Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*nikker stille*
*svelger*
- Nå?

Angela:
- Ingen overraskelse der..
*flirer og legger pannen sin mot hans*
- Hvordan kommer dette til å bli når vi slutter på eliksiren?
*sukker*

Noira:
- Ja.. Jeg tror det er best..
- Hvis ikke begynner hodet å spinne... Bedre å bare få det gjort
*svelger hardt*
- Får vel si det til Teo og Gela..

Theodin:
- Hva mener du?
*flirer*
- Det er jo en glede det hva?

Alexander:
*nikker stille*
- Du bestemmer.
*holder hånden frem mot henne*

Angela:
*flirer tilbake til ham*
- En glede og en forbannelse.
*kysser ham fort*

Noira:
*tar sakte hånda hans*
*klemmer forsiktig om den*
*går rolig ut med ham*
*kan se Angela over Theodin*
*slipper hånda til Alexander*
- Jeg... Jeg må dra til Morten.
*flakker med blikket*
- Du hadde rett Teo..
*smiler stramt*

Angela:
*ser lenge på henne*
*skjærer en grimase og reiser seg fra Theodins fang*
- Huff, Noira..
*ser trist på henne*
*ser over på Alexander*
- Men..

Alexander:
- Det er ikke mitt.
*smiler fort og rister på hodet*
- Noira ville dra dit alene.

Angela:
*rynker pannen*
- Er du sikker?

Theodin:
*reiser seg opp med Angela*
*drar en hånd over nakken og gjør et grimase*
- Vil du virkelig dra alene til Morten Noira?
*rynker pannen*

Noira:
*biter kjeven sammen*
- Ja.
*ser fra det ene bekymrede fjeset til det neste*
- Værsåsnill...slapp av.
*kjenner hun får mer hetta*
- Jeg kjenner meg fin.. Jeg bare.. Vil han skal se på det..
*begynner å mumle*
- Og han er faren.

Angela:
*ser at Alexander blir blekere*
*kjenner det stikker i magen*
*får skikkelig vondt på hans vegne*
*ser sårt på Noira*
- Åh.

Noira:
- Alex sa det ikke er hans.. Og Pete er det ikke...
*smiler stramt*
- Så.. Ja.. Jeg bare drar med en gang..
*biter seg i lippa*
- Vi..vi snakkes
*smiler stramt og går mot døra*

Angela:
*ser hun går*
*ser rolig over på Alexander*
- Men det visste ikke du..?
*ser han rister på hodet*
- Uff, Alex..
*går raskt bort for å gi han en klem*

Theodin:
*ser spørrende på Alexander*
- Visste ikke hva da?
*rynker pannen*

Alexander:
*lar Angela klemme ham*
- At det var Mortens..
- Trodde det var han andre.
*smiler fort*
- Litt naivt tenkt eller hva..

Theodin:
- Tror du det har noe å si da?
*rynker pannen*
*ser spørrende på dem*

Alexander:
- Vet ikke.
*ser nervøst på dem*
- Tror dere?

Angela:
*skulle ønske hun med sikkerhet kunne si nei*
*gjør det likevel*
- Nei.
*stryker ham på armen*
- Klart ikke.

Theodin:
- Hun har jo sagt hun ikke vil ha flere
*trekker på skuldrene*
- Men.. Hvor langt er hun på veg da?

Noira:
*går inn i inngangshallen*
*ser umiddelbart Helga kommer ut*
*smiler stramt og legger hendene over brystet*
*får beskjed at han er i et møte*
*blir geleidet inn i stua*
*skuler etter henne å setter seg*
*drar hendene over ansiktet*

Alexander:
- Vet ikke..
*kjenner hodet begynner å spinne*
- Aner ikke.
*mumler og setter seg ned på en av stolene*
*føler det rakner igjen*

Morten:
*kommer ut etter en halvtime*
*ser spørrende på henne*
- Noira?
*har en dårlig følelse når han ser uttrykket hennes
- Er alt i orden?

Theodin:
*sukker stille*
- Vi får bare støtte henne..
*ser sårt på ham*

Noira:
*reiser seg kjapt*
*smiler stramt*
- Du... Vi må ta en prat..
*kremter*
*drar hånda nervøst over den andre*
- Alt er fint med ungene altså!
*skyter det kjapt inn*
- Og sorry for sist.. Det var teit av meg.

