Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Som..?
*tør ikke riktig enda å løfte blikket til henne*

Noira:
- Kreftene..
*klemmer hendene hardt*
- Etter eliksiren..
*kjenner gråten truer*
- Så hun om jeg døde Alex?

Alexander:
*kommer først da mot henne*
*legger armene om henne og klemmer henne*
- Nei.
*er bestemt i stemmen*

Noira:
*legger armene om ham*
*klemmer seg tett inntil seg*
*kjenner seg helt nummen*
- Lover du?

Alexander:
- Med alt jeg er.
*hvisker*
*kysser pannen hennes etterpå*

Noira:
*smiler spakt*
*prøver å puste godt ned i magen*
- Hvor lenge har hun visst?

Alexander:
- Aner ikke. En stund
- Sa at..
*smiler prøvende*
- Det var lett å se. Brystene dine var blitt større
*rister litt på hodet*

Noira:
- Det kan jo ikke stemme Alex..
*rynker pannen*
- Kan hun ha sanseer krefter?

Alexander:
- Ja..
- Det virker slik.
- Jeg ville ikke grave for mye i kveld.
*kysser henne forsiktig i tinningen*

Noira:
- Men grave må du en kveld..
*hvisker*
*lener seg inntil ham*
*stryker hånda over magen*
- Fy søren så redd jeg er

Alexander:
- I morgen.
*ser ned på henne*
*ser på hånden over magen og svelger*
- Ja.. Jeg og.
*legger hånden over hennes*
- Men jeg har dere

Noira:
- Hva hjelper det om vi..
*fullfører ikke setningen*
- Og Alex.. Ikke la det komme ut at Lila er en sannseer..
*løfter blikket mot ham*
- Pappa kunne.. Funnet på å bruke henne til noe..

Alexander:
- Det er mange som kunne tenkt seg å bruke det
*biter kjeven hardt sammen*
- Allerede noen som har gjort det.
*kjenner seg kvalm av tanken på det*
- Hun har ikke turt å fortelle meg det før nå..

Noira:
- Stakkar Lila..
*hvisker sårt*
*klemmer sårt om hånda hans*

Alexander:
- Ja..
*svelger hardt*
*lener hodet over hennes*
*klemmer mykt om hånden hennes over magen*

Noira:
*blir sittende stille en stund*
- Morten må få vite det med..

Alexander:
*nikker*
*kjenner spørsmålet om gutt eller jente svirrer i hodet hans*
- Nå..?
*rynker brynene*

Noira:
- Nei han trenger ikke vite det nå..
*presser lippene sammen*
- Men han må få vite det..
*løfter blikket*
- Han sier ingenting om Lila

Alexander:
*nøler litt*
*skjærer en grimase og rister fort på hodet*
- Han er god venn med faren din

Noira:
- Nei han kan ikke fordra ham..
*smiler skjevt*
- Og han må få vite om ungene..

Alexander:
- Ungene, ja
*nikker*
- Lila..?
*svelger og rister på hodet*
- Ikke enda

Noira:
- Nei.. Men han legger nok to og to sammen bare..
*smiler spakt*
- Men jeg skjønner du vil beskytte Lila.. Det vil jeg og

Alexander:
- Ja..
*ser fort ned på henne*
- Jeg må det.
*klemmer om henne*

Noira:
*lener hodet mot skulderen hans*
*smiler spakt*
- Går det bra med deg?

Alexander:
- Jeg..
*må tenke litt*
- Vet ikke helt
*smiler spakt til henne*
- Er det lov å si?