Harry Potter - New and Improved

Angela:
*smiler svakt til Astro*
- Pappa er trett
*hvisker*
- Pass på ham hva?
*smyger seg ut av sengen*

Theodin:
*begynner å snorke igjen*
*er langt inni drømmeland*

Angela:
*skotter mot Isabells dør*
"Dette er en dårlig idé"
*går likevel mot den og banker på*
*smiler kort mot Daniel som åpner*
- Jeg vil bare snakke med henne

Daniel:
- Uaktuelt. 
*blokkerer døråpningen*
- Du ville drepe henne i går.
*smiler stramt*
*nikker mot gangen*
- Gå

Karsten:
*kommer opp gangen i det Angela går mot døra til Isabell*
*hever øyenbrynet høyt*
*vet ikke om han skal blande seg eller ei*

Angela:
- Du kan være der hvis du vil.
*ser trassig tilbake på Daniel*
*hører skritt bak dem*
*senker stemmen og hveser mot ham*
- Men hun kan ikke gå rundt og forgripe seg på andre, og ikke tåle å bli snakket til

Daniel:
*legger armene i kors over brystet*
*ser lenge på henne*
- Greit..
*kan ikke krangle mot den logikken*
*smiler stramt mot Karsten og lar Angela komme inn*

Karsten:
*kryper inn igjen til Emmeline*
- Her...
*rekker henne kaffekoppen*
- Du skulle sett Angela og Daniel nå..

Emmeline:
- Ååh?
*setter seg trett opp inntil hodegavlen*
*setter håret opp i en tutt før hun tar imot kaffen*
- Takk..
*smiler varmt til ham og trekker bena til seg*
- Jeg hører ingen skriking da. Hva skjer?
*skotter mot døren*

Angela:
*syns Isabell ser ut som en redd hare der hun står*
*kjenner blodet koker, men knytter hendene sammen og puster rolig*
- Om du kommer så mye som en ti meters radius på Theodin, Astro eller Rae så kommer jeg til å gjøre alvor av trusselen min i går
*ser kaldt på henne*
- Forstår du?

Isabell:
- Jeg trodde...
*hører Angela ikke er interessert i en samtale*
*så bare nikker og senker blikket ned i gulvet*

Karsten:
*setter seg ned og slurper*
- Nei det gikk rolig for seg..
*lener seg mot sengegavlen*
- Daniel lot Angela komme inn.

Angela:
- Wow.
*hever brynene lett*
- Jøss.
- Lurer på hva som har skjedd.
- Eller.. egentlig ikke. Isabell har jo tydeligvis en greie for Theo..

Karsten:
- Med alt dramaet og reaksjonen hans så er drt jo ikke bra...
- Det virker jo som voldtekt...
*hever brynet*
- Hadde det vært andre vegen hadde vel ingen tvila...

Emmeline:
- Nei..
*biter seg i leppa*
- Det har du rett i.
- Vel, det må være fint for ham å vite at Angela er i hans hjørne iallfall
- Hun er skummel når hun er sint

Karsten:
*flirer svakt*
- Ja hun slår meg som en liten drage.
*klemmer om koppen*
- Han er heldig som har ei så god dame da som blindt tror på ham.

Emmeline:
- Ja..
- Han ville gjort det samme for henne, garantert.
- Kan være en drage når han vil han og.
*smiler skjevt*
*ser ned i kaffekoppen*

Angela:
*finner seg et hjørne av hagen etterpå*
*siger ned med armene rundt knærne for å gråte*

Karsten:
- Ååå?
*hever øyenbrynet*
- Han er da en liten pussling..
*studerer henne*
- Har han vært sint på deg da?

Emmeline:
- På meg? 
*ser overrasket opp på ham*
- Nei, Theodin har aldri vært sint på meg tror jeg. Ikke som jeg kan huske.
- Hvorfor spør du?

Karsten:
- Nei du så bare bort så jeg trodde kanskje det
*smiler skjevt*
*blir mer alvorlig*
- Men... Jeg kom til å gruble.. Og jeg vet ikke så mye om disse krefte greiene..
*rynker pannen*
- Men Noira sier jo det samme om Alex..

Emmeline:
- Andre drager, men ikke Theodin.
*smiler skjevt til ham*
- Ja.. Men.. 
*rynker brynene*
- Alex er ikke slik. Han ville ikke gjort noe om Noira ikke ville.

Karsten:
- Jeg sier ikke det.
- Jeg bare grubler høyt.
*rynker pannen*
- Men hun ble fortrolig med meg en dag.. Og sa at det var svært vanskelig å si nei... Og at hun sa ja fordi hun ikke kunne si nei.
*ser spørrende ned i kaffien*
- Er Noira til å stole på?

Emmeline:
*stirrer på ham*
- Du tuller..
*rynker brynene*
- Hvorfor sier hun det til deg?
- Unnskyld meg, men det er så frekt gjort av henne
- Han er lillebroren min liksom. 
- Snakk med ham, eller Morten!

Karsten:
*lener seg bedre inntil ryggen*
- Nei altså..
*drar en hånd igjennom håret*
- Jeg var ganske forbanna på henne. Stilte henne litt til veggs.
*smiler stramt*
- Sa hva jeg synes om den utroskapen hennes... Det var da hun sa det..

Emmeline:
- Selvfølgelig gjorde du det.
*himler litt med øynene*
*setter kaffekoppen fra seg*
- Jeg tror på henne når det gjelder Alex og kreftene, det er ikke det
- Men hun setter seg så sykt i offerposisjon og.. 
- Bare slå opp med dem begge, liksom!

Karsten:
*flirer ned i kaffikoppen*
- Ja..
*himler med øynene*
- Festlig hun der...
- Men hvor mye kan en motstå? Theodin gikk visst hele vegen?

Emmeline:
- Jeg vet ikke. 
- Theodin ville ikke si noe i går
- Han bare stirret i gulvet..
- Var ganske trist faktisk.
*biter seg i leppa*
*kjenner hun blir tristere når hun faktisk innser hva som har skjedd med ham*
- Stakkars Theo.. Ingen burde gå gjennom det.

Karsten:
- Nei.
*klemmer hardere om koppen*
- Absolutt ikke.
*retter seg opp i ryggen*

Emmeline:
*flakker litt med blikket*
*finner ham til slutt*
- Har du noensinne..?