Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kommer omsider ut igjen*
- Unnskyld.
*snur blikket mot Alexander*
*presser lippene sammen*
*ser Alexander og Lila har full kontroll*
*stanser opp og smiler varmt*
- Her går det fint.

Terina:
*lukker øynene igjen og ligger stille inntil ham*
*sukker stille*

Alexander:
*blar gjennom boken til Lila med henne*
*ser fort opp på Noira*
*smiler svakt og nikker*
- Hvordan går det med deg?

Daniel:
*våkner til i løpet av en times tid*
*myser mot solen*
*skjønner først ikke helt hvor han er, før han kjenner Terina*
- God morgen..

Noira:
- Fått roa meg nå.
*smiler stramt*
*siger ned på bakken til sønnene*

Terina:
- God morgen hingsten..
*klemmer seg inntil ham*
*legger hodet på brystkassen hans*

Alexander:
*ser lenge på henne med et smil*
*kjenner det vokser*
- Du innser hva du har gjort?

Daniel:
- Mm..
*kysser henne i pannen og lukker øynene igjen*
*gjesper stort*
- Sovet godt?

Noira:
*løfter blikket og ser han smiler*
*begynner smått å smile*
- Nei?
*rødmer svakt*

Terina:
- Ikke egentlig..
*smiler spakt*
- Drømt masse.. Men husker ikke hva det var om nå..

Alexander:
*smiler bredt*
- Du roet deg ned og fikk kontroll på egenhånd.
- Noira, det er helt fantastisk!

Daniel:
- Ja.. samme her.
*mumler*
- Våknet et par ganger av den brummingen til professoren i økonomi..

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Jeg visste du var her da..
*rødmer mer*

Terina:
*fniser og klemmer seg inntil ham*
- Vi får våde døren neste gang..
*fniser mer av kommentaren hans*
- Jeg kjente det vibrerte i senga ogsæ

Alexander:
*ser hun rødmer, men og at hun er stolt*
- Men du trengte meg ikke.
- Woooho, hørte dere det eller?
*snur seg mot barna*
- Applaus for mamma!
*klapper Nathans hender sammen*

Daniel:
*humrer og kysser henne i tinningen*
- Og det er ikke den slags vibreringer vi ønsker i senga.
- Får Emmeline virkelig sove der inne?

Noira:
*ser Lila og Jason klapper glad med*
*rødmer kraftigere*
*himler med øynene*
- Jo.. Takk da..

Terina:
- Jeg aner ikke.. Hun er vel så betatt at hun sover igjennom alt
*flirer*
- Jeg får spørre henne

Alexander:
*smiler til henne*
- Det er kjempebra.. det er det virkelig.
*stryker Nathan over krøllene*
- Tipper Morten blir stolt også

Daniel:
- Ja.. Gjør det. Det vil jeg gjerne vite.
*flirer*
*drar fingrene gjennom håret hennes*

Noira:
*rødmer ennå mer*
*smiler svakt*
- Håper det..
*ser ned på ungene*
*løfter Jason opp til seg*
- Hei du
*kysser nesen hans*
- Full i skive du.

Terina:
*fniser svakt*
*blir brått tankefull*
- Men.. Skal du gjemme kofforten?
*rynker brynene*
- Karsten.. Vi må jo stole på ham.. Men..hvem vet?

Alexander:
*smiler svakt*
*ser opp idet terrassedøren går opp, og ser Morten er tilbake*
*smiler fort men vender blikket til Lila relativt raskt*

Morten:
*syns de ser ut som to foreldre med sine tre barn der de sitter*
- Sitter dere her ute?
*prøver å ikke være så stram i masken*
*kommer bort og hilser på gutta*

Daniel:
- Gjemme den hvor da?
*kveler et gjesp*
- Vi bør vel finne ut hva vi vil gjøre først?

Noira:
*kjenner Jason begynner å sprelle før hun hører Morten*
- Var det pappa som kom?
*smiler fort*
*setter Jason ned på gresset så han kan krype mot Morten*

Terina:
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Hva.. Hva kan vi gjøre da?

Morten:
- Ja, hei du..!
*plukker opp Jason med et smi*
*kysser ham over ansiktet før han setter ham på armen*
- Jeg har vært hjemom en tur.. Møter og sånt, vet du.
*ser ned på Noira*
- Du vil ikke bli med hjem..? Se hvordan det er? 
- Det har vært vakter der i natt, og de er der enda.

Daniel:
*trekker på skuldrene*
- Hva vi vil.
- Hva vil du?

