Harry Potter - New and Improved

Angela:
*blunker tårene fort bort*
*tør ikke å se noe annet sted enn inn i genseren hans*
*smiler svakt og legger sakte armene om ham*
*hviler pannen mot brystkassen hans*

Daniel:
- Nei..
*mumler*
- Det forstår jeg forsåvidt veldig godt.
*sukker og ser fortvilet på henne*
- Jeg kan ikke forlate henne, Ina.
- Hun har ingen..

Morten:
*passer seg for å ikke bli for glad*
*ser opp på healeren når hun kommer inn igjen*
*ber dem ta en farskapstest*

Theodin:
*blir skjelven i stemmen*
- Og jeg er så lei meg for at du har det slik nå
*hvisker*
*hviler haka mot hodet hennes*
- Unnskyld.

Terina:
*smiler fort*
- Nei herregud!
- Hun blir selvsagt med..
*rynker pannen*
- Hva tror du om meg?
*fniser liksom fornærmet*

Noira:
*ser de tar blod fra Morten og forsvinner*
*sukker stille*
*ser nervøst opp på healeren når hun er tilbake*

Angela:
*blir på gråten når hun hører stemmen hans*
*klemmer seg tettere til ham*
- Theo min..

Daniel:
*smiler varmt til henne*
*kommer nærmere*
*legger den ledige armen om henne*
*kysser henne mykt på pannen*
- Jeg elsker deg, vet du det?

Morten:
*svelger tørt*
*smiler fort mot henne*
- Ble brått nervøs jeg nå..

Theodin:
*klemmer hardere om henne*
- Jeg elsker deg til månen og tilbake
*hvisker*

Terina:
- Hva?
- Virkelig?
- Hjelpes..
*fniser*
- Elsker deg og hingsten
*kysser haka hans*
*flirer ned til gutten*
- Hjelp hva?
*fniser*
- Jeg kan ikke love at jeg ikke kysser deg når du er litt mer trygg på meg altså for du var mega søt.

Noira:
- Jeg tror jeg må spy.
*ser sårt på healeren*
*blir blekere og blekere utover forklaringen hennes*
*stirrer i vantro på henne*
*og kjenner hun blir rasende*
*prøver hardt å roe seg ned for ikke å velte sykehuset på hodet*
- Danmark nå... Nå!!
*tar tak i Morten*
*immiverer til øvelsestranda*
*slipper Morten og løpet mot havet*
*kaster et blikk bak seg og ser han blir stående*
*slipper løs et hyl og lar panikken fylle kroppen mår hun er langt nok borte for ikke å skade ham*

Angela:
*begynner faktisk å gråte*
*prøver å gjøre det stille så han ikke merker det*
- Jeg elsker deg mer, Theo
*hvisker*
- Og det har alltid bare vært deg også.. Alltid

Daniel:
*smiler varmt av dem*
- Storøyd liten kar..
- Ja, ser du? Det er tanta di! Så du har å bli glad i henne.
*humrer av skepsisen hans*
*løfter blikket og ser Isabell er i døråpningen*
*smiler fort*
- Ina sa hun mulig har noen klær til deg.

Isabell:
- Åh.
*ser over på Terina*
- Så snilt.
*stryker hånden over armen sin*
*kommer nærmere for å ta over sønnen igjen*
- Men ehm.. Hvor er vi?
*snur seg mot vinduet når hun hører et hyl utenfra*
*rynker brynene hardt*

Morten:
*stirrer forferdet på henne*
*har aldri sett henne slik før*
*kjenner han også er kvalm*
- Faen.. fy faen..
*snur seg og løper opp mot huset for å finne Daniel*

Theodin:
*blunker bort tårene*
*presser lippene sammen*
*holder tett om henne*
*løfter til slutt haka hennes og kysser henne mykt*

Terina:
- Oj, var det Em..?
*går lynkjapt ut av huset og ned mot hvor hun tror lyden kom fra*
- Emmeline?
*hører hylene fortsetter*
*ser brått Morten kommer løpende*
- Hva faen skjer?!
*ser himmelen blir fryktelig mørk over dem*

Angela:
*krymper seg litt når han løfter haken hennes*
*men ser han ikke bryr seg om tårene hennes*
*kysser ham lengtende tilbake*

Morten:
- Hun mister det fullstendig
*ser rasende på Daniel*
- Har du ikke lært henne en dritt?!!
*har ikke tid til å registrere at det er to nye personer der*
*ser Daniel forsvinner raskere enn raskt nedover mot stranden*

Emmeline:
*ser forvirret på Karsten*
- Hva er den lyden..?

