Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Neinei.. Ikke sånn ment
*legger det fort til*
- Men hvem vet.. Angela har jo lyst til å slutte på eliksiren men..
*ser over på Morten*
- Dere har ikke hørt noe mer om det?
*får bare et hoderist til svar*

Daniel:
*kjenner det fortsatt er sårt*
*og flaut*
*klemmer om Terina*

Abraxas:
*smiler varmt når han ser Therana og Sophia er tilbake*
*rufser henne lett i håret*
*kysser Theranas tinning fort*
*ser over på Terina og Daniel*
- Hørt fra Em?

Emmeline:
*flirer lavt*
- Du..
- Om jeg klarer det, så klarer Terina det.
- Hun er faktisk smartere enn meg.

Noira:
*smiler skjevt*
- Fader ass..
*sukker stille*
- På meg virker det jo ikke..
*biter seg i lippa*
- Men... Noe har jeg visst lært likevel.
*smiler skjevt*

Terina:
*hører Daniel blir stille*
*fniser lett*
- Ja.. Vi drar til dem.

Karsten:
*legger seg ned på senga*
- Tviler ikke..men hun virker en smule høy på pæra?
*flirer*

Alexander:
- Ja.. Jeg er imponert
*smiler bredere*
- Håper du tar det til deg!

Abraxas:
- Ok..
*nikker sakte*
- Vel.. Da er dere i det minste sammen.
*sukker og legger armen om Therana*

Emmeline:
- Ey..
*ser flirende på ham*
- Skal du legge deg nå?
- Jeg tenkte vi kunne lage middag til dem jeg..
- Eller, at du kunne..
*smiler søtt*

Noira:
*rødmer svakt*
*nikker stille*
*glemmer nærmest Morten ved siden av*
- Jeg trodde min siste stund var kommet.. Om jeg mista kontroll så gjorde det jo ingenting.. Gir det mening?

Terina:
*sukker oppgitt mot faren*
- Therana, kan du lære pappa litt geografi og overtale ham om at Danmark ikke er på toppen av en levende vulkan omgitt av drager, troll og pesten?
*smiler spakt*
- Det går fint!

Karsten:
*smiler bare lurere*
- Om du er snill pike så..

Alexander:
*nikker til det hun sier*
- Ja, så klart.
- Overlevelsesinstinktet kicket inn.
- Deilig å kjenne på det da.. At du får det til
*smiler varmt til henne*

Morten:
*ser fort på dem*
*kjenner han har lite å bidra med her*

Abraxas:
*ser med smale øyne på henne*
- Jeg vet jo det, Terina.
- Det er likevel langt avgårde.
*sukker*

Emmeline:
*ser på ham der han ligger*
*kjenner det kiler i magen*
*biter seg i fingeren*
- Du lager middag, og jeg fikser dessert?

Noira:
- Ja..
*smiler spakt*
*kjenner hånda til finne Morten men får seg ikke til å sitte slik foran Alexander*
*ser rolig på Lila som ser ut til å ha falt seg inn i sin egen verden*
- Nathan da.. Har han kontroll?
*snur blikket mot Alexander*

Terina:
- Karsten har peis, du har peis!
- Enda en likhet
*fniser*

Karsten:
*studerer henne inngående*
- Byr du på en liten forrett også?
*klapper ved siden av seg*

Alexander:
- Ja... Han klarer seg fint han, syns jeg.
*ser Lila er blitt ferdig med maten*
*reiser seg for å rydde av*
- Lilamor, trenger du hjelp med tannpussen eller går det fint?

Abraxas:
*himler med øynene igjen*
- Ina..
*rister oppgitt på hodet*

Emmeline:
*kryper opp i sengen til ham*
*gir ham et flyktig kyss*
- Hva har du lyst på i dag?

Lila:
- Takk for maten.
*reiser seg rolig og går pent forbi Morten*
- Det går fint pappabjørn
*fniser og løper mot badet*

Noira:
*flirer fort av Lila*
- Hun er så søt.

Therana:
*begynner smått å trekke på fliret*
- Vi tar poenget Ina.
*smiler spakt*
- Men ikke undervurder hva dere to har vært igjennom.
*blir alvorlig*
- Ta tiden til hjelp og snakk sammen.

Karsten:
*strekker seg etter henne og trekker henne over seg*
- Hmm...
*stryker hendene over lårene hennes*
- Meg inni deg.

