Harry Potter - New and Improved

Isabell:
- Takk..
*ser seg rundt på veien opp*
*svelger tørt*
*kikker etter Theodin, men finner han ikke*
- Hvor lenge skal vi være her?

Emmeline:
*siger ned ved siden av ham*
*hviler kinnet mot hans*
- De skal nok bare sikre gården.. Så kan vi dra tilbake

Terina:
- Til det roer seg på utsiden..
*skjærer et grimase*
- Ikke hold pusten.
*kremter fort*
*ser nervøst på Daniel*
*ser det ene rommet allerede er kapret*
*går videre til neste*
- Dette er koselig..

Karsten:
- De brant skogen..
*ser tomt på henne*
*setter fra seg vannglasset*
- Det er ingenting å dra tilbake for

Isabell:
*får øye på Theodin og Angela i det ene rommet*
*vil stoppe, men kjenner Daniel tvinger dem fremover*
*ser snurt på ham*

Daniel:
- La dem nå være
*ser matt på henne*
- Se her ja..
*ser seg rundt i rommet*
- Det er jo fint det, Isa

Emmeline:
*svelger hardt*
*stryker tommelen over håndbaken hans*
- Det er ikke sikkert alt er borte..?

Terina:
*smiler kjapt*
- Er du og Angela venner?
*ser spørrende på Isabell*

Karsten:
*banner på morsspråket*
- Neivel
*blir hard i stemmen*

Isabell:
*ser fort på henne*
*blir litt rød og rister fort på hodet*
*klemmer bedre om sønnen*
- Takk.. Dette rommet er fint.
*smiler fort*

Emmeline:
*biter seg i tunga*
*slipper hånden hans og ser bort*

Terina:
*smiler kort tilbake*
" Som om jeg er tjeneren din"
*ser kort på Daniel og hever øyenbrynet*
- Ja..
- Jeg finner et sted for deg og meg og jeg da?

Noira:
*ser Karsten sitter morskt på kjøkkenet med Emmeline*
- Off ikke han..
*mumler*

Daniel:
*nikker*
- Supert
*smiler svakt til henne*
*går for å trekke gardinene bort*

Alexander:
*følger blikket hennes*
- Åh..
*ser begge to ser miserable ut*
- De ser ikke så glad ut heller

Terina:
*går kjapt ut derfra*
*ser nedover gangen og går mot den andre trappen og ned i kjelleren*
*åpner døra inn til lappen*
*lener seg mot dørkarmen*
- Er det fremdeles et hemmelig vinlager her nede?
*smiler skjevt og kaster på håret*

Noira:
- Det er vel ikke lett for ham som har gården..
*sukker stille*
*stryker hånda over magen*
*lukker øynene når kvalmen kniper i henne*
- Jeg hater denne kista her

Morten:
*ser opp*
*smiler svakt*
- Hei, Terina
*reiser seg med Jason på armen*
- Tja.. Det finnes vel kanskje en flaske eller to

Alexander:
- Ja..
*kysser pannen hennes mykt*
- Jeg vet det.
- Jeg også..
*savner huset og hagen og det å være alene allerede*

Terina:
- Jeg tror kanskje Karsten må få..
*smiler trist*
- Jeg vet ikke om gården står lengre..
*stryker Jason over magen*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Vi er iallefall sammen

Morten:
*blir blekere*
- Hva?
*får fart på bena mot døren*

Alexander:
- Ja.. Alle sammen
*sukker*
*klemmer om henne*

Terina:
*mister smilet*
- Vi er her alle mann..
- Han er oppe på kjøkkenet..
*ser etter ham*
- Noira også!

