Harry Potter - New and Improved

Noira:
*reiser seg og kommer bort til henne*
*stryker henne over skulderene*
- Jeg skal prate med pappa.
- Og Theodin kommer seg igjennom det

Angela:
*nikker og snur ansiktet bort*
*prøver å stoppe tårene, eller i det minste skjule dem fra henne*
- Takk, Noira.. 

Alexander:
*kommer inn sammen med Lila*
*ser jentene borte med vasken*
- Lila.. Theodin og Astro er visst ute
- Vil du ikke gå ut til dem mens jeg lager frokost?

Noira:
*stryker henne rolig over ryggen*
*hører på hoppingen i trappa at Lila kommer*
- Åå Astro hadde en hemmelighet han ville fortelle deg!
*ser hun fniser og løper ut i hagen*
*mister smilet og styrker Angela over ryggen*

Alexander:
*kommer bekymret bort til dem*
- Hva er det for noe?
*ser Angela ikke vil se på dem*
*ser spørrende på Noira*
- Er det gårsdagen..? Har det skjedd noe mer?

Noira:
- Angela ba Isabell holde seg unna..
*smiler stramt*
- Og jeg kommer til å prate med pappa.

Alexander:
*nikker sakte*
*ser ut vinduet og finner Theodin med blikket*
- Ja..
- Det er kanskje for det beste.

Noira:
*ser ut etter broren*
*ser han også kommer inn igjen*
*smiler sårt*
- Teo.. Jeg prater med pappa..

Theodin:
*blåser opp kinnene*
- Nei.
*blir alvorlig*
- Ikke gjør det...
*lar blikket hvile på Angela*
- Hun blir sendt tilbake til jævlen.. Gutten med.

Angela:
*kjenner det irriterer henne at han skal være den største i denne situasjonen*
*rister på hodet*
- Det er ikke sikkert hun blir sendt tilbake
- Mormor og morfar vil sikkert ha henne.
*ser bedende på ham*
- Men hun kan ikke være her, det kan du ikke mene..!

Theodin:
- Serr, hvis vi alle er her nede så kan ikke hun bare bli sendt til Sencario og Larissa..
*biter kjeven sammen*
- Jeg mener... Dere klarer jo dere
*ser over på Alexander og Noira*

Angela:
*ser uforstående på ham*
*senker stemmen men hveser*
- Hvordan kan du ville være i samme hus som henne etter det som skjedde i går?!

Theodin:
- Fordi det må jo ha vært litt min feil og.
*ser alvorlig på Angela*
- Jeg mener...
*lar blikket gli mot Noira*
*knytter hendene sammen*
*senker blikket*

Noira:
*kjenner hjertet hamrer i brystet*
*tørr ikke se mot Alexander engang*

Angela:
*ser ut som et spørsmålstegn*
- Hvorfor sier du det?
- Det var hun som...!
*rynker brynene*
- Hvorfor skylder du på deg selv?

Alexander:
*legger forsiktig hånden til Noiras rygg*
- Skal vi trekke oss litt unna..?

Theodin:
- Jeg.. Hun kan ha misforstått noe.
*ser alvorlig på henne*
- Jeg kom til henne på kvelden.
- Bare det
*trekker på skuldrene*
*senker blikket*

Noira:
*setter i et smertestønn når han tar på henne*
*presser lippene sammen*
*nikker kort*

Angela:
- Så?
- Bare fordi du kom for å renske luften og snakke med henne, så var du liksom interessert?
*ser spørrende på ham*
- Theo.. 
*rynker pannen og rister på hodet*
- Det er ikke din feil.

Alexander:
*rynker brynene litt*
*slipper henne og følger med henne inn i stuen*
- Alt dette..
*ser bekymret på henne*
*tvinner om hendene sine*
- Med Isabell og Theodin..
- Jeg er oppriktig lei meg for at jeg har gjort det samme mot deg, Noira
- Virkelig.

