Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*knuger henne tettere til seg*
*kan bare forestille seg hvordan hun føler det*
*begynner å gråte selv etterhvert*

Alexander:
- Hører du det, Lila?
*flirer mot datteren*
- Du er et geni!

Karsten:
- Damer, da er det..
*rynker pannen når han ser dem stående og gråte*
- Dessert..
*smiler stramt*
*blir usikker på om han skal avbryte dem*

Lila:
*rødmer bare mer*
*fniser opp mot Jason og Nathan*
- Hvis dere får flere barn kan jeg passe dem også!

Emmeline:
*tørker kinnene sine*
*tørker Terina sine også*
*smiler fort til Karsten og nikker*
- Vi kommer..! Takk.
*ser tilbake på søsteren*
- Hva sier du? Kan litt sukker hjelpe pittelitt?

Alexander:
*ser fort på henne*
- Ja..
*rister oppgitt på hodet*
- Jeg tror ikke det, Lilamor
- Men du har jo Rae også, hun elsker deg jo også

Terina:
*snufser kjapt*
*smiler spakt*
- Det får duge..
*legger armen om henne og går inn etter Karsten*

Noira:
*rødmer svakt*
- Da får pappaen din gå gravid.
*smiler skjevt*

Emmeline:
*kysser henne i tinningen*
*plasserer henne i sofaen og henter en tallerken til henne*
- Sånn!

Daniel:
*ser bekymret på Terina*
*setter seg rolig ned i sofaen ved henne*
*kysser henne bare forsiktig i håret*

Alexander:
*ser på Noira, flirer litt*
*trekker på skuldrene*
- Hvorfor ikke.
- Det hadde jeg gjerne gjort.

Terina:
*smiler spakt mot Daniel*
*lener seg inntil ham*
*lukker øynene utslitt*
*tørker tårene som ikke vil gi seg*

Noira:
*smiler lurt*
- Du hadde virkelig fått angra!
*flirer*
- Det er ikke så koselig som det fremstilles.

Daniel:
*kjenner skulderen hans blir våtere*
*skotter fort på Emmeline og Karsten*
- Jeg tror vi skal legge oss.
*smiler spakt*
- Håper ikke dere synes det er frekt.. Det har vært en lang dag

Alexander:
- Nei, sikkert ikke.
- Men verdt det da?
*nikker mot de små med et smil*

Karsten:
*kan se at hun ikke klarer slutte å gråte*
- Nei for all del.
*smiler kjapt*
*ser mykt på Terina*
- Si ifra hvis dere trenger noe.
*legger armen om Emmeline*

Noira:
*rynker pannen*
*snur blikket mot sønnene*
- Til slutt..
*smiler varmt*

Emmeline:
*sender et kyss til søsteren*
*smiler svakt etter henne*
*trykker i seg kaken etterpå og svelger hardt*

Alexander:
- Ja..
*nikker sakte*
- Skal ikke tvile på hvordan det var for deg altså.

Karsten:
*legger armen om henne*
- Hvordan har du det?
*smiler spakt*

Noira:
- Sorry.. Jeg blir mannevond av å snakke om det..
*smiler fort*
- Det kommer noe fint av det.

Emmeline:
- Glad for å se henne. Trist for at hun har det så vondt.
*smiler trist til Karsten*
- Det er liksom.. Vi er så nære.. Så jeg føler nesten at jeg kan føle det hun føler.

Alexander:
*smiler skjevt*
*nikker*
- Jada.. Jeg skjønner jo det
- Det har jo vært vanskelig for deg..

Karsten:
- Dere er jo tvillinger.
*smiler kjapt*
*klemmer bedre om henne*
- Jeg forstår deg godt..

