Harry Potter - New and Improved

Noira:
*lukker øynene*
*drar hånda igjennom håret*
- Gå først du..
" Jeg får ikke til å sove uansett.."

Terina:
- Det som skjer er... At Daniel har skilt seg fra kona, sagt morna til familien og har valgt å være min
*kjenner smilet vokser*

Morten:
- Javel..
- Ikke bli for sen.
*klemmer om skulderen hennes på vei ut av kjøkkenet*
*hører på veien at Alexander sier god natt til Lila*

Emmeline:
*ser bare målløst på henne*
*ser til slutt over på Daniel*
- Hæ..?

Daniel:
*smiler svakt når Emmeline endelig ser på ham*
*håper han fremstår rolig nok så hun skjønner at han ikke er sint*
- På tide, tenker jeg.

Noira:
*ser irritert etter ham*
*legger hodet i hendene*
*blåser opp kinnene*
*kjenner tårene er i ferd med å ta henne*

Karsten:
*står rolig i bakgrunnen*
*nikker annerkjennende mot Daniel*
- Jøss..

Alexander:
*hører bevegelse fra gjesterommet, så antar begge har lagt seg*
*går til kjøkkenet for å rydde opp det siste*
*skvetter høyt når han ser noen der inne*
- Åh faen..!
- Unnskyld, jeg trodde dere hadde gått og lagt dere

Daniel:
*smiler fort*
*skjønner ingenting når Emmeline plutselig er om halsen hans*

Emmeline:
- Unnskyld..!
*klemmer ham hardt, men slipper ham like fort*

Noira:
*skvetter like mye*
*tar seg til brystet*
- Herregud..
*flirer oppgitt*
- Vi var på veg..
*smiler strammere*
- Måtte bare.. Puste litt.

Terina:
*veksler et blikk med Karsten*
*smiler spakt*
*legger armene om seg selv*
*ser forskende på Daniel*

Alexander:
- Ja, selvfølgelig..
- Lang dag.
*smiler spakt*
- Tenkte bare jeg skulle rydde litt her, men..
- Jeg kan ta det i morgen så kan du få puste i fred.

Daniel:
- Ikke si det.
*rister lett på hodet*
- Virkelig. Jeg fortjente det, og mer til.
*smiler spakt*
- Jeg er glad Terina har en som deg i hjørnet sitt.. Ingen vil prøve seg mot dere to.

Noira:
- Nei herrefred..
*smiler spakt*
*reiser seg*
*tar Morten og hennes kopp og setter de i vasken*
- Jeg får finne senga.
*ser fort på ham*
- Og tusen takk. Jeg vet jeg freaker ut.. Men jeg får bare ikke roen hjemme nå.

Terina:
- Daniel.. Det er ikke din feil.
*går mot ham og legger armene om ham*

Alexander:
*ser på henne og nikker*
*smiler trist*
- Det forstår jeg.
*kjenner de neste ordene bare renner ut av ham*
- Vel.. Dere må bare bli her litt

Daniel:
*legger armen tilbake om henne*
*kysser henne fort i pannen*
- Det visste jo ikke Emmeline.

Noira:
*holder blikket på ham*
*smiler forsiktig*
- Da hadde jeg blitt gal Alex..
*smiler skjevt*
- Den energien din..
*senker blikket*

Terina:
- Nei men du gir deg ikke å sier det er din feil.
- Det er det ikke.
*kysser haka hans*
*snur blikket mot Emmeline og Karsten*
- Håper vi ikke skaper for mye bry

Karsten:
*smiler skjevt*
- Overhodet ikke

Alexander:
*blir rød og stille*
*kremter fort*
- Det glemte jeg.
- Ja, nei, det går jo ikke..

Emmeline:
- Karsten skulle faktisk til å lage middag.
*legger armen om kjæresten og kneker seg til ham*
*ser opp på ham med et lurt smil*

Noira:
- For du merker det ikke?
*løfter blikket mot ham*
- Jeg blir helt sprø..
- Men det er merkelig nok ikke så ille i dag.
*smiler spakt*

Karsten:
*smiler lurt ned til Emmeline*
- Faktisk.
*flirer*
- Er det noen andre som gjør det?

Alexander:
- Du har brukt kreftene i dag.. fokusert de på noe annet
*drar en klut over kjøkkenbenken for å ha noe å gjøre*
*kan ikke bare stå og se på henne*

Emmeline:
- Neei..
*flirer*
- Jeg kan hjelpe deg. Men det er så langt jeg strekker meg.

Daniel:
*smiler litt av dem*
- Er det noe sted vi kan legge fra oss tingene?

