Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Selvfølgelig..
*smiler skjevt*
- Hvem vet hva de føler alltid..?

Alexander:
- Ikke jeg
*flirer fort*
- Det er sikkert..
*klemmer bedre om henne*
- Og du da?

Noira:
*begynner bare å flire med*
- Kall meg keiserinne krise.. Jeg føler alt..
*himler lett med øynene*
*klemmer om ham*

Alexander:
*smiler svakt*
*nikker*
*stryker henne over håret*
- Jeg vet du ikke ønsket dette
- Unnskyld for at jeg.. ble så glad

Noira:
*mister noe av smilet*
- Jeg vet du ønsker det sterkt..
*smiler stramt*
- Jeg er ikke sur for det.. Godt noen har håp..

Alexander:
- Sterkt og sterkt..
*trekker på skuldrene*
- Per nå har jeg jo egentlig mer enn nok med Lila og Nathan
- Men..
*smiler svakt*
- Ja..

Noira:
- Jeg klarer å drepe gleden før den får meldt seg..
*stryker ham over armen*

Alexander:
- Hvorfor?
*ser mykt på henne*

Noira:
- Fordi jeg får helt angst!
- Hvis det i det hele tatt ligner på noe som med guttene..
*kjenner pusten går fortere og må få tankene over på noe annet*
- Det er nok som skjer.

Alexander:
- Mange ting er annerledes nå
*kysser henne forsiktig i tinningen*
- Du er annerledes, for det første
- Og jeg er her. Og Daniel er her.

Noira:
*nikker sakte*
- Ja. Jo..
*biter seg i lippa*
- Jeg klarer ikke å tro på det.. Sorry

Alexander:
- Du trenger ikke å tro på det, for at det skal skje
*finner blikket hennes*
*smiler forsiktig*

Noira:
*kniper hendene sammen*
*setter seg sakte opp*
*kjenner hun nesten ikke får puste*
- Neida..
*reiser seg sakte*

Alexander:
*slipper taket om henne*
*ser på ryggen hennes*
- Trenger du noe..? Vann, eller..?

Noira:
*rister fort på hodet*
*kjenner det gjør henne mer svimmel*
- Helvette.. Så gravid jeg brått føler meg..
*drar hendene over ansiktet*
- Hvordan er det mulig å ikke ha merket dette?!
*freser irritert*

Alexander:
*føler han gjentar seg selv igjen og igjen*
- Vet ikke..
*reiser seg for å finne et glass vann til henne likevel*

Noira:
*klarer ikke slippe tanken*
*hører han sukker og går forbi henne*
*ser kort etter ham*
" Han er lei meg allerede..."

Alexander:
*kommer tilbake med to glass*
*setter seg ned ved henne*
- Vet Therana det?

Noira:
*smiler spakt og tar imot vannglasset*
*går sakte over gulvet*
- Nei.. Jeg har ikke turt å si det...
*tømmer vannglasset*

Alexander:
*smiler svakt*
- Nei..
*nipper bare til vannet sitt*
- Jeg kan bli med deg

Noira:
- Jeg vil bare ikke si det til alle ennå..
*legger hendene til hoftene*
- Jeg tror vi bør si det til Morten først.

Alexander:
*nikker sakte*
*kjenner det er noe han ikke gleder seg til*
*men fryder seg over at hun sa «vi»*
*åpner armen for henne*
- I morgen

Noira:
*nikker fort og kommer mot ham*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Ja..
*hvisker*

Alexander:
*kysser henne mykt i pannen*
- Elsker deg..

Noira:
- Elsker deg også..
*klemner seg inntil ham*
- Sa hun om vi venter jente eller gutt?