Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*hever øyenbrynet når hun kommer inntil ham*
- Det vet du jeg vil..
- Men dette er siste sjans.

Emmeline:
*prøver å kjempe mot smilet som vokser*
- Det gjelder deg og! 
- Ikke noe mer verifiserum til lillebroren min, takk

Karsten:
- Neida..
- Kom her..
*trekker henne opp til seg og kysser henne lidenskapelig*

Emmeline:
*smelter som smør med en gang*
*strekker seg på tå*
*legger armene om nakken på ham og kysser ham lengtende tilbake*

Karsten:
*legger hendene om rumpa hennes*
*trekker henne tettere opp til seg*
*humrer lurt mot lippene hennes*

Emmeline:
*hviner når han klemmer*
*griper bedre om håret hans*
- Vis meg hvor mye du har savnet meg da
*fniser mot leppene hans*

Karsten:
*tar oppfordringen på strak arm*
*løfter henne lett opp og bærer henne med seg mot nærmeste vegg*
*presser henne hardt inntil veggen mens han får et bedre grep om henne*
*kysser henne tungt*
*løfter henne med seg mot soverommet*

Emmeline:
*fryder seg over hvor enkelt det var*
*og hvor godt det føles i kroppen å være inntil ham*
*ignorerer varselbjellene som ringte tidligere*
- Jeg elsker deg..!

Karsten:
*legger henne ned på senga si*
*bøyer seg over henne*
*smiler spakt*
- Jeg elsker deg og.
*holder blikket hennes*

Emmeline:
*kjenner underleppen begynner å bevre såvidt*
*løfter hånden og stryker ham over kinnet*
*smiler varmt*
- Unnskyld.. Jeg vet det er vanskelig for deg her.

Karsten:
*nikker rolig*
- Isabell er hyggelig og lett å snakke med..
- Det er ikke mer der Em.
- Og du slo opp.

Emmeline:
- Ja..
*sukker og vrir litt på seg*
- Jeg var litt rask i vendingen
*heiser seg opp på albuene*
*kysser ham forsiktig*
- Å se deg med Isabell, det.. Fikk meg til å innse at jeg er ikke klar for å gi opp

Karsten:
*lar henne kysse ham*
- Du skuffer meg litt Em..
*smiler stramt og sårt*
- For vi kommer til å bli forbanna på hverandre videre og vi..
- Skal du gå neste gang også?

Emmeline:
*kjenner hun blir rød i kinnene*
*legger seg sakte ned på sengen igjen*
- Nei, det.. det skal jeg ikke!
- Men ikke lat som om alt ligger på meg
- Du sa heller ingenting for å holde meg tilbake, du bare lot meg gå

Karsten:
- Jeg gidder ikke løpe hund.
*spenner armene bedre*
- Jeg gidder ikke den jakten der frem og tilbake etter kaniner..
*hever øyenbrynet*
- Men du er nå en frekk liten kanin?
*smiler lurere*

Emmeline:
*himler med øynene*
- Leke hund..
- Bare bevis at du elsker meg, også er jeg fornøyd
- Jenter liker ikke å bli jaktet, bare bli holdt..
*stryker hånden nedover magen hans*
*lirker den under bukselinningen*

Karsten:
*holder det fornøyde smilet*
*lar henne åpne buksen hans*
*ser forventningsfullt på henne*

Emmeline:
- Du har dine krav, og jeg har mine
- Også får vi møtes på halvveien..
*tar et bedre tak om ham*
*smiler skjevt*
- Ingen lek.

Karsten:
*sukker tungt når hun griper om ham*
*holder blikk kontakten hennes*
- Mmm.

Emmeline:
*kommer brått på noe*
*svelger og slipper taket noe*
- Og aldri kall meg fitte igjen.

Karsten:
- Det skal jeg holde meg for god for.
*ser utolmodig på henne*
- Kom igjen.!

Emmeline:
"Tar han meg seriøst nå?"
*kjenner det kniper litt i magen og at lysten forsvinner litt*
*tar likevