Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
- Da har du vært snill og ikke sagt noe.
*flirer*
*stryker henne over kinnet*

Therana:
- Er litt sexy også da
*smiler lurt mot ham*
*blunker lett*

Abraxas:
- Åh, er det det?
*hever et bryn og smiler lurt*
- Fortell meg mer.

Noira:
*kommer ut med tvillingene i en liten vogn*
*smiler fort mot moren og Abraxas*
- Hei..
*ser ned på ungene*
- De sover.. så måtte bare ha litt luft

Abraxas:
*løfter ansiktet opp*
*smiler skjevt til Noira*
- Klart det.
*ser mot vogna*
- Vi og måtte rømme ut. Mye mas der inne
*humrer*

Noira:
- Ja..
*smiler stramt*
- Veldig.
*smiler spakt*
- Er nå skyld i noe av det da..

Abraxas:
*ser hun ser grublende ut*
*smiler fort*
- Tenk nå ikke på det.
- Det er bare voksne mennesker der inne.. De klarer seg.
- Fokuser på barna du, Noira.. Og deg selv.

Noira:
*begynner sakte å flire*
- Voksne sa du?
*lar blikket gli ned på tvillingene*
- Jeg får prøve.
- Har dere sett Nathan eller Jason?

Abraxas:
*nikker*
*ser fort på henne*
- De er borte med Alex, Theo og Gela
*nikker i retning av dem*
*studerer henne litt*

Noira:
*snur blikket mot dem*
- Ah…
- Det var det jeg trodde …
*blir stående å kikke^

Abraxas:
- Så de er i gode hender de..
- Lille Jason og Bubba er jo jevngamle, så det kan jo bli artig når de blir eldre.
*prøver seg på et flir*

Noira:
- De to sammen betyr trøbbel..
*smiler nervøst*
*holder blikket etter guttene*

Therana:
*ser sårt på datteren*
- Noi…
- Var det det lureste det der med forlovelsen?

Abraxas:
*holder inne et sukk*
*lurer på om det virkelig er lurt å starte den samtalen*
*ser rolig over på Noira*
- Det gikk fort..?

Noira:
*kjenner det i lufta at moren kommer til å snirkle seg inn på emnet*
*blir strammere rundt munnen*
- Å?
- Syns ikke jeg.

Abraxas:
- Vel.. Bra.
*smiler fort*
- Så lenge du er fornøyd og lykkelig
- Ikke sant?
*ser over på Therana*

Therana:
*presser lippene sammen*
- Joda…
- Men du har nettopp født.. du er full i hormoner og følelser..
- Du er ikke slik vanligvis Noira.. at du gir fullstendig blaffen i andre.. tenk på Alex midt oppi dette her..

Noira:
*kjenner det gnistrer i hendene*
*setter blikket i moren*
- For du er jo alltid så forbanna omtenksom.
- Fitte!
*snur seg og trekker vogna med seg*

Therana:
*stivner til og måper*
- At det var sa du?
*spretter opp*

Abraxas:
*reiser seg han og*
- Ana..
*vet bedre enn å legge hånden på henne*
- Tid og sted.
*ser alvorlig på henne*

Therana:
- Tid og sted?
- Det er ikke tid og sted her!!
- De må forholde seg til hverandre i bunkerser her og hun trengte å høre det!
*ser bestemt på ham*

Abraxas:
- Og hun har nettopp født, som du sier!
*ser overgitt på henne*
- Så la henne få lande!

Lewis:
- Det var sprekt..
*lener seg inntil den kalde muren*
*rister oppgitt på hodet*
*hever øyenbrynet mot Therana*

Therana:
*skvetter til*
- Hvor lenge har du stått å lusket?
*snerrer til ham*

Abraxas:
*sukker*
*kjenner at han er den siste han trenger å se*
- Hva gjør du her?
*rynker brynene*
- Er det noe nytt?

Lewis:
*begynner bare å flire*
- Jøss..
- For en velkomst..
*himler med øynene*
- Jeg ville se barnebarna mine..
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
*smiler kort*
*har sine tvil om at det bare er det han vil*
- Så ingen nyheter utenfra?

Lewis:
*mister smilet*
- Ruby går amok..
*sukker irritert*
- Alt Daniel har bygget opp blir nå bygget ned..
*trekker på skulderen*
- Det virker som damene gjør det de kan for å markere seg etter Isabell forsvant

Abraxas:
*kjenner han blir kald over hele kroppen*
- Kanskje vi kan holde det for oss selv, inntil videre.
*kjenner ikke niesen så godt, men ser ikke for seg at Isabell reagerer bra på det*