Harry Potter - New and Improved

Noira:
*får dårlig samvittighet for å dukke opp*
*presser lippene sammen*
- God morgen..
*biter seg i lippa*
- Litt overivrig med å komme igang med treninga...
*skjærer en liten grimase*
- Jeg kan komme tilbake senere..
*rødmer*

Morten:
*smiler fort*
- Syns jeg hørte Daniel og Terina i dusjen
- De kommer nok ned snart
*ser over på Emmeline*
- Er det kaffe..?
*går raskt for å ta en kopp*
*kjenner det er rart at Noira står midt i barndomshjemmet hans*
- Hvor er gutta?

Noira:
- Hos mamma og Abraxas.
*smiler kjapt*
*ser etter ham*
*ser seg sakte rundt*
- Det er jo koselig her da..

Morten:
*nikker og smiler fort*
- Ja.. Det er det.
- Karsten har virkelig bevart sjelen her.
*ser over på Emmeline*
*ser at hun ser bort umiddelbart*
- Vil du fortsette praten i dag?

Emmeline:
- Jeg tror Karsten trenger hjelpen min der ute.
*smiler stramt og setter kaffekoppen fra seg*
*går raskt ut kjøkkendøra til hagen*

Noira:
*blir stående igjen med Morten*
*presser lippene sammen*
- Jeg.. Kan da komme senere?
*smiler kjapt*
- Alt bra med Em?

Morten:
- Bare bli for min del.
*smiler raskt*
- Jeg må dra straks selv.. Karsten ba meg bli for å prate med henne men..
*rister på hodet*
- Han er bekymret for rusproblemene hennes

Noira:
- Ah..
*smiler trist*
- Han fortalte det at han sleit med det.. Før..
*fomler med hendene*

Morten:
- Ja..
- Så man kan jo begynne å lure på hvordan det forholdet kan gå
*ser bekymret ut vinduet etter fetteren*
- Han brukte lang tid på å komme seg.

Noira:
- Nei det høres jo ikke bra ut..
*kommer nærmere *
*ser også ut vinduet*
- Han er ganske klok da.

Morten:
- Jada. Det er ikke intelligensen det står på.
- Det tror jeg jo ikke for Emmeline heller.
*smiler fort mot henne*
*ser på klokken*
- Skal jeg bare plukke opp gutta hos din mor i kveld da?

Noira:
- Ja.. Det kan du jo.
*smiler forsiktig*
- Og jeg føler meg skikkelig klein for bare å dukke opp her. Sorry.

Morten:
- Det går fint. Ikke tenk på det. Treningen er viktig
*smiler fort til henne*
*hører Daniel og Terina er på vei ned og inn på kjøkkenet*
- God morgen.

Noira:
*rødmer virkelig når Daniel kommer inn*
*smiler fort mot Terina*
- God morgen..

Daniel:
*ser overrasket på Noira*
- God morgen.
*smiler svakt*
*husker sist han så henne*
- Jeg holdt på å si takk for sist, men det blir vel ikke helt riktig.

Noira:
*flirer svakt*
- Er vel heller jeg som skal takke for livet mitt..
*smiler fort*

Terina:
*ser fra Morten til Noira*
- Har dere ordna opp?
*smiler stort*

Daniel:
*ser Morten blir litt stiv i maska*
- Terina..
*holder igjen et smil*
- Karsten har laget kaffe?
*går for å forsyne seg*

Terina:
- Hva??
*skjønner brått at det ikke stemmer*
*smiler unnskyldende*
- Dere er jo et pent par..
*smiler kjapt*
- Uuuuansett.
*ser mot Noira*
- Skal du stjele Daniel i noen timer nå?
*ser hun blir rød*
- Får jeg.. Låne deg litt da Morten?

Morten:
- Ja, klart.
*smiler fort*
*har en anelse om hva hun vil prate om*
*ser over på Daniel og Noira*
- Nede med stranden er det sikkert fint for trening.
- Unngå skogen.. Den er Karstens stolthet

Noira:
- Lurt..
*smiler forsiktig*
- Jeg har en tendens til å brenne ting..
*ser nervøst på Daniel*

Terina:
- Herregud ta nå litt frokost først..
*himler med øynene*
*blunker til Morten*

Daniel:
*smiler skjevt*
- Jeg takler det nok.

Morten:
*kjenner han blir nervøs av tanken på treningen deres*
*går for å ta seg en toast*

Noira:
- Tviler ikke..
*smiler kjapt*
- Og takk forresten.

Daniel:
- Ingen problem.
*smiler svakt tilbake*
*tar seg også noe frokost*

Karsten:
*leser igjennom gjødselplanen*
*nikker sakte*
*snur seg når han hører noen kommer*
- Alt bra?
*smiler kjapt mot Emmeline*

Emmeline:
- Mhm. Noira kom nettopp.
*sniker seg inntil ham*
*klemmer seg til ham*
- Hva gjøøør du?

Karsten:
*slipper arkene og klemmer om henne*
- Måler veksten.. At vi er der vi skal være
*smiler lurt*
- Kjenner du min?
*ler lurt*