Noira:
*smiler stramt*
" Og derfor kan det aldri bli oss"
*snur blikket mot Jason*
- Litt vann vennen?
*ser Lila er super kjapp og hjelper med flaska*

Emmeline:
- Du er skjønn.
*smiler spakt*
- Takk for at du tar imot dem så fint.. 
- Du har tatt alt med så sykt fatning

Alexander:
*smiler svakt av Lila*
- Du altså.. 
*ser over på Noira*
- Elsker å hjelpe til.

Karsten:
*smiler rolig*
*klemmer bedre om henne*
- La oss legge oss vi med?

Noira:
- Hun er herlig
*smiler varmere*
*legger hodet svakt på skakke*
*stryker foten forsiktig mot Alexanders*
*smiler lurt*
- Det går finere i dag..
*rynker pannen undrende*
- Det må ha skjedd noe i går

Emmeline:
*nikker*
*bøyer seg opp og gir ham et mykt kyss*
- Jeg kan rydde på kjøkkenet først jeg.

Alexander:
*skvetter litt når hun stryker foten langs hans*
*smiler fort*
- Ja.. Kanskje?
*trekker på det*
- Du fikk sikkert litt utløp for det, sånn som jeg sa i går
- Er ikke sundt å holde det inne 
*smiler skjevt*

Karsten:
- Da tar jeg siste runden ute.
*smiler kjapt og kysser henne igjen*
*reiser seg sakte*
- Å det ble mye kake..

Noira:
- Nei..
*drar hånda igjennom håret*
- Godt det kom noe godt utav det..
*smiler spakt*
- Og Daniel.. Vet du hva som skjedde der?

Emmeline:
*ser på ham med et lite flir*
- Gamlefar..
*hermer etter stemmen hans*
"Åå off, så mye kake..!"

Alexander:
- Ikke alt.
*trekker stille på en skulder*
- Men.. Det ble visst ikke gjort av hans egen vilje.
*smiler stramt*

Karsten:
*smiler lurt bak mot henne*
- Jeg skal jo ha plass til mer..?
*humrer*

Noira:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
- Herregud..
*hvisker sårt*

Emmeline:
*ser flirende på ham*
- Akkurat.
*rister lett på hodet og går mot kjøkkenet*
*rydder og vasker grundig*
*har aldri vært så ryddig som når hun har vært her*
*går sliten opp trappen*
*lytter etter gråt når hun går forbi søsteren og Daniels rom*

Alexander:
- Mm..
*nikker stille*
- Jeg vet det.
*skjærer en grimase*

Terina:
*ligger tett inntil Daniel*
*kjenner sin egen pust varmer pannen hennes*
*ligger å stryker Daniel over armen*

Noira:
*kjenner hun vil spy*
*reiser seg kjapt*
- Sorry..
*går kjapt mot toalettet*

Daniel:
*hviler bare inntil henne*
*vet ikke hva han skal si*
*kysser henne forsiktig på pannen*

Alexander:
*ser etter henne*
*kjenner han må distansere seg til det hele*
*men skjønner reaksjonen hennes*

Terina:
*ligger helt stille til hun til slutt sovner*

Noira:
*kjenner panikken river i henne på det lille badet*
*isolerer det og hyler høyt *

Alexander:
*syns hun er borte en stund*
*men lar henne få litt tid*
*prøver å underholde de tre små*

Daniel:
*blir liggende våken og stirre inn i veggen*
*hører etterhvert lyder fra rommet innerst i gangen*
*og en snorking som overtar etter det*
*føler han har ligget i flere timer før han slukner*

Noira:
*prøver å roe ned panikkanfallet*
*henter frem tanken på Carcan*
*klarer til slutt å roe seg*

Terina:
*åpner sakte øynene mot sola som titter inn*
*stønner svakt*
*krøller seg tettere sammen inntil Daniel*

Alexander:
*ser det begynner å bli lysere ute*
*tar med seg barna ut på den lille hageflekken*
*setter Jason og Nathan ned på teppet*

Daniel:
*sover tungt med halvåpen munn*
*klemmer instinktivt om henne når hun beveger seg*