Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Hvordan ser den ut for deg?
*hever øyenbrynet*
- Å få pris for å være den glupeste glupingen?

Terina:
*kysser ham mykt igjen*
- Klart vi gjør
*smilef varmt*

Noira:
*begynner å hulke når Angela kommer inn*
*ser Nathan tar leka si og trasker etter Alexander*
- Gela..
*hvisker forpint*

Morten:
*himler med øynene*
- Jeg vet ikke..
*mumler*
- Aner ikke.
*ser over på ham*
- Er du lykkelig?

Emmeline:
*kommer ned igjen alene*
*smiler litt av dem*
- Isabell ville legge seg litt nedpå..
- Gutten var også trøtt så..
*smiler fort*

Angela:
- Nei men..
*ser forvirret på henne*
*skyndter seg bort*
- Vennen min..
*hvisker og legger armene om henne*
- Er du gravid..?

Karsten:
- Jobbmessig her på gården, absolutt
*smiler varmt*
- Og hvis Emmeline er kvinnen i mitt liv... Og det om noen år løper små her.
*smiler drømmende*
- Ja så er vi der.

Terina:
- Ah.. Forståelig det.
*klemmer om Daniel*
- Herregud for en dag..

Noira:
*nikker hulkende inntil henne*
- Med tvillinger!
- Jeg er verdens verste mamma!
- Jeg er fem måneder på veg Gela!!

Morten:
*smiler svakt*
- Bra for deg..
*nikker stille*
- Jeg håper for din del at hun er det.

Emmeline:
- Ja..
*smiler trist*
- Det kan du si.
*smiler spakt*
- Hva med et glass vin..?
*ser spørrende på dem*

Daniel:
- Ja takk.
- Jeg tror jeg bare skal gå opp og se raskt til Isabell først.
*smiler svakt*
*kysser Terina fort i tinningen*
*lar søstrene være, og går opp etter sin egen*

Angela:
*blir helt stille*
*ser sårt på henne*
- Shit.
*klemmer henne inntil seg og svelger*
- Tvillinger...
- Og.. Morten sine, eller? Jeg antar det er derfor Alexander gikk ut..?

Karsten:
*snur blikket mot ham igjen*
*smiler skjevt*
- Jeg håper du finner noen som er deg verdig.

Terina:
*ser etter ham*
*blåser opp kinnene*
- Vin..!

Noira:
*drar hendene frustert over ansiktet*
- Nei. Det var fordi jeg snappa på ham..
*snufser*
- Den ene jenta er Alex sin og den andre Mortens

Morten:
- Ja..
*sukker*
*ser solen begynner å forsvinne helt*
- Vi får komme oss tilbake..
- Jeg bør egentlig komme meg hjem.
- Jason er hos meg.
*smiler fort*

Emmeline:
*fniser og finner glass til dem*
- Karsten og Morten ble ute lenge..
*ser ut vinduet*

Angela:
- Åh. Shit.
*blir stille igjen*
*skjærer en grimase*
*legger hånden sin over hennes og klemmer om den*

Karsten:
- Hils småen da
*smiler kjapt*
- Han er søt.

Terina:
- Hadde faen meg jeg og blitt..
*fniser*
- Stakkars Noira!

Noira:
*hulker*
- Jeg er fem måneder på veg Gela!
- Hvordan i faen er det mulig?

Morten:
*smiler skjevt*
- Fortsett å ta Emmeline med ut i skogen, så har du en selv fortere enn svint.
*flirer*

Emmeline:
- Ja..
*sukker tungt*
- Og Alex..!
- Og Morten! Til og med.
*flirer*

Angela:
- Huff..
*har ikke noe svar til henne*
*klemmer henne mykt*
- Vennen min..

Karsten:
- Fy faen..
*snøfter*
*flirer etter ham*
- Lykke til... Med.. Ja.. Jentene!

Terina:
- Altså det der..
*begynner å le*
- De er så sykt nødt til å finne ut av hverandre..!
- Og Noira må bestemme seg!!! Jeg blir gal!!

