Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Greit..
*rynker pannen svakt*
- Ikke rart i det hele tatt..
*mumler*
*trekker hendene over ansiktet*
- Dro Morten hjem?

Daniel:
- Vet ikke.
- Jeg løp etter deg
*ser fort på henne med et skjevt smil*
- Han er sikkert her.
*dytter opp døren til det lille huset*

Noira:
*smiler fort*
- Vent..
*trekker pusten*
*vet hun kommer til å bli bombadert med spørsmål*
- Takk Daniel.
*smiler fort*

Daniel:
*nikker*
- Så klart.
*smiler svakt*
*følger etter henne inn*

Morten:
*ser bekymret på henne når hun kommer inn*
- Noira..
*kommer fort mot henne*
- Går det bra med deg?

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*rister stille på hodet*
*går sakte et skritt til og legger armene om midjen hans*
*legger kinnet mot brystkassen hans*
- Unnskyld.. Jeg måtte få det ut..

Karsten:
*ser søstrene hvisker seg imellom*
*hever øyenbrynet*
*ser mot Morten*
- Så... Vi kan gratulere? Dere begge?

Morten:
*blir litt overrasket over klemmen*
*legger forsiktig en arm tilbake om henne*
*løfter blikket til Karsten*
*sukker litt av blikket hans*
- Ja. Det kan du.
- Takk..

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*holder armene om seg selv*
- Shit..

Karsten:
*smiler stramt*
- Spennende..
*smiler kjapt*
- Onkel Karsten er jo hyggelig..
*snur blikket mot de andre*
*lar blikket hvile på Isabell*
- Velkommen til mitt hjem. Karsten
*rekker henne hånda*

Isabell:
*ser skeptisk på den store mannen*
*holder Benjamin fast på fanget*
*tar forsiktig hånden hans*
- Takk..
*ser usikkert over på Daniel etterpå*

Daniel:
*kommer bort og setter seg på stollenet*
*legger armen lett om søsteren*
*ser takknemlig på Karsten*
- Det er virkelig stort av deg.
- Og jeg lover at du er kvitt oss så snart som mulig.

Karsten:
- Så lenge dere ikke svir av trær så
*kastet et blikk på Noira og Morten*
- Så skal det gå fint
*smiler kjapt ned mot dem*
- Ikke tenk på det
*ser ned på guttungen*
*humrer*
- Her er det store skoger og marker som vesle gutten kan løpe på..
*snur blikket tilbake mot Morten*
- Og gratulerer ja.. Blir det vesle Morten da eller?

Noira:
*kjenner hun vil kaste opp*
*slipper Morten sakte*
*føler alle ser på henne*
*rødmer og skjelver i stemmen*
- Jeg er... Visstnok... Fem måneder på veg med tvillingjenter.

Terina:
*begynner å måpe*
*og kjenner et sjalu stikk i magen*
- Du er jo ikke det!
*ser anklagende på henne*
- Du er jo tynn som ei sil.! Er jo ikke plass til tvillinger der vel.

Daniel:
"Tvillinger.. Jente.."
*kjenner han ikke kan tenke for mye på det*
*ser over på Terina*
*ser på uttrykket hennes at tankene spinner hos henne også*

Morten:
- De ligger rart til.
*ser fort på Terina*
- Derfor er det lite tydelig.. Og derfor har ikke Noira merket det
*kremter svakt*
*lurer på om Noira tør å si det neste*

Terina:
- Rart til?
*kan ikke forstå om dette er en dårlig spøk*
- Du kødder..
- Gratulerer.
*smiler stramt*
- Det var vel kanskje ikke helt planen?

Noira:
- Nei absolutt ikke.
*skjønner hvor sårt det må være for Daniel og Terina*
*vrir hendene sammen*
- Det er tvillinger... Men toeggede..

Terina:
*legger kjapt to og to sammen*
- Herregud er Alexander den andre?!
*står å måper*

Noira:
- Ja.
*knytter hendene*
- Han vet det ikke ennå Terina så kan jeg være så snill å være den som sier det?

Terina:
*blir blek*
- Hva faen Noi, jeg hadde da aldri sagt det til Alex før du hadde fått en sjans!
*setter blikket i henne*
- Makan da.

Morten:
*kjenner dette virkelig er hans største mareritt*
*tør nesten ikke se på Karsten*
*kremter litt*
- Du vil vel gjerne si det med en gang, Noira?

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*ser sårt fra den ene til den andre*
*kommer bort og sniker armen rundt søsteren*

Karsten:
*hever øyenbrynet høyt*
- Jøssemann..
*ser fra den ene til den andre*
*ser Noira nikker og går mot peisen*
*ser etter henne*
*går sakte mot fetteren*
*legger en hånd på skulderen hans*
- Skal vi gå en tur.. Og ta flaska med oss?

Terina:
- Herregud, hva er det med denne familien?
*freser*
- Stakkars..
*snur blikket mot Emmeline*
*må svelge unna gråten*
- Jeg må ha litt luft jeg..

