Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Mmnei.
*smiler stramt*
*går for å kikke ut*
*ser de står i omfavnelse*
*biter kjeven hardt sammen*
- De finner ut av ting.

Daniel:
*stryker Terina over håret*
- La meg fikse opp i løse tråder
- Også er jeg helt din

Terina:
*ser sårt på ham*
*stryker hånda over nakken hans*
- Du er sikker på at.. Du kommer tilbake?

Daniel:
*lover henne det*
- Jeg kommer tilbake til deg.

Terina:
*trekker ham til seg en siste gang og kysser ham*
- Så kom tilbake hingsten.
*hvisker mot lippene hans*

Daniel:
*drar tommelen over kjevebenet hennes*
*smiler svakt når hun sier det*
*drar tilbake gjennom peisen hundre kilo lettere*

Noira:
- Dro han?
*rynker pannen svakt*
*hipser på Nathan*
*setter ham ned og ser han sniker seg bort til Alexander*

Alexander:
*setter seg ned på huk med et smil*
*tar mer enn gledelig imot sønnen*
*later som han er kjempetung å plukke opp*
- Hvor stor du er blitt! Kjempestor og tung jo!
*humrer*

Abraxas:
*går inn i stuen, og ser Terina er alene*
- Terina..?

Noira:
*smiler varmt av hvor like de er*
*kjenner det varmer hjerteroten av hvor flink han er med sønnen*
*hører Jason begynner å geipe tunge og spytte utover*
*flirer svakt mot Morten*
- Guttene har glemt hendelsen..

Terina:
*snur seg med armene i kors*
- Daniel sørger for at de lar oss være nå.
*ser alvorlig på ham*

Morten:
- Takk og pris..
*føler seg fortsatt ganske preget*
- De lå og skrek, men jeg kom meg ikke til dem.
*holder et halvt øye med Alexander og Nathan*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*nikker sakte*
- Og..?
*regner med noe mer har skjedd siden de sto og omfavnet hverandre*

Noira:
*kjenner smilet forsvinner*
- Godt det endte godt.
*stryker Morten over armen før hun legger armen om ham*

Terina:
- Han velger meg.
*ser like bestemt tilbake*

Morten:
- Takk og lov..
*mumler og kysser henne i håret*
- Vi får komme oss hjemover.

Abraxas:
*vet det ikke nytter å krangle eller kverulere*
*men føler seg inderlig frustrert og skuffet, og tror det synes*
- Skal jeg miste begge døtrene mine i løpet av et par dager?

Noira:
- Nei!
*blir meget bestemt i stemmen*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
- Ikke faen.
- De kan jo komme igjen..
- La oss vente på Daniel!
*vet hun aldri vil roe seg i det huset igjen*

Terina:
*legger hodet svakt på skakke*
- Nå er du dramatisk.
- Vi er ikke døde.

Alexander:
*kjenner Nathan legger hodet mot brystkassen hans*
*ser han er trett*
*vil ikke, men sier det likevel*
- Jeg har ekstra soveplass.

Abraxas:
*sukker tungt*
*ser alvorlig på henne*
- Jeg er ikke dramatisk!
- Se hva som har skjedd med dere!

Daniel:
*kommer inn på Carcans kontor*
- Aida har sagt seg enig til å skilles fra meg.
*legger papirene på kontorpulten hans*
- De er signert og klar, og hun kan endelig være sammen med elskeren sin.

Noira:
*kjenner hvordan musklene i Mortens kropp spennes*
- Jeg vil takke ja til det.
- Og guttene blir med!
*løfter blikket mot Morten*
- Alexander er den mest kraftfulle som holder hodet kaldt.

Terina:
*smiler spakt*
- Vi har begge funnet kjærligheten.
*ser alvorlig på ham*

Carcan:
*hever blikket mot stesønnen*
*rynker pannen spakt*
- Å?
*holder blikket på ham*
- Og du med din..?

Morten:
*gnisser tennene sammen*
*lengter i motsetning til Noira hjem*
*kjenner det er irriterende at Alexander skal få redde dagen*
*nikker til slutt*

Alexander:
*smiler spakt*
- Fint.. Så bra.
*nikker stille*
- Får bare sette en ekstra seng inn på Nathans rom, så kan guttene sove sammen der?

Abraxas:
*mumler surt*
*vil fnyse av det ordet*
- Med to hønsehuer..!

Daniel:
*kremter litt*
- Jeg hadde ikke trengt å si det.
- Jeg gjør det likevel, fordi dere fortjener å høre det fra meg.
- Men ja, jeg kommer til å dra bort med Terina.
- Noe jeg står fritt til å gjøre nå.