Noira:
- Bare send meg på mungo..
*hvisker forpint*
- Legg meg i koma, dette vil jeg ikke være med pp..

Morten:
*smiler oppgitt*
- Takk
*løfter hånden mot ham*
*og drar hjem*

Emmeline:
- Jeg og
- Og vi er laaaangt hjemmefra
*tømmer glasset sitt med et sukk*
- Åh for et styr
- Pappa og Therana kommer vel til å klikke..
- Og være så opptatt med det, at de ikke kommer hit
*himler med øynene*

Angela:
*sukker litt og stryker håret hennes unna*
- Noira..
- Jeg må gi deg litt tough love nå tror jeg.
*ser mykt på henne*
- Du har to friske, sunne jenter i magen din som tilhører to menn som er utrolig glad i dem og deg.
- Dette kunne vært verre.
- Med all respekt.. skjerp deg.

Terina:
- Kanskje de kommer hit for å slippe unna
*flirer*
- Kommer de i morgen?
*hever øyenbrynet*

Noira:
*smiler syrlig*
- Med all respekt..
- Tenk deg at det var du som måtte bære frem to barn til som du ikke ønsker

Emmeline:
- Mm. Det er planen
*sukker*
- Men nå er jo alt helt på hodet..
*legger haken i hånda*

Angela:
- Ja...
*ser lenge på henne*
- Jeg vet hvordan det er.
*sukker og setter seg bedre til rette i sofaen*
- Hvordan tok Morten det?

Terina:
- Som normalt da
*fniser*
*rister stille på hodet*
*hører døra går opp og snur hodet mot Karsten*
*smiler stramt*
- Hvordan har han det?

Karsten:
- Neh..
*legger armen om Emmeline*
- Tror han tar det greit..
- Ikke super glad for at de ikke begge heller er hans..

Noira:
- Han tok det veldig fint..
*rister stille på hodet*
- Han satt å smilte å så på ultralyden..
*himler med øynene*
- Og Alexander ble jo helt..
*sukker tungt*
- " Det går fint!".. Nei men det gjør ikke det.. Dette er en krise, ingen får overbevist meg om annet..
*biter kjeven sammen*
- Som om jeg er den eneste som syns det.

Emmeline:
- Nei..
*biter seg i leppa*
- Forståelig nok.
- Faen, for et drama.
*sukker og vender vinen rundt i glasset*
- Og når det kommer fra meg, da er det nok..!

Angela:
- Gi dem en liten stund, så går de i krise og.
*smiler svakt*
- Dere er i sjokk alle sammen.. og reagerer annerledes.

Karsten:
*ler hjertelig*
- Ja det er et rot..
*ser ned på vinen*
- Druevinen vi er begynt på nå?
*smiler lurt*

Noira:
- Jeg har da fått fire barn på litt mer enn to år.
*ser alvorlig på Angela*
" Det går fint"
*hermer etter Alexanders stemme*
*begynner smått å smile*
- Det er så gale...
*lukker øynene*

Emmeline:
- Ja. Vi trengte det.
*flirer*
*ser Daniel kommer inn*
*smiler svakt til ham*
- Går det fint med henne?

Daniel:
- Hun er i sjokk, tror jeg.
- Men de sovnet begge to så..
*smiler fort*
*ser vinflasken jentene har begynt på*
- Selvfølgelig.
*humrer, men går for å finne to glass til han og Karsten*

Angela:
- Vel..
*flirer til henne*
- Ikke for å plage deg mer men.. 
- Det kommer til å gå fint. Alternativet er verre.
*dulter i henne med foten*
- Hvor er positive Noira?