Morten:
*nikker mutt*
*går med ham*
*kjenner det bobler i ham*

Emmeline:
- Ina..
*ser sårt etter henne*
*går raskt etter*

Karsten:
*holder hånda på skulderen hans*
- Hvordan har du det nå?
*rekker ham flaska mens de går ned mot skogen*

Terina:
*kjenner tårene begynner å pipe det sekundet hun ikke møter noen andres blikk*
*kommer ut i bakgården og lar tårene overta*
*hulker inn i hånda*

Noira:
*kommer tilbake til Angela og Theodins stue*
*ser seg kjapt om etter Alexander*

Morten:
- Dette er det verste som kunne skjedd
*ser mørkt på ham*
- Dele tvillinger med Alexander
*sukker tungt*

Emmeline:
*legger armene om henne*
- Søs..
*hvisker*
*vugger henne forsiktig*
- Åh huff..

Alexander:
*sitter med Nathan på fanget på gulvet*
*leker sammen med ham*
*løfter blikket til Noira*
- Hei.. Hvordan gikk det?

Karsten:
- Så du vil ennå ha henne?
*hever øyenbrynet*
*rister stille på hodet*

Terina:
- Hvorfor er verden så jævla urettferdig?
*hulker inn i hendene*
- Hva faen er dette for noe?!

Noira:
*innser at han kommer til å bli glad*
*og at hun ikke helt vet hvordan hun skal takle det*
*stryker hånda over armen sin*
- E.. Nei..
*sukker tungt ut*
- Jeg er fem måneder på veg.
*hører stemmen begynner å dirre*
- Og...
*svelger hardt*
- Det er tvillinger.. Jenter.. Toeggede...
*klarer ikke se på ham*
- Morten er far til det ene barnet...så..da..er det drg.
*føler hun skal svime av*

Morten:
- Henne?
*tror et øyeblikk han snakker om datteren*
- Tja..
- Noira og jeg er nok over ja

Emmeline:
*klemmer henne hardt til seg*
- Søs da..
*hvisker*
- Det er bare så jævla urettferdig, det er det det er

Alexander:
*kjenner haken faller ned*
*reiser seg fort opp*
- Noira..
- Mener du det?

Karsten:
- Da deler du da ingenting med Alexander..
*fnyser*
- Du har to selv da.
*hever øyenbrynet*
- En av hver..
*smiler kjapt*
- Er du en glad pappa?
*humrer*

Terina:
- Og hun som ikke vil ha en gang..!
*hulker*

Noira:
- Ja.. Dessverre..
*føler rommet spinner*
*støtter seg inntil kjøkkenbenkem*

Morten:
- Jeg blir vel gladere når det har fått sunket mer inn
- En datter får jeg uansett
*smiler svakt til Karsten*
- Det blir..
*nikker ettertenksomt*
- Fint.

Emmeline:
- Det kommer til dere og
*hvisker*
*klemmer henne*
- Det gjør det..! Ha troen, ok?

Alexander:
*er helt blek*
*kommer sakte nærmere*
- Jente..?
*ser spørrende på henne*

Karsten:
- Fint?
*flirer*
- Det blir bra.
*går mot den gamle lekehytta deres*
*rekker ham flaska*
- Fin et fint jentenavn..

Terina:
*presser lippene sammen*
*nikker stramt*
- Unnskyld..
- Herregud..
*sukker stille*

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*kan se gleden som sprer seg i ham*
*smiler spakt*
- Ja... Ei jente.. Som er din.
*rynker pannen*
- Men.. Det må være din.. Men du ville merket det?
- Jeg tror det bare er kødd..
*rister stille på hodet*
- Noen kødder meg med.

Morten:
- Mm.. Forslag?
*setter seg ned inntil hytta*
*ser ned mot stranden*

Emmeline:
- Ikke si unnskyld..
*hvisker*
*ser sårt på henne*
- Jeg føler sånn med deg..!

Alexander:
*smiler bare større*
- Kan jeg kjenne?
- Sånn ordentlig..?
*holder frem hånda*

Karsten:
- Tja..
*rekker ham flaska*
- Noe nært Karsten
*flirer*
- Nei... Hva med din mors?
*hever øyenbrynet*

Terina:
- Men hun ser ikke gravid ut!
- Tvillinger... Hun skulle vært bælfeit!
*sukker*
*tørker tårene*
- Herregud..

Noira:
*nikker rolig*
*lar ham legge hånda til magen hennes*
*kjenner hvor spent han er*
*smiler spakt av blikket hans*
" Morten og... Mens du sipper.."

Morten:
- Emma?
*ser fort på ham med et oppgitt smil*
- Noira bestemte begge gutta..
- Så hun har vel meninger nå og
*mumler litt*
- Vet ikke helt om mor hadde blitt glad for det uansett

Emmeline:
- Vi får håpe hun blir det, hva?
*smiler lett*
- Tjukk og fæl..

Alexander:
*kjenner konsentrert etter*
*smiler varmt*
- Noi..
*løfter blikket til henne*
*kan se at hun ikke er like glad*
- Hvordan har du det?

Karsten:
- Denne gangen bestemmer du.
*fnyser lett*
- Emmeline kunne nå prøvd seg å bestemme et navm uten meg
- Ta av deg silkehanskene nå, du er ikke pleieren hennes.

Terina:
- Ja..
*sukker stille*
- Så du Isabells ansikt?
*skjærer en grimase*

Noira:
*løfter blikket kort*
- Ikke særlig.. Om jeg skal være helt ærlig..
*smiler stramt*