Harry Potter - New and Improved

Noira:
" Nå skjønner han at du freaker ut..."
*kjenner pusten går fortere*
- Ja.. Går bra..
*svelger fort*
- Vil du bli med i dusjen?

Alexander:
*kommer inn i døråpningen*
*kjenner brått angsten hennes som sin egen og stivner til*
*ser bekymret på henne*
- Fortell meg hva du tenker på

Noira:
*klarer ikke helt holde masken*
*vil ikke begynne å gråte, så kjenner sinnet setter i istedenfor*
- Det er de forbanna kreftene!!
- De tar jo helt overhånd!
*slår armene frustert ned til sidene*
- Vi skulle jo vente..

Alexander:
*ser lenge på henne*
*kjenner det som en knyttneve i magen*
*føler han har skuffet henne enda en gang*
"Så det var ikke ekte?"
*må se bort*

Noira:
*ser han blir såra*
*kjenner tårene begynner å renne*
*svelger hardt*
- Jeg må bare få mer kontroll.
- Det ordner seg til lørdag.
- Nå må vi ta en dusj.
*går kjapt og setter den på*
*går inni og står med ryggen mot døra*

Alexander:
*ser tårene hennes, og kjenner han iallfall får vondt*
*ser hun går inn i dusjen*
*kommer nærmere, men går ikke inn*
- Noira..

Noira:
*snur seg mot ham*
*stryker hånda over kinnet hans*
- Ja Alex?

Alexander:
*kjenner kinnet hans blir vått av hånden hennes*
*svelger hardt*
- Du vil ikke være med meg.. Vil du vel?

Noira:
*ser sårt på ham*
- Ikke slik som dette.
*hvisker sårt*
- Ikke når jeg ikke klarer ha kontrollen

Alexander:
*svelger hardt*
- Så hvorfor sa du ja?

Noira:
- Det er kreftene.. De vrir på ting i hodet mitt.
*ser sårt på ham*
- Jeg elsker deg

Alexander:
*ser lenge på henne*
- Hvordan kan Angela og Theodin så tydelig vite hva de vil?
- Og jeg, og Daniel?
- Men ikke du?

Noira:
- Dere har kontroll på kreftene?
- Jeg vet ikke. Du er den lærde her.
*klarer ikke tolke ham*

Alexander:
*drar en hånd gjennom håret*
- Nei..
- Jeg skulle bare ønske du var sikker på oss

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Jeg kan ikke presse frem ting jeg ikke er...
*slipper hånda ned*
*smiler forsiktig*
- Jeg elsker deg og vil.. Når jeg har hodet på pkass og kreftene under kontroll.
- Teller ikke det for noe?

Alexander:
- Jo.
*nikker stille*
- Det gjør det.
*smiler forsiktig*
- Jeg antar jeg bare er.. utålmodig.

Noira:
- Jeg vet det..
*smiler spakt*
- Jeg kjenner det langt inn i kroppen.
*sukker drømmende*

Alexander:
- Ja..
*sukker*
- Jeg burde vel ikke klage foran deg.
*smiler svakt*
- Men du skal få dusje..

Noira:
- Burde du også..
*tar hånda hans*
- Jeg er og utolmoldig..
*trekker ham med seg*
- Jeg vil bare føle meg som meg selv igjen..

Alexander:
*kommer inn under strålen med henne*
*smiler trist*
- Jeg vet hvordan du har det.
*stryker henne langs kinnet*
- Tro meg.

Noira:
*lener hodet sitt mot hånda hans*
*smiler spakt*
- Jeg føler meg så jævlig for å klage hele tiden..
- Jeg har fått to utrolige guttunger...
*lukker øynene sårt*

Alexander:
*ser trist ned på henne*
- Det er lov.
- Vi er så unge, tenk så mye vi har vært gjennom Noi
*kysser pannen hennes forsiktig*
- Det er lov til å sørge over det vi har tapt, og samtidig være glad for det vi har

Noira:
*legger armene om midjen hans*
*smiler spakt*
*klemmer seg inntil ham*
- Vi må vel snart være nær hundre?

Alexander:
*flirer svakt*
*stryker henne over skulderen*
- Føles sånn iallfall
- Lila kalte meg "gamle pappa".. Det gjorde vondt
*humrer*
- Jeg kunne vært storebroren hennes

Noira:
*humrer*
- Hun er så skjønn!
*flirer*
*løfter blikket til ham*
- Gamle pappa
- Sexy pappa