Theodin:
- Nei men..
- Hun kan ha tolka det der.
- Hun visste ikke at jeg ikke hadde kreftene lengre.
*drar hånd over pannen*
- Jeg vet ikke Gela..

Noira:
*kjenner sparkene i magen blir mindre når han slipper henne*
*prøver å kontrollere pusten på veg inn*
*kjenner magen stivner og kynnerne skyter i*
*lukker øynene*
- Jeg må bare sette meg
*siger ned i en stol*
*løfter blikket mot ham*

Angela:
- Jeg vet.
*ser alvorlig på ham*
- Jeg vet at du aldri hadde pratet sånn til meg, om jeg hadde opplevd det du gjorde i går.
*rister stille på hodet*
- Jeg har aldri sett deg sånn som i går..

Alexander:
*rynker brynene*
*ser bekymret på henne*
- Kan jeg hente noe til deg?

Theodin:
*føler seg fryktelig tom der han står*
- I går kom bare alt tilbake.
*løfter utmattet blikket*
- Men nå når jeg har fått landet.. Det går ok med meg.
- Jeg kan ikke sende en liten gutt tilbake til et liv med mishandling.

Noira:
- Nei.
*puster tungt*
- Noen i magen som reagerte på deg.
*lener seg inntil stolryggen*
*lukker øynene*

Angela:
*ser lenge på ham*
*vil si noe mer, men lar det ligge*
- Det er opp til deg..
*drar en hånd gjennom håret sitt*
- Hun kommer neppe til å komme nær deg igjen uansett..

Alexander:
*nikker sakte*
*setter seg ned i stolen ovenfor*
- Beklager..

Theodin:
- Nei.
*smiler spakt*
- Tørr vel ikke det nå nei.
*kaster et blikk etter ungene*
- Og ikke et ord til ungene.

Noira:
*blir sittende til hun kjenner magen slipper*
*vil ikke se ordentlig på ham*
- Det går fint.
*kniper hendene sammen*

Angela:
- Selvfølgelig ikke.
*sukker*
*ser stille på ham*
- Jeg snakket med henne i morges.
- Eller, snakket til henne er gjerne mer riktig.

Alexander:
- Jeg tror ikke på deg.
- Du kan ikke se på meg engang.
*klemmer om de klamme hendene sine*
- Unnskyld, Noira
- Jeg mener det.

Theodin:
- Og du lukter ikke brent?
*hever øyenbrynet*
- Fått kontroll på kreftene du da.
*smiler kjapt*

Noira:
*kjenner kinnene blir våte*
*nikker kjapt igjen*
- Det blir veldig intenst noen gangef

Angela:
*holder opp hendene sine så han kan se brennmerkene i dem*
- Tror du?
*smiler svakt*

Alexander:
- Ja..
*senker blikket*
- Det er på min kappe..
*svelger hardt*
- Men jeg sverger at jeg aldri med viten og vilje har styrt deg mot sengen min
- Aldri

Theodin:
- Kunne vært verre
*smiler kjapt*
- Kom hit..
*åpner armen*

Noira:
*løfter blikket mot ham*
- Jeg vet det.
*kjenner seg ør og lett i hodet*
- Det har vært fryktelig frusterende at alle har ledd av meg... For jeg vet du ikke mener det vondt.. Men jeg har følt meg som en nikkedukke til tider.

Angela:
*kommer inntil ham*
*legger begge armene om livet hans*
- Elsker deg.

Alexander:
- Ja..
*nikker*
*ser enda ned i hendene sine*
*føler seg så skamfull og ekkel*
- Det forstår jeg.
- Det er virkelig det siste jeg vil at du skal føle rundt meg.

Theodin:
*klemmer henne hardt*
- Elsker deg også
*hvisker ned mot henne*
*kysser tinningen hennes*
- Til verdens ende og tilbake

Noira:
*kjenner kynnerne begynner igjen*
- Alex..
*puster tyngre*
- Kan du hente vann? Jeg har så jævlig vondt u hodet