Noira:
*kjenner hun blir iskald i magen*
*biter seg hardt i lippa*
- Vet vi noe mer om situasjonen?
*løfter blikket mot ham*
- Har pappa sagt noe?

Terina:
*biter seg i lippa*
*trekker stille på skuldrene*
*snur blikket bort*
*kjenner tårene er i ferd med å sprenge seg frem igjen*

Morten:
- Bare at ting virker roligere.
*ser lenge på henne*
- Bli med hjem og se iallfall, Noira.
- Kanskje er det godt.
- Det blir ikke bedre av å vente.

Daniel:
*rynker brynene når hun vender blikket bort*
- Hva skjedde nå?

Noira:
*kjenner seg så redd for å dra tilbake til huset at hun vil gråte*
*nikker stivt*
- Greit!
*innser hvor sur ut hun må høres ut*

Terina:
*rister stille på hodet*
*kjenner tårene velter frem*

Morten:
*smiler litt, men ikke mye*
*irriterer ham at Alexander sitter og hører på*
- Fint. La oss gjøre det med en gang.
*smiler fort mot Alexander*
- Takk for overnattingen. 

Alexander:
*kjenner også på ubehaget av å observere dette*
*prøver å late som han er opptatt av noe annet*
*men kan ikke det når Morten henvender seg til ham*
- Neida.. Ikke noe problem.
*smiler fort*

Daniel:
- Ina..
*løfter seg opp på albuen*
*stryker hånden til kinnet hennes og snur ansiktet hennes mot sitt*
- Vi trenger ikke å snakke om å dra noe sted.
*kan tenke seg at hun trenger å være nær søsteren*

Noira:
*kan se sjalusien brenner av dem begge*
*reiser seg kjapt*
*ser rolig ned på Nathan*
*strekker ut hendene men ser han sitter stødig som fjell med Lila*
*trekker dem fort tilbake*
*smiler skjevt*
- Ja tusen takk
*ser varmt på Alexander*

Terina:
*synes det er så fælt å sitte foran ham å gråte over tapet deres*
*vil så gjerne være sterk å knekke brodden av smerten hun er sikker på de begge føler*
*kjenner seg utrøstelig*

Alexander:
*følger blikket hennes til Nathan*
*svelger fort*
*vil virkelig ikke skape noe mer unødvendig dårlig stemning*
- Lila, Nathan må nesten gå han nå.
- Si hade, også ser vi han på tirsdag igjen..!

Daniel:
*vet ikke hva han skal si eller gjøre for at hun skal slutte å gråte*
*føler seg helt hul når han begynner å tenke over hvorfor hun gråter*
*stryker tommelen over kinnet hennes*
- Snakk til meg

Lila:
*henger litt med lippa*
- Å..
*gir lillebroren en lang, varm klem*
- Hade
*hører han sier hade tilbake*

Noira:
- Hva?
*sperrer opp øynene*
- Hva sa du? Sa du hade?
*flirer og setter seg ned å tar imot sønnen*
- Så flink du er da.
- Hade
*vinker mot Lila*
*hører han gjentar det*

Alexander:
- Lila, ditt lille geni!
*legger armen om henne*
- Du fikk Nathan til å prate jo!
*smiler så bredt at det nesten går rundt*

Daniel:
*vet ikke hva han skal si eller gjøre at hun skal slutte å gråte*
*føler seg helt hul når han begynner å tenke over hvorfor hun gråter*
*stryker tommelen over kinnet hennes*
- Snakk til meg

Lila:
*kniser inn i håndflaten*
- Hade!
*hører Nathan igjen hermer*
*kniser enda mer i armene til Alexander*

Noira:
*bare smiler av dem*
- For noen luringer.
*kysser Nathans kinn*
- Vi sees snart.. Hade!

Terina:
*snufser kjapt*
- Jeg vet ikke hva jeg vil lenger..
*tørker tårene*

Alexander:
*vinker etter Nathan*
- Det er fordi han er så glad i deg det!
*rufser Lila i håret*

Daniel:
- Ikke jeg heller.
*legger seg sakte ned igjen i sengen*
*hviler hodet mot hennes*
- Jeg ville ha Nella..

Noira:
*hipser på sønnen*
*smiler varmt ned mot ham*
- Er du veldig glad i Lila hva?
*går rolig etter Morten*

Terina:
*klarer ikke puste når han sier navnet hennes*
*kjenner det gjør så vondt i kroppen at hun tror den knekker*
- Nå får vi ingen..
*hvisker forpint*