Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*stryker henne over ryggen*
*nikker sakte*
- Ja.. Det gjør du.
*smiler svakt*

Terina:
- Så mye.. At vi skal i dusjen
*smiler lurt*
- Og.. Kose oss hva?

Daniel:
*humrer og stryker fingertuppene langs kinnet hennes*
*hever et bryn interessert*
- Hvordan kose oss?

Terina:
- Hmm..
*smiler lurt opp mot ham*
- La de små hjernecellene dine fantasere i veg

Daniel:
*humrer og legger armene om henne*
- Kom da, konemor.
*løfter henne opp og inntil seg*
*bærer henne bestemt med seg til badet*

Noira:
*går nervøst igjennom stua*
*presser lippene sammen*
" Tror du dette går?"
*biter seg i lippa*
*stanser foran peisen*
- Ok... Danmark... Danmark..

Emmeline:
*skvetter når det kommer lyd fra peisen*
- Noira..!
*setter seg opp i sofaen*
- Herregud, du skremte meg!
*flirer lett*

Noira:
*skvetter av at Emmeline skvetter*
- Fytti... Der trodde jeg at jeg var kommet feil!
*rødmer og stryker seg over kinnene*
- Herregud.. Hvordan går det med deg?

Emmeline:
- Eh, fint.
*smiler svakt og kommer bort for å gi henne en klem*
*ser lett spørrende på henne*
- Er du her for Morten eller?

Noira:
*klemmer henne igjen*
- Er han her ennå?
*rynker pannen*
*presser lippene sammen*
- Nei.. Daniel skal trene meg

Emmeline:
- Jaa
*smiler fort*
*vil overhodet ikke forklare hvorfor*
- Tror begge to er oppe.. Morten sover sikkert, men Daniel og Terina er..
*himler fort med øynene*

Noira:
- Ah.. Jeg er tidlig ute ja
*skjærer en grimase *
- Jeg ble bare så nervøs
*ser kjapt rundt seg*
- Så koselig det er her!

Emmeline:
- Du, det går helt fint
- Vil du ha en kopp kaffe?
*går for å finne en til henne uansett*
- Jaa, det er søtt hva? 
*smiler bredt over skulderen*

Noira:
- Jatakk.
*smiler kjapt*
- Utrolig..
*lar blikket gli over rommene*

Emmeline:
- Kan fortsatt ikke tro at jeg bor her 
*fniser lavt og rekker henne koppen*
- Hvordan går det med deg da?
*legger armene om seg selv*
- Etter.. bruddet liksom

Noira:
- Å tusen takk
*skal til å spørre mer når hun kommer henne i forkjøpet*
- Bra.. Antar jeg..
*smiler forsiktig*
- Jeg må bare finne ut av... Meg
*trekker på skuldrrne*

Emmeline:
- Ja.. Ser den
*smiler svakt*
- Prøver på det samme
- Det er virkelig ikke lett altså..!

Noira:
- Nei!
*smiler varmere*
- Virkelig ikke..
*legger armene om seg selv*
- Virka Morten... Å ha det greit?

Emmeline:
- Han er jo ikke en person som deler så mye av sitt indre
*flirer lavt*
- Så det vet jeg ikke
- Han har nok pratet mer med Karsten enn meg da
*trekker på skuldrene*

Noira:
*smiler stramt*
- Nei han... Er ganske privat av seg.
*letter på smilet*
- Og det går fint med deg og Karsten?

Emmeline:
*smiler varmt og nikker*
- Jaaa, det gjør jo det
- Han er sånn den beste fyren jeg har datet noensinne
- Ikke at det skal så mye til for å toppe den listen da
*fniser litt ned i kaffen sin*

Noira:
- Jo men så går en kanskje inn i et spor liksom?
- Er jo lett å falle for noen som minner en om noen andre
*trekker på skuldrene*
- Men Karsten virker ganske unik
*flirer*

Emmeline:
- Det kan du trygt si
- Skjønner ikke helt hva han ser i meg
*ler lett*
- Han har gjort en dårlig deal ass
*går for å hente seg mer kaffe*

Noira:
- Må du slutte..
*smiler skjevt*
- Du er drit pen..!
- Og du er også et kupp.
*blunker til henne*

Emmeline:
- Du er snill
*ser flirende på henne*
- Tror Morten ville sagt noe annet
*hører skritt komme mot kjøkkenet*
*smiler fort mot han som dukker opp*

Morten:
*later som han ikke hørte noe*
*og blir dessuten overrasket over å se Noira der*
- Hei
*rynker brynene litt*
- Eller, god morgen