Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*åpner munnen og tar imot biten*
*hever brynene imponert etterpå*
*legger en hånd over munnen mens hun tygger*
- Det var kjempegodt!
- Hvem har du lært å lage så godt mat av?

Karsten:
*smiler bredt og fornøyd*
- Bestefar tok meg med som liten.. så har jeg bygget på det.
*trekker gaffelen til seg igjen*
*tar seg selv en bit*
- Perfekt

Isabell:
*smiler varmt*
- Vel, du er en god kokk
*legger en hånd mot armen hans*

Emmeline:
*hever et bryn av hvor koselig de har det*
*ser at de ikke har merket at hun er kommet inn på kjøkkenet*
- Ehm.. Karsten? Kan jeg få prate litt med deg?

Karsten:
- Er nå brukenes
*blunker til henne*
*hever øyenbrynet og ser mot Emmeline*
- Em..
*smiler strammere*
- Klart.
*legger gaffelen fra seg*

Emmeline:
*smiler fort*
*tar ledelsen ut av kjøkkenet*
*har ikke tenkt å ta det foran Isabell*

Karsten:
*går daffende etter*
*aner hva som kommer*
*sukker oppgitt*

Emmeline:
*passer på at det ikke er så mange rundt dem*
*snur seg mot Karsten og svelger*
- Har du og Isabell... noe på gang?

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Hva er greia?
- Vi prater…

Emmeline:
*ser lenge på ham*
- Jeg har hørt om flørting, men javel..
*ser han er uimponert*
- Jeg bare syns det er ugreit isåfall

Karsten:
*kjenner han blir sint*
*smiler strammere*
- Så syns du det.
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
*ser han er langt fra enig*
*kjenner hun krymper seg litt*
- Hun er kusina mi, liksom

Karsten:
- Og?
- Dere er så nære?
*smalner øynene*

Emmeline:
*rynker brynene*
*legger armene om seg*
- Hvorfor er du sånn?
- Må du krangle på alt?
- Kan du ikke akseptere at jeg syns det er kjipt og slutte med det?

Karsten:
- Og hvorfor skal jeg ta så hensyn til deg?
*fnyser*
- Du slo opp

Emmeline:
- Det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i deg.
*hører at hun begynner å bli opprørt i stemmen*
- Er ikke du glad i meg lenger? Man kan jo ikke bare slå sånt av..!

Karsten:
- Nei men for faen.
- Du er omgitt av mennesker som står deg nær.
- Du er ikke den som trenger å tas hensyn til.
*fnyser mot henne*

Emmeline:
*ser uforstående på ham*
- Fy faen, så frekk du er..!

Karsten:
- Frekk?
*tar et skritt mot henne*
- Så jeg er frekk?
*kommer enda et skritt nærmere*
- Eller er det du og din manglende evne til å håndtere når ting blir vanskelig som er problemet?

Emmeline:
*rynker brynene hardt*
- Meg..?!
- Eller du og din manglende evne til å sette seg inn i andre menneskers tanker og følelser?

Karsten:
- Åå?
- Jeg sitter å prater hyggelig med Isabell som også føler seg jævlig ubekvem i denne bunkersen med skrulle familien din!
*freser*

Emmeline:
- Men det er ingen som føler seg bekvem her, Karsten!
*ser overgitt på ham*
- Alle holder på å gå på veggen, om du ikke har lagt merke til det!
- Og ja, jeg er fullt klar over at det er en skrullefamilie, du trenger ikke påpeke det hver gang du har mulighet!

Karsten:
- Nei men hva er galt om jeg sitter å prater med Isabell da!?
*ser oppgitt på henne*
- Hva vil du!?

Emmeline:
- Jeg.. vet ikke
*sukker*
*flakker med blikket*
- Jeg bare savner deg.

Karsten:
*sukker tungt*
*stryker hånda over kinnet hennes*
*smiler spakt*
- Du må bestemme deg..
*stryker fingeren over lippene hennes*

Emmeline:
*kjenner hun får frysninger når han stryker henne på kinnet*
*sukker litt irritert*
- Og du da? Har du bestemt deg?
*legger hånden sin til midjen hans*
*tar forsiktig et skritt nærmere*
- Jeg vil bare at du bare vil ha meg