Theodin:
*graver hånda inn i håret hennes og holder henne tett*
*får henne ikke nær nok*

Terina:
- Noira?
*ser forvirret på ham*
- Ja det... Måtte vel komme..
- Hva er det nå da?
*ser forvirret på ham*
- Er det hun som lager de skyene?

Karsten:
*stanser opp i arbeidet*
*rynker pannen hardt*
- Er det Daniels søster?
*slenger fra seg redskapene*
- Helvette om de lynene tar trærna mine nå

Emmeline:
*rynker pannen bekymret*
- Jeg må sjekke..
"Tenk om Terina står midt oppi det..!"
*kjenner en kald hånd om hjertet av tanken på det*
*begynner å løpe gjennom skogen*

Morten:
*svelger hardt*
*holder blikket på Daniel som blir mindre og mindre jo nærmere Noira han kommer*
- Hun er gravid.

Terina:
- Gravid?
*ser etter Daniel*
- Stakkars Noira..
*ser bekymret mot stranda*

Noira:
*skriker og hyler til hun ikke makter mer*
*siger ned i fosterstilling i sanden*
*begynner å le hysterisk*

Daniel:
*huker seg ned ved henne*
- Noira?
*rynker brynene når hun begynner å le*
- Hva er det som skjer?

Emmeline:
*kommer løpende mot huset*
- Herregud..
*puster lettet ut når hun ser Terina er like hel*
- Hva er det for noe styr?!

Noira:
*legger seg bak på rygg mens hun ler så tårene renner*
- Hvordan i helvette har ikke DU lagt merke til ungene i magen min!?
*setter blikket i ham*

Karsten:
*holder blikket mot stranda*
- Der ga det seg.

Daniel:
*rynker pannen*
- Hva sa du nå?
*er egentlig lettet for å se at hun ler og ikke gråter*

Noira:
- Jeg skal ha tvillinger... Om fire måneder...
*hulkeler*
*kjenner tårene renner*
- Jenter... To små jenter..
*legger hendene foran ansiktet*

Daniel:
- Shit.
*sukker og setter seg ned i sanden*
*presser tankene på Nella bort*
- Jeg ante det ikke..
*ser bekymret på henne*

Noira:
- Ikke jeg heller...
*lukker øynene*
- Vil du høre noe ennå bedre?
- Den ene er Alex sin.. Og den andre Mortens..

Daniel:
*trekker litt på smilebåndet*
- Det.. Høres sinnsykt ut.
*hever brynene lett*
- Vet de det?

Noira:
- Morten vet... Men ikke Alex ennå
*hvisker*
*legger hodet på skakke*
- Så ikke nys i min retning

Daniel:
- Min munn er lukket.
*rekker henne hånden for å hjelpe henne opp*
- Du skremte livet av oss alle sammen da du kom
- Går det bra med deg?

Noira:
*tar hånda hans*
- Nei.. Det gjør det ikke..
*skjærer en grimase*
- Jeg mista det helt..

Daniel:
- Ja.. Ser ut som vi må få presset inn en del treningstimer før fødsel.
*smiler svakt*
- La oss gå opp til de andre hva?

Noira:
- Kan vi det..?
*trekker et lettet sukk*
*presser lippene sammen*
- Ja..

Daniel:
- Så klart.
*smiler svakt*
- Isabell er kommet, så.. 
- Vi bør ligge lavt en stund til uansett.

Noira:
- Isabell?
*rynker pannen svakt*
- Går det bra med henne?
*går sakte opp med ham*
*kjenner meg helt utmattet*

Daniel:
- Nei, men.. Ikke spør henne om det.
*stikker hendene i lommene mens de går*