Alexander:
- Ja.. Definitivt
*nikker fort*
- Ja, klart det..
*mumler*
*drar en hånd gjennom håret*
*hører brått lyder fra stuen og rynker pannen*
- Hva var det?

Morten:
*smiler stramt*
*begynner å bli nysgjerrig*
*kommer nærmere for å sette seg*
- Alt i orden med treningen?

Theodin:
*snur blikket mot stua*
- Trøbbel en og to?
*hever øyenbrynet*
*går kjapt inn i stua*

Noira:
*setter seg sakte hun med*
- Ja... Det går bra..
- Du saken er..
*holder blikket hans*
- Jeg har fått en positiv graviditets test..
- Theodin sier han kjenner det..
*kjenner hun kaldsvetter*
- Men hadde jeg ikke blitt dårlig igjen da, jeg mener jeg var så dårlig med både Jason og Nathan?! Jeg hadde jo merka det!! Det må være feil sant?!

Isabell:
*klamrer sønnen til sin seg*
*ser sårt på Theodin når han kommer inn*
*har bustete hår og er rød etter slaget på kinnet*
- Unnskyld, jeg visste ikke hvor jeg skulle dra..!

Morten:
*ser lenge på henne*
*holder på å be henne gjenta*
- Du er gravid..?

Theodin:
*står måpende*
- Nei.. Åpenbart..
*rynker pannen i sjokk*
- Alex...Gela..!
*kommer så mot Isabell*
- Du har fått deg en skikkelig på tygga?
*skjærer en grimase*
*ser kjapt ned på ungen*
*smiler stramt*

Noira:
*svelger hardt*
- Jeg tror det.
- Jeg tror jeg er gravid... Og du er pappaen.

Isabell:
*begynner å gråte når han kommer nærmere*
*klemmer seg inntil Theodin med en gang*
- Han forsøkte å gå etter Benjamin, Theodin..!
*hulker*

Angela:
*stirrer på jenta som klemmer seg til mannen*
*føler hun drømmer*
- Herregud..

Morten:
*ser lenge på henne*
*kremter lett*
- Wow.. Ok.
*drar hendene over lårene*
- Da.. Får vi fikset det.

Theodin:
*blir stående med armene om dama han nettopp innrømmet å ha hatt sex med*
*ser skrekkslagent mot Angela og Alexander*
- Tror vi.. Skal ta en tur over dammen?
*hever øyenbrynet*
- Daniel.. Kan noen få fatt i ham?
*ser ned på Isabell*
- Da er det godt du kom deg ut.

Noira:
*overrasket over hvor rolig han virker*
- Går det?
*kjenner angsten kniper seg i magen*
- Jeg.. Jeg merker ingenting..
- Er det.. Er det mulig?!

Angela:
- Jeg skal gjøre det..
*går raskt ut av stuen*
*ser Alexander står som frosset*
*kjenner hun blir kvalm av å se han stå sånn med henne*
*og blir kvalm av seg selv for å tenke det*
"Hun er blitt banket opp..!!!"

Isabell:
- Jeg takler det, jeg kan takle det..
- Men ikke sønnen min
*hikser og trykker ham til seg*

Morten:
- Jeg vet ikke..
*rynker brynene*
- Kanskje treningen har gjort at du..
*trekker på skuldrene*
*ser alvorlig på henne*
- Vi får det bort om det er det du vil.

Theodin:
*hører Angela går ut av rommet*
- Du skulle ikke takle det du heller..
*smiler stramt*
*klemmer henne inntil seg*
- Alex, du ville ikke funnet is?
*trekker henne forsiktig fra seg*
*stryker hånda over det gode kinnet hennes*
*smiler varmt*
- Du er trygg her.
- Daniel er her også.

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg bare skjønner ingenting...
*lukker øynene*
*kjenner tårene pipler frustrerte frem*

Alexander:
- Jo..
*mumler og får fart på seg*
*ser Angela står og stirrer ut vinduet på kjøkkenet*
- Sendte du brev?
*får et nikk tilbake*
*klemmer henne forsiktig over armen*
*svelger og vet ikke helt hva han skal si*
*finner en ispose i frysen og går ut igjen til de*

Isabell:
*snufser*
- Takk, Theodin..
*hvisker*
- Jeg visste bare at jeg måtte finne deg.

Morten:
*ser trist på henne*
- Noira..
- Det ordner seg.
- Hvor langt er du på vei?
*rynker brynene og prøver å tenke tilbake*