervene går i høygir når samtalen går over på Daniel*
*presser lippene hardt sammen*
- Hva skulle han si da?
- Ruby kommer til å tørne!

Morten:
- Det kan så være, men han forsikret oss så mye han kunne om at han kan kontrollere mor sin.
*hipser på guttene*
- Dessuten..
*ser fort på dem*
- Tror jeg kanskje at Ruby er glad for det Daniel gjorde.

Emmeline:
*presser leppene hardere sammen*
- Det tror jeg du kan si med sikkerhet..
*klemmer seg tettere til Karsten*

Noira:
- Dere kjenner henne ikke..
*mumler*

Karsten:
*rynker pannen og ser forskende på Noira*
*klemmer rolig om Emmeline*

Emmeline:
*rynker brynene*
- Og gjør du?
*kjenner hjertet banker hardere*

Noira:
- Jeg vil påstå det ja.
*legger armene i kors*
*smiler stramt*

Karsten:
*rynker pannen*
- Du bodde der nede du ja?
*legger hodet litt på skakke*

Noira:
- Ja.
*blir stivere i stemmen*
- Satt å drakk te med flokken hennes hver dag..
*biter kjeven sammen*

Emmeline:
- Så..
*ser med en litt nervøs latter på henne*
- Bør jeg forvente å få hodet mitt på en påle i nærmeste fremtid da?

Noira:
- Hvis han sier det er deg..
*ser alvorlig på henne*
- Så lever du aldri trygt igjen..

Emmeline:
*kjenner pusten går raskere*
- Mens han drepte Terinas barn og slipper unna med det.
*hører stemmen skjelver*
- Det er ikke rettferdig..

Noira:
- Det driter hun i..
*kjenner det letter trykket i henne når hun ser hvor nervøs Emmeline blir*
- Hun tar hevn.

Karsten:
- Jøss..
*ser over på Morten*
- Gården i Danmark finner de ikke.

Emmeline:
*puster tungt ut*
*prøver å tenke tilbake på kvelden før*
"Angrer jeg?"
*men kjenner et rungende 'nei' i hodet*

Morten:
- Nei..
*løfter brynene litt overrasket mot Karsten*
*ser tilbake på Emmeline som ser ut som hun står i dype tanker*
- Ja, det kunne jo vært noe.

Noira:
- Du har en gård?
*ser kjapt over på Karsten*
- Og den er trygg?
*ser så overrasket på Morten

Morten:
*grubler litt*
- Den må vel være det.
*ser over på Karsten*
*nikker sakte*
*hører tonen til Noira*
- Like sikkert som her, vil jeg tro.

Emmeline:
*begynner å høre etter hva de prater om*
*ser også overrasket på Karsten*
- Du mener det?

Karsten:
- Ja selvfølgelig mener jeg det
*ser skjevt ned på henne*
*ser kort mot Noira*
" Tror hun vil bli kvitt oss"

Emmeline:
*blunker fort*
*blir veldig rørt*
*klemmer hardt om hånden hans*
- Selv om du også er i fare?
- For du vet du blir det..?

Karsten:
- Hvis vi følger logikken til frøken fryd her... Så er jeg vel det uansett?
- Du har jo følelser for meg.
*smiler kjapt*

Noira:
*blir stiv i smilet*
*ser kort på Morten

Emmeline:
*blir litt rød*
- Ja.. Huff..
*svelger tørt*

Morten:
- Ja..
*smiler strammere*
- Du slipper nok ikke unna, Karsten.
*setter Nathan ned på gulvet etterhvert*
*kjenner det er tungt med begge to*

Karsten:
- Jaja.. Sånn ble det da.
*smiler skjevt mot henne*
- Vi får gifte oss da så får du lov å være der ei god stund..

Noira:
*ser fra den ene til den andre*
*hever øyenbrynet*
*overtar ene sønnen*

Morten:
*ser Emmeline trekker på smilebåndet*
- Ja, hvorfor ikke?
*ser alvorlig på dem*

Emmeline:
- Hæ?
*har tullet så mye med det*
*men ser Morten er alvorlig*
- Nei, herregud. 
*kjenner alvoret av situasjonen setter seg litt mer i kroppen hennes*
- Og Terina da? Hvem skal passe på henne?

Noira:
- Du kan jo ikke det du nå..
- Brått tar hun hevn på Terina og.
*smiler stramt*
*hipser på Jason*.

Emmeline:
*kjenner det kniper inni henne av å forlate søsteren*
*trekker pusten*
*smiler fort til dem*
- Tror jeg trenger litt luft jeg.
*drar en hånd over pannen mens hun går mot balkongen*