Noira:
*smiler takknemlig mot Alexander*
- Helt topp.
*stryker Jason over magen*
- Det går seg til.

Terina:
*himler med øynene*
- Uansett..
- Stol på Daniel. Stol på meg!

Carcan:
*ser oppgitt og oppgløtt på ham*
*nikker sakte*
- Ja.
*trykker fingertuppene mot hverandre*
- Det.. Kan du jo.
- Skal du innom din mor og farmor på vegen?

Alexander:
- Så fint.
*smiler fort*
- Lila er hos Theodin og Angela, men jeg sa jeg skulle hente henne.
- Går det bra..? Hun er snill som et lam, som dere vet.

Abraxas:
- Jeg stoler ikke et øre på ham!
- Men jeg har ikke noe annet valgt enn å stole på deg.
*sukker*

Daniel:
*nøler*
- Jeg tror ikke noe godt kommer ut av det.
*trekker frem et brev*
- Dette er til mor. Gir du det til henne?

Noira:
- Ja det går fint.
- Ditt hus og ditt barn.
*smiler kjapt*

Terina:
- Så gjør det
*men kjenner seg meget spent og usikker selv*
*snur seg og ser mot peisen*
- Emmeline bør vite vi kommer..

Carcan:
*holder blikket på ham*
*ser dovent på brevet*
- Det synes jeg du skal gjøre selv.
- Du forlater din post på vakt

Alexander:
*smiler spakt*
*nikker stille*
- Joda..
*stryker Nathan over ryggen*
- Vi kan dra med en gang, kanskje.
- Ser ut som både en og to holder på å sovne.

Abraxas:
- Ja..
*drar hendene frustrert over håret*
*går ut for å ta seg en røyk*

Daniel:
*vet at Carcan vet at de ordene treffer ham*
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg kan ikke balansere det mer.
*tar brevet sitt tilbake*
- Greit. Jeg skal gi det selv.

Noira:
*snur blikket mot Jason*
- Enig.
*løfter blikket mot Morten*
*smiler stramt*

Carcan:
*hever øyenbrynet*
*nikker sakte*
- Vel.
- Lykke til..
*smiler stramt*
- Hell og lykke..

Morten:
*liker ingen aspekter ved dette*
*men blir med dem hjem til Alexander*
*kan ikke noe for at han ser seg rundt når de kommer dit*
*syns det er overraskende koselig*
- Helt nytt?

Alexander:
*nikker fort*
*smiler raskt*
- Ehm, Nathans soverom er bare rett inn gangen og til venstre.
- Navnet hans står på døra..
*vet ikke hvorfor det gjør ham flau, men kjenner han blir rød på ørene*
- Jeg drar og henter Lila enn så lenge

Daniel:
*er usikker på om han mener det*
*men tar det han kan få*
*går for å finne moren*

Noira:
*smiler varmt når han forteller om navneskiltet*
- Gjør det du.
*overtar Nathan forsiktig*
- Du er skikkelig trett hva..?
*smiler varmere mot Alexander*
- Og igjen, takk

Carcan:
*blir sittende en liten stund før han følger i Daniels spor og går for å finne Ruby*

Alexander:
- Selvfølgelig.
*smiler varmt tilbake*
*ser mykt på Nathan*
*ville gjerne ha lagt ham selv, men ser Noira enda er skjelven*
*drar for å hente hjem Lila*

Ruby:
*står og skriker til Daniel*
*river i stykker brevet han kommer med*
- Ditt utakknemlige barn!!
- Du har fått en sjanse til, og nå kaster du den bort!!
- Jeg har gjort alt for deg!

Noira:
*trykker Nathan tett inntil seg*
*åpner døra inn til soverommet hans*
- Sånn..
*hvisker ned til ham*
- Skal vi legge deg hva?
*ser bort på Morten*
- Det står en demontert seng bak i rommet ser jeg.

Carcan:
*kommer kjapt nærmere*
*nikker kort mot døra og ser på Daniel*
*går rolig mot Ruby og legger hendene på armen e hennes*
- La ham gå. Han må lære det den harde vegen

Morten:
*holder Jason inntil seg med den ene hånden*
*fikser sengen ved hjelp av staven*
*får den inntil veggen på den andre siden*
- Nok av leker her iallfall..
*mumler og tråkker over en bamse på veien for å legge ham*

Ruby:
*ser forvirret på ham*
*ser at Daniel virker like upåvirket*
- Du har fått alt på sølvfat, Daniel, hele livet ditt har folk banet vei for deg
- Det er det slutt på nå
*er iskald i tonen*
- Jeg håper Terina elsker deg, for resten av verden kommer til å hate deg
*stirrer rasende på ham*
- Så gå. GÅ!!!
*skriker etter ham og ser han kommer seg ut*