Harry Potter - New and Improved

Lila:
*fniser enda mer*
*smiler lurt og legger fingeren på lippa*
- Astro sa jeg burde si det til deg...
*mister smilet*
- Unnskyld for at jeg ikke sa det med en gang..

Alexander:
- Jeg er bare glad du sa det nå
*smiler varmt*
*rekker henne hånda*
*klemmer mykt om hennes*
- Hva kan du, med kreftene dine?

Lila:
*får på seg klærna*
- Nei... Lese folk godt..
*smiler kjapt*
- Se hva som hender dem snart..

Alexander:
*nikker sakte*
*ser lenge på henne*
- Det er en stor gave.
*smiler spakt*
*undrer enda mer over hvor hun kommer fra*
- Kan du se jentene til Noira altså?

Lila:
*fniser lett*
- Det er ikke to jenter.
- Den andre babyen er en gutt!

Alexander:
*hever brynene veldig overrasket*
- Lila.. Jeg tror kanskje at Noira hadde hatt lyst til å høre på dette.
- Vil du bli med ned og snakke litt med henne?

Lila:
*mister smilet*
- Hun kommer til å bli sint
*skjærer en grimase*
- Hun blir skikkelig sint..

Alexander:
*ser lenge på henne*
*lurer veldig på hva hun ser nå*
- Noira blir ikke sint på deg, Lila.
- Men hun tror hun har to jenter hun.
*smiler svakt*
"Er min gutt eller jente?"
*kjenner en klump i halsen av å tenke på det*

Lila:
*holder blikket hans*
- Mm..
*skjærer en liten grimase*
- Ok..
*biter seg i lippa*

Alexander:
- Men la oss legge Nathan først
*blunker fort*
- Jeg tror han har sovnet.
*smiler svakt og reiser seg*

Lila:
*vrir hendene nervøst mens de går ned igjen*
*biter seg i lippa*
*ser usikkert mot Alexander*

Alexander:
*holder hånden hennes trygt i sin*
- Kan du ikke si til Noira det du sa til meg?
*ser varmt ned på henne*

Lila:
*nikker sakte*
*går med tunge skritt inn med ham*
*løfter blikket mot Noira*
*ser hun setter seg litt opp*
*ser fort opp mot henne*
- Emm...
*biter seg i lippen*
- De babyene i magen din...
*ser hun blir hvit som et laken*
- Det er ei jente og en gutt

Alexander:
*holder enda om hånden hennes*
- Lila har krefter, Noira
*ser over på henne*
- Hun.. Kan kjenne dem

Noira:
*stirrer på Lila*
*sender Alexander et kort blikk*
- Hvorfor har du skjult dem?
*ser ned på Lila*
- Og... Gutt sa du?
*rynker pannen hardt*
- De sa det var to jenter på sykehuset.

Alexander:
- De kan vel ta feil..
*smiler spakt*
*klemmer mykt om Lilas hånd*
- Gutt, jente.. Det spiller vel ikke så stor rolle.

Noira:
*holder blikket på Lila*
- Men friske?

Lila:
*biter seg hardt i lippa*
*ser sakte opp mot Alexander*
*rister stille på hodet*

Alexander:
*blir blekere*
*siger ned på huk foran Lila*
*stryket håret hennes unna*
- Hva ser du..?

Lila:
- At Noira kommer til å bli veldig syk..
- Tvillingene må ut tidlig..
*biter seg i lippa*
*snur blikket mot Noira*

Noira:
*lukker øynene og legger hendene over magen*
*presser lippene sammen*
*tror på det Lila sier, har på følelsen selv at det er slik det blir*

Alexander:
*svelger hardt*
*kjenner klumpen i magen ikke blir mindre*
*stryker Lila over håret*
- Takk, Lila
*smiler fort*
- Det er fint at du sier det.. Da kan vi forberede oss.
*ser over på Noira*

Noira:
*kjenner klumpen i magen blir verre*
*klarer ikke si et ord på lenge*

Alexander:
*følger Lila opp til sengs etterpå*
*stryker henne over håret og blir til hun har sovnet*
*kommer skyldtung og trist tilbake til Noira*
- Jeg ante ikke at hun hadde krefter..

Noira:
*ser tomt på ham*
- Du med dine krefter.. Hvordan kan du ikke ha merket det?
*rynker pannen svakt*

Alexander:
*knytter hendene sammen*
*svelger tørt*
- Jeg vet ikke..
*senker blikket til gulvet*

Noira:
- Og ungene..
*ser undrende på ham*
*rynker pannen hardt*
- Jeg tror noe endrer seg..