Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Ja jeg var litt frekk i kjeften..
*skjærer en grimase*
*kremter*

Morten:
*sukker*
- Javel..?
- Foran faren hennes da?

Karsten:
*smiler stramt*
- Jeg var ikke klar over at han kom.. og ikke hun heller..
- Dumpa meg litt uventa..

Morten:
*vet ikke hvor uventet han syns det var*
*men hadde kanskje trodd Karsten var den som ville gjøre det*
- Går det bra med deg?

Karsten:
- Jada.
*smiler kjapt*
- Bare.. litt drit å være her..
*fnyser lett*

Morten:
- Ja, shit
*skjærer en grimase*
- Dere får prøve å unngå hverandre

Karsten:
- Super lett..
*flirer*
- Og du og Alexander..?
*hever øyenbrynet*

Morten:
- Vi.. prøver på det samme
*smiler stramt*
*ser fort ned på Noira*

Noira:
*zoomet ut med Mads*
- Jeg går og legger ham
*smiler kjapt opp mot fetterne*
*går rolig ned mot værelset deres*

Karsten:
*ser undrende etter henne*
- Jeg er glad på dine vegne..
- Men jeg misunner deg ikke

Morten:
- Og ikke jeg deg
*smiler kort*
*ser etter Noira*
*kjenner han har en litt dårlig følelse*
*men vet bedre enn å si noe*
- Ordner seg.

Karsten:
- Hvis du sier det..
*smiler skjevt*
*snur blikket mot Isabell som kommer*
*blunker til henne*
- Sovna han av omeletten?
*flirer*

Isabell:
*kjenner hun blir rød når han blunker*
- Ja.. Rett ned
*smiler litt tilbake*
*drar håret bak øret*
- Han har et godt sovehjerte, heldigvis..!

Karsten:
- Skjønn han der ass..
- Så Benjamin og Nathan lekte litt sammen og?
*ser over på Morten*
*blunker karslig til ham*

Morten:
- Ja, de er vel like gamle?
*rynker brynene litt av hvordan Karsten prater med Isabell*
*skyver stolen sin ut*
- Jeg får gå og se om det går bra med Noira
*smiler fort*

Isabell:
*ser etter ham*
*biter seg i leppa*
- Gjorde jeg noe galt..?

Karsten:
- Neida, Noira gikk ned nettopp og hun så skjevt på ham bare..
*himler med øynene*
- Skal ikke alltids så mye til..

Isabell:
- Åh
*smiler svakt*
*setter seg forsiktig ned*
- Fint for dem at de finner ut av ting da

Karsten:
- Ja la oss håpe de gjør det.
*smiler skjevt*
- Kjenner du Noira godt?

Isabell:
*rister på hodet*
- Nei.
*flakker litt med blikket*
- Kjenner vel egentlig ingen her særlig godt.
*smiler fort*
- Men du gjør? Eller..? Noira? Hun virker hyggelig

Karsten:
- Ah.. tja..
*skjærer en grimase*
- Jeg kjenner Morten, han er fetteren min..

Isabell:
- Og de andre litt også?
*ser spørrende på ham*
- Du prater jo med dem, så..

Karsten:
- Nja..
- De bodde jo hos meg en liten stund.. Terina og Daniel.
*smiler stramt*

Isabell:
- Ja..
*nikker*
*smiler varmere*
- Jeg liker Terina
*rører ubevisst ved håret sitt*

Karsten:
- Voldsom personlighet på henne.. men søt da
*flirer*
- Du ble veldig pen på håret

Isabell:
*rødmer igjen og senker hånden fort*
- Ja, hun er fyrig
*smiler litt*
- Men Daniel ser ut til å tåle det.. Det er det viktigste.
- Mor derimot var ikke glad..

Karsten:
- Nei jeg forsto det slik..
*smiler skjevt*
- Han virker som en bra kar broren din