Alexander:
- Verdens søteste.
- Hun kommer til å fly i taket av glede når hun oppdager at Nathan er her.
- Jeg tror jeg venter med den overraskelsen til i morgen..
*flirer svakt*

Daniel:
*nikker til det Therana sier*
*klemmer hardere om kjæresten*
- Ina er god på å snakke.
*smiler skjevt*
- Så det skal vi sørge for..

Emmeline:
- Er det ditt syn på forrett?
*begynner å le litt*
*stryker hendene over brystet hans*
- Det er jo selve hovedretten det.
*kysser ham mykt igjen*

Noira:
*flirer svakt*
- Han er jo bare herlig
*smiler varmere*
*ser over på Morten*
- Hva var det han sa her en dagen?

Therana:
*trekker svakt på smilebåndet*
*ser fort opp på Abraxas*
- Ordner seg da..?

Karsten:
- Lov å prøve seg?
*flirer opp til henne*
*strekker opp hånda og trekker henne mot seg*
*kysser lippene hennes*

Morten:
- Hmm..?
*kjenner han har sonet ut*
*sitter nesten og glipper med øynene*
- Nathan?
*kveler et gjesp*
- At han skal bli dinosaur når han blir stor?
*humrer litt*

Abraxas:
- Vi får se..
- Dere får dra før jeg ombestemmer meg.
*smiler kort*

Emmeline:
- Det er alltid lov..
*kysser ham lengtende tilbake*
- Nå må vi begrense oss til soverommet da.
*stikker ut underleppen og ser trist på ham*

Noira:
- Ja det var det
*ler lett*
- Er du trett..?
*ser sårt på ham*
*stryker ham over ryggen*

Terina:
*slipper Daniel og går for å gi faren en klem*

Karsten:
- Neh.
- Mitt hus..
*humrer og kysser henne*

Morten:
- Ja, unnskyld.
*gnir seg over øynene*
- En blir utslått av å bli angrepet av Draconiz.

Alexander:
*smiler svakt*
- Jeg skal gå og re opp jeg..
- Så kan dere få legge dere.
*går raskt ut av kjøkkenet og til gjesterommet*
*kjenner han er helt svett i hendene*
*prøver å presse tanken om hvor rart det er at han rer opp senga deres bort mens han gjør det*

Abraxas:
*legger armene om henne*
*klemmer henne hardt tilbake*
- Jenta mi..
*mumler*
- Du kan alltid komme hjem igjen

Emmeline:
*ler lavt mot munnen hans*
*stryker en hånd over kinnet og inn i håret hans*
- Sant nok..
- Husets herre bestemmer.
*ruller hoftene over ham én gang*

Noira:
*legger armene om ham når Alexander går ut*
*hviler hodet på skulderen hans*
*sukker tungt*
- Lurer på hva om blir den nye normalen nå..
*hvisker*
- Med Draconiz.

Terina:
- Takk
*klemmer hardt om ham*
*kjenner tårene truer i øyekroken men presser dem bort*
- Og du må komme ned og se oss da!

Karsten:
*humrer mørkt*
*smiler lurt mot lippene hennes*
*kysser henne tryglende*

Morten:
- Ja.. Si det.
*mumler og kysser henne i håret*
- Det kan vel ingen si for sikkert.

Abraxas:
*smiler spakt*
- Definitivt.
*kjenner han har lite lyst til å slippe jenta si*
*men gjør det likevel til slutt*
*ser over på Daniel*
- Pass på henne. Jeg tror ikke hun trenger det, men gjør det likevel.

Daniel:
*vet godt at han mener det*
*og aner en liten trussel dersom han ikke gjør det*
- Så klart.

Emmeline:
*kjenner det kiler i hele kroppen av å være nær*
*men kjenner også på mageknip ved tanken på å se Daniel*
- Middag..?
*kysser ham igjen før hun løfter seg av*

Noira:
- Nei..
*orker ikke tenke på det nå*
*sukker tungt*
- Men jeg.. Tror jeg trenger pause fra huset..
*løfter blikket mot ham*

Therana:
*gir Terina en god klem*
*smiler spakt mot Daniel*
*slipper henne til slutt*
- Vi sees snart
*klemmer seg inntil Abraxas*

Karsten:
*sukker skuffet*
- Middag ja..
*setter seg sakte opp*
- Har du en meny?