Noira:
- Ah.. Ja..
*smiler kjapt*
*nikker for seg selv*
- Vel.. Jeg får vel prøve å sove.
*stryker ham over ryggen med hånda når hun går forbi*
- Og igjen takk.

Karsten:
*nikker mot trappa*
- Det innerste er vårt soverom. Ellers står dere fritt til å velge

Alexander:
*snur seg når hun tar ham på ryggen*
*må stoppe seg selv fra å gripe etter henne*
- Og Noira?
- Jeg er veldig glad for at du er ok.

Daniel:
- Takk.
*nikker og tar med seg kofferten mot trappen*
*klemmer om Terinas hånd*
*mumler mot øret hennes*
- Husk snorkingen.. La oss finne et rom langt fra deres.

Noira:
*banner innvendig når han snur seg*
*biter seg i underlippa*
*smiler spakt*
*kjenner beina står støpt til gulvet*

Terina:
*begynner å fnise*
- Enig..!
- Dessuten.. Greit med litt privatliv..
*klemmer seg inntil ham*

Alexander:
*ser hun ikke begynner å gå igjen*
"Det er ikke deg hun vil ha, det er bare kreftene..!"
*må minne seg selv på det*
- Jeg var forberedt på å dra ned dit og gi dem juling.
*smiler svakt*
- Jeg tror vi skal være glad jeg slapp å dumme meg ut såpass.

Daniel:
- Ja.. Absolutt.
*smiler lurt til henne*
*dytter opp en av dørene*
*ser seg litt om*
- Koselig her da..

Noira:
- Du hadde tatt dem lett.
*smiler skjevt*
- Når jeg får inn et slag hos Carcan..
*flirer*
- De ville vel ikke bli kvitt deg helt uten grunn..
*klarer å ta et lite skritt*
*sukker frustrert*
- Jeg hater å ikke ha kontroll Alex..
*hvisker frustrert*
- Jeg blir så forbanna på meg selv og alle.
- Unnskyld for at jeg er så sur rundt deg!
- Jeg er ikke sur på deg og vil bare kunne.. Være rundt deg.. Det er ikke noe annet jeg vil..

Terina:
- Må bare vente noen uker da..
*smiler kjapt*
- Her var det bra.
*dumper ned på senga*

Alexander:
*nikker stille*
*vet ikke hva han skal si til det*
- Jeg klarer å styre meg, selv om ikke du kan det.
- Så ikke vær redd for å være rundt meg..
- Jeg stopper deg jeg. 
*smiler svakt*
- Og jeg vet at du ikke er sur. Det er ikke jeg heller.

Daniel:
*går bort til vinduet for å kikke ut*
- Første gang med et rom med en sånn utsikt.
*flirer svakt*

Noira:
- Jo men det er så.. Ubehagelig for alle parter.
- Jeg føler meg som et dyr liksom.
*sukker tungt*
- Men jeg er jo glad i deg.
- Jeg..
*senker stemmen*
- Skulle ønske jeg var mer fri til å ta de valgene jeg vil.. Hadde livet vært litt annerledes..

Terina:
- Første gang med en sånn utsikt
*begynner å le*
- Dette er første gang du er på en gård!

Alexander:
*ser lenge på henne*
*rynker brynene*
- Du er fri til å ta de valgene du vil ta.

Daniel:
*snur seg mot henne*
- Det er litt annerledes fra palasset.
*humrer*
*kommer mot sengen og legger seg ned ved henne*
- Men oi, en god seng!

Noira:
- Uten å ødelegge for guttene?
*rister stille på hodet*
- Uansett..
*senker blikket*
- Jeg.. Får gå nå før Morten får hetta..

Terina:
*fniser mot ham*
- Kan du bli vant med det tror du?

Alexander:
*nikker sakte*
- Du skal leve et langt liv, Noira
- Det er ekstra langt om du ikke skal være lykkelig i tillegg

Daniel:
- Så lenge jeg er med deg.
*legger seg over på siden*
*ser på henne med et flir*
- Men jeg savner hotellene våre.

Noira:
*ser sårt på ham*
*presser lippene sammen og kjenner øynene blir fulle av tårer*
*snur seg og går mot gangen*

Terina:
- Ja...
*stryker ham over kinnene*
- Ting blir veldig annerledes for deg nå.

Alexander:
*ser stille etter henne*
*blir på kjøkkenet en stund*
*vet han har en søvnløs natt foran seg uansett*

Daniel:
*nyter berøringene hennes*
- Ja, det er vel uunngåelig..
- Men vi kan fortsatt bo på hotell, Ina

Noira:
*går ikke mange timene senere frem og tilbake på kjøkkenet*
*vugger på Jason*
- At ikke du bare kan sove hva..?
*mumler*

Terina:
- Og hvem betaler?
*fniser*