Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Hun er litt..
*rynker på pannen*
*leter etter ordet*
*ser fort på Noira*
- Spesiell?

Daniel:
*vil ikke trøste henne, vet det er fånyttes*
*holder bare om henne*

Noira:
*smiler strammere*
*skjønner hva han mener men synes ikke det bør tas opp foran ungene*
- Mm..
- Hun er kjempe søt da

Terina:
*klemmer seg tett inntil ham*
*vet har det like ille*

Morten:
- Joda.
- Men er hun..
*ser fort på Noira*
- Har han fått undersøkt henne?

Daniel:
*kysser henne mykt i tinningen*
- La oss bli her en stund..
- Det må være godt for deg å være rundt Emmeline.

Noira:
*ser kort på ham*
*rynker pannen svakt*
- Hva tenker du på?

Terina:
*finner hånda hans*
*klemmer bedre om den*
- Mhm..

Morten:
- Du vet..
*banker knoken lett mot hodet sitt*

Daniel:
*klemmer tilbake om hånden hennes*
*kysser henne i pannen igjen*

Emmeline:
*kikker til stadighet mot trappen*
*biter seg i leppa*
- Håper det går bra med dem der oppe..
*rører i teen sin*

Noira:
- Nå er du slem Morten.
*hever øyenbrynet*
- Hun er bare.. Litt umoden kanskje?

Karsten:
*ser kjapt opp på Emmeline*
*smiler varmt mot henne*
- Du må være verdens beste søster

Morten:
- Slem? Jeg bare spør jeg.
*legger armen om henne*

Emmeline:
*blir rød og rister bestemt på hodet*
- Det er jeg absolutt ikke.
*smiler fort og ser ned i teen*

Noira:
*vrir seg ut av armen hans*
- Er det Karsten jeg er på tur hjem med?

Karsten:
*smiler varmt mot henne*
- De trenger nok bare tid til å.. Bare være.
*blunker*

Morten:
*rynker brynene*
- Men Noira da.
*sukker*
- Hun kommer jo til å tilbringe tid med Nathan, jeg vil jo bare vite litt om henne!

Emmeline:
- Mm. Jada.
*ser fort på Karsten*
- Jeg er vant til at hun trenger meg, jeg.
*smiler svakt*
- Uvant med konkurranse på den fronten.

Noira:
- Jo men å si hun er..
*hermer halvveis etter bevegelsen hans*
- Hun har opplevd en hel masse!
- Ikke rart hvis jenta opptrer rart.
*ser surt på ham*

Karsten:
*smiler skjevt*
- Hun trenger deg nok.
- Bare ikke til å kline.

Morten:
*sukker og sier ikke mer om det*
- Neivel.
*smiler stramt*
- Da lar vi den ligge..

Emmeline:
*smiler av vitsen hans*
- Nei, takk og lov.
*legger haken i hånden og ser på ham*
- Hvordan går det at de er her..?

Noira:
- Du har jo selv sett hva hun har vært igjennom.
- Det er helt normalt å trekke seg tilbake og opptre barnslig når eg har vært utsatt for overgrep!
*hipser på Nathan*
- Hun må jo lære seg å forholde seg til voksne igjen, hun vet ikke hva som forventes av henne..!
*sukker oppgitt*

Karsten:
- De er nå rolige av seg
*smiler rolig*
- Merker du er distrahert

Morten:
*hever hånden*
- Ja, greit, beklager!
- Det var bare et spørsmål, du trenger ikke å ta så på vei
*ser med rynket panne på henne*

Emmeline:
*ser spørrende på ham*
- Åh?
- Det er ikke meningen så fall..
*biter seg i leppa*
- Sorry..

Noira:
*ser surt tilbake på ham*
- Bare et spørsmål..
*nærmer seg trappen hjemme*
*kjenner nervene letter på sommerfugl vingene og blir kniver i magen*

Karsten:
- Helt naturlig
*smiler skjevt*
- Skulle bare mangle..

Morten:
*lar henne gå først*
*men er bare et halvt skritt bak*
*venter på at hun skal åpne døren*

Emmeline:
*ser på ham med stjerner i øynene*
*smiler varmt*
- Du er dejlig 
*flirer like etter det dårlige forsøket på dansk*

Noira:
*ser lenge på dørhåndtaket*
*drar det ned og går inn i gangen*
*biter kjeven sammen og hipser på sønnen*

Helga:
*går rolig igjennom gangen*
*hever blikket mot dem*
*smiler stramt*
- Nytt møte om 20 minutter.
*nikker rolig mot Morten*

Karsten:
*ler høyt og trekker henne mot seg*
- Det var deilig å høre deg si det

Morten:
*sukker tungt, men nikker*
- Greit..
*ser over på Noira*
*legger armen om henne igjen*
- Som du ser er det mye folk her..
- Føles det litt bedre?

Emmeline:
*flirer før hun kysser ham*
*gjør det en ekstra gang også*
- Det kommer seg?

Noira:
*kjenner det å se Helga får det til å klikke*
- Hva har det å si om hele huset er fult av folk?!
- Du bare later som ingenting, som om dette ikke betyr noe som helst!!!
*snur blikket mot ham*
- Det er bare den jævla eliksiren du bryr deg om skal være sikker!!
*freser så tårene triller*

Karsten:
- Overhodet ikke, men jeg skal heller forsøke å lyve
*flirer*
- Du snakker godt dansk

Morten:
*ser på henne med mer alvor*
*rister oppgitt på hodet*
- Om det er det du tror...
*kjenner det provoserer ham*
- Hva tror du egentlig om meg?

Emmeline:
*kaster hodet bakover og ler*
- Åh, du lyver så dårlig også
*fniser og legger hendene om kinnene hans*

Noira:
- Du spyr ut så mye drit at jeg vet da faen..!
*tørker irritert bort en tåre*
*snur blikket mot Nathan og ser han og broren blir stille*
*prøver å roe seg ned igjen*

Karsten:
- Jeg ga det et forsøk hva?
*flirer*
*bøyer seg mot henne og kysser henne*

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
- Javel...
*kjenner det stikker dypere enn han lar vise*
*ser lenge på henne*
- Kanskje du skal dra tilbake til Alexander, om du føler deg så mye tryggere der.

Emmeline:
- Mm..
*fniser mer av kyssene hans*
- Veldig takknemlig for det

Noira:
*møter blikket hans*
- Så kan du kose deg inne med Helga...
*freser surt*
*hipser på Nathan*

Karsten:
- Bra
*humrer*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Skal vi begynne runden?

Morten:
- Dette igjen?
*ser oppriktig irritert på henne*
*senker stemmen*
*kjenner han blir enda mer irritert*
- Hvor mange ganger skal vi gjennom det?
- Vet du.. jeg har ikke tid til dette..
*drar en hånd gjennom håret*

Emmeline:
- Åh.
*stikker ut leppa*
- Javel.
*men kysser ham bare på nytt*

Noira:
- Det er du som begynner..
*freser*
- Nei.. Det har du vel ikke.
*fnyser*
- Gi meg Jason..!
- Jeg drar til mamma..

Morten:
*ser oppgitt på henne*
- Jeg kommer når møtet er ferdig.
*rekker henne Jason noe motvillig*