Morten:
*tenkte seg at det kom*
*nikker sakte*
- Kontoret mitt er der. Alt arbeidet, alle eliksirene..
- Det er ikke bare bare å flytte, Noira

Abraxas:
*ser etter dem når de går gjennom peisen med en klump i halsen*
- Faen..
*drar en hånd over øynene*

Emmeline:
- Mmnei.
- Bare vet at vi må ha vin. Masse vin.
- Så kan Daniel forhåpentligvis glemme at jeg torturerte ham sist vi så hverandre..
*mumler*

Noira:
- Nei..
- Men føler du at det er trygt å være der?
*hever øyenbrynet*

Therana:
*ser Sophia går opp trappa*
*rynker pannen og ser etter henne*
- Xas..
*legger armene om den store mannen*

Karsten:
*skjærer en grimase*
- Kanskje ta det først uten vin..
*Hever øyenbrynet*
- Så det ikke blir verre..

Morten:
- Tenker du at det finnes et tryggere sted?
*ser alvorlig på henne*
- Vi kan få inn vakter.

Abraxas:
*legger ansiktet ned i håret hennes*
*tar seg sammen for å ikke felle noen tårer*
*klemmer henne tett til seg*
- Det er langt vekke..

Emmeline:
- Ja ja..
*sukker og himler med øynene*
*hører lyd nedenunderfra*
- Det er vel dem.
*mumler og trekker hendene nervøst over lårene*

Noira:
*rister stille på hodet*
- De kom inn da jeg åpnet vinduet..
- Vi kan ikke lufttette huset.
*biter kjeven sammen*
- Jeg føler meg ikke trygg

Therana:
- Vet du..
*løfter blikket mot ham*
- Vi avtaler besøk om to dager hva?
*stryker tårene bort*
- Så får du se dem.
*smiler varmt*

Karsten:
*hiver klærna på seg*
*kommer bort til henne og legger armene om henne*
- Du skal ikke skamme deg.

Morten:
*åpner munnen for å si noe*
*men sukker og lukker den*
- Noira..
- Hvis de vil finne oss, så finner de oss uansett. 
- Du kan ikke gå rundt og være redd hele tiden.

Abraxas:
*smiler oppgitt av hvordan han må se ut*
*rister på hodet*
- De vil ikke se sin gamle far de nå.

Emmeline:
*ser sårt opp på ham*
*smiler varmt*
- Du er så god.
*klemmer seg tett til ham*
*føler seg virkelig trygg med ham*
- Elsker deg..

Noira:
*biter kjeven sammen*
" Men jeg er det..."
*snur blikket bort*
- Du forstår ikke.

Therana:
- Åå det tror jeg nok.
*flirer opp mot ham*
- Ikke gråtende kanskje

Karsten:
*klemmer henne tett inntil seg*
- Jeg elsker deg også
*stryker henne over ryggen*

Morten:
- Nei..
*holder inne et sukk*
- Kan vi snakke om dette i morgen når vi er utvilt?

Abraxas:
- Nei..
*flirer tilbake*
- Og det sier du ikke til en sjel..!

Emmeline:
*strekker seg opp på tærne for å gi ham et takknemlig kyss*
*tar hånden hans etterpå*
*går sammen ned trappen*
- Ina?

Noira:
*vet hun ikke kommer til å få sove*
- Mhm..
*tar slitent koppen mellom hendene*
*setter seg ned igjen*

Therana:
*flirer lurt opp mot ham*
- Synes det er fint jeg.
*kysser haka hans*

Terina:
*stryker Daniel over brystkassen*
*ser seg nysgjerrig om*
*hører brått søsteren like bak seg*
- Em.
*smiler varmt og løper de siste skrittene mot henne*
*legger armene godt om henne*

Morten:
*kysser henne i tinningen*
- Jeg går iallfall og legger meg.
- Du burde det du og.. Guttene våkner sikkert snart.
*skyver stolen sin ut og reiser seg*

Abraxas:
- Slutt opp.
*ser kort på henne*
*klemmer henne til seg likevel*

Emmeline:
*klemmer henne som om det er måneder siden sist*
- Hva er det som skjer? Hva er det som har skjedd?
*trekker henne fra seg så hun kan studere henne*

Daniel:
*prøver å se seg litt mer diskré om*
*har aldri vært i et lignende hus før*
*smiler svakt når han ser Terina og Emmeline i omfavnelse*
*ser at Emmeline knapt ser i hans retning, men klandrer henne ikke*