Terina:
- Hva da selvfølgelig?
*fniser*
- Ifølge Theodin var det det eneste dere gjorde i Draconiz..
*blunker ertende*

Karsten:
*hører hvordan hun stikker i ham*
*smiler skjevt mot Daniel*
- Det samme som i Danmark da

Noira:
- Hun er død..
*smiler matt*
- Det vet vi ikke ennå.. Hvorfor har de ikke krefter? Kan de få det? Hva skjer om de får det? Hva skjer om den ene får og den andre ikke?
*trekker på skuldrene*
- Bør jeg gå på medisinene eller bør jeg unngå alle med krefter?
*ser seg nervøst rundt*
- På ultralyden så de bare den ene klart, den andre lå mer skjult... Er alt bra med dem? Jeg har drukket masse..
*presser lippene sammen til to streker*
- Jeg begynner å bli meg selv igjen.. Men med to nye babyer... Om bare noen måneder..
*lukker øynene pinefult*
- Hva om de får kolikk? Hva om de ikke sover? Hvordan reagerer Nathan og Jason?! Skal de bare skippes til fedrene som også må hjelpe meg?

Daniel:
- Pfft.. Theodin meg her og Theodin meg der.
*setter seg ned til dem*
- Hva er det med han som har gjort at alle jentene i familien deres faller for ham egentlig?
*heller opp vin i glassene og skyver det ene mot Karsten*

Angela:
- Det blir jo som Live og Liam da, så fall.
- Hvor Liam har krefter, og Live ikke..
*smiler fort*
- Hva om hva om hva om.. 
*sukker*
- Du får ikke svar på de spørsmålene nå uansett

Karsten:
*hever glasset*
*ser på søstrene*
- Har jeg møtt ham?
*rynker pannen*

Terina:
*ser Daniel blir irritert*
- Han er grei...flørtete..
*fniser lett*
- Alle liker en god flørt vel?

Noira:
*blir stille*
*snur ansiktet bort fra henne*
- Jeg drar hjem... Mamma og pappa må vel.. Kanskje få vite det..

Emmeline:
- Ja.. 
- De var her da Alex var her.
- Mannen til hun sure.
*flirer raskt*
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet jeg gjør.
*fniser over glasset mot søsteren*

Angela:
*setter seg nærmere*
- Noi..
*ser trist på henne*
*legger armen om henne*
- Jeg er lei for det. Jeg vet du ikke vil dette..
- Skulle ønske det var annerledes.

Terina:
*fniser med*
- Han er jo kjekk da..
*trekker på skuldrene*
- Enkel å ha med å gjøre..

Noira:
*smiler sårt mot henne*
- Takk..
*hvisker*
*blåser opp kinnene*
*ser etter Alexander*
*reiser seg og går mot hagen*

Daniel:
*rister på hodet*
- Jeg ser det fortsatt ikke.
*smiler stramt*
*ser over på Karsten*
- Gjør du?

Alexander:
*står og prater til Nathan med ham på armen*
*snur seg når han hører sønnen roper på mamma*
*smiler fort mot Noira*

Karsten:
*rynker pannen*
- Det lukter stor pikk syndrom her jenter?
*humrer*

Noira:
*smiler fort*
*går ut mot dem*
*stryker Nathan igjennom krøllene*
*møter blikket til Alexander*
- Unnskyld. Du skal få glede deg.. Jeg skal ikke styre følelsene dine..
- Men la meg ha mine.

Emmeline:
- Vet ikke jeg noe om.
*flirer*
- Er bare Terina, Angela og Isabell som har fått smake på den
*hører Daniel setter vinen i halsen*

Alexander:
*smiler spakt*
- Det er tingen..
- Jeg vet ikke om jeg gleder meg, Noira..
- Eller, klart jeg vil glede meg når det synker inn men..
*svelger*
- Jeg prøvde bare å være positiv for oss begge.

Terina:
*hører Karsten ler høyt*
*fniser dyprød ned i glasset*
- Fysj da.. For et snakk Em..

Noira:
*smiler stramt*
- Vel.. Jeg er vel negativ nok for begge..
*ser på sønnen*
- Jeg ser bare ikke for meg en normal graviditet.. Etter de to..