Noira:
*lener hodet på skulderen hans*
*lukker øynene*
- Jeg tror jentene kommer her

Morten:
*snur seg mot henne*
*smiler fort*
- Ta med vin. Masse
*fortsetter opp*
*finner Karsten, og ser Emmeline reiser seg og går bort*
- Gården?
*siger ned ved ham*

Alexander:
- Jeg og Daniel er her..
*klemmer mykt om henne*
- Og Morten.. Det kommer til å gå bra
*mumler*

Terina:
*smiler skjevt og går for å se*

Karsten:
- Den brant... Skogen..
*drar hånda over ansiktet*
- Den kjerringa kom og de brant gården

Noira:
" Nei"
*men biter det i seg*
- Har du sett Morten og Jason?

Morten:
*biter kjeven sammen*
*senker hodet*
- Faen.
*rister stille på hodet*
- Karsten, jeg er så lei for det

Alexander:
*nikker mot kjøkkenet*
- Gikk akkurat inn dit..
*stryker henne fort over ryggen*

Karsten:
-Besta snur seg i graven Morten..
- Jeg klarte ikke holde løftet.
*drar hendene over ansiktet*

Noira:
- Gjorde de?
*myser mot kjøkkenet*
- Jeg ser visst ikke særlig godt.

Morten:
- Det er ikke din feil
*ser trist på ham*
*legger en hånd på armen hans*
- Besta klandrer ikke deg

Alexander:
*smiler svakt*
- Så ut som han hadde dårlig tid..
- Sikkert inn til Karsten

Karsten:
- Klart hun gjør
*setter blikket i ham og trekker på skulderen*
- Eller skrudd det over på deg..
*smiler stramt*
- Iallefall vår feil..

Noira:
- Sikkert..
*smiler spakt*
*lukker øynene*
- Hva sier vi til han?

Morten:
- Mer min
*smiler stramt*
- Burde visst bedre enn å skjule kongelige Draconiz hos deg.
*rister på hodet*
- Hva tenkte jeg med?

Alexander:
- Nei..
*trekker på det*
- Det er jo opp til deg, og hva du vil
*smiler svakt*
- Du vet hvor jeg står

Karsten:
- Jeg klandrer deg ikke
*smiler anspent*
- Jeg har mistet alt nå.
*vrir hendene mot hverandre i fortvilelse*
*ser kjapt på Emmeline*

Noira:
- Ja.. Men vi snakket jo om det før vi havnet her..
- Men vi må alle fungere sammen her..

Emmeline:
- Vi drar tilbake når det er sikret
- Og ser hvor stor skaden er
*legger hånden på den store skulderen hans*
*klemmer forsiktig om den*
*forstår ikke hvordan de kan krangle om skyld*
- Det er ingen av deres feil..

Alexander:
- Mm..
*sukker svakt*
- Ja. Vi må finne ut av det
- Og finne ut av Lilas krefter.. Jeg burde pratet med Theo om det

Karsten:
- Det er min
*snakker dansk*
*smiler stramt*

Noira:
- Ja det er lurt.
*klemmer om hånda hans*

Morten:
*ser Emmeline blir et spørsmålstegn av dansken*
*smiler kort*
*ser hun slipper fetteren og går*
- Det er ikke det. Det vet du

Alexander:
- Ja..
- Får ta det litt senere
*sukker*
- De forsvant jo bare opp

Karsten:
- Du advarte meg og jeg ble for cocky...
*ser etter Emmeline*
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg trodde ikke det var så ille.. At de ville finne oss..

Terina:
*er på veg opp med en kasse med vin*
*løfter blikket og ser søsteren kommer ut av kjøkkenet*
- Går det greit eller?

Noira:
- Angela hater jo Isabell.
*mumler*
- Tipper han ikke tørr gjøre annet enn det Gela sier

Morten:
- Nei.. Men nå er det gjort så..
*trekker på skuldrene*
*ser etter Emmeline*
*smiler stramt og ser tilbake på ham*
- Hun prøver vel bare å trøste deg?

Emmeline:
- Nei.. Stakkars Karsten
*kommer bort for å hjelpe med vinen*
- Han.. Ja..
*svelger*
- Stakkars. Og det er vår feil

Alexander:
- Mmnei.. Sant det
*kikker mot trappen*
- De liker vel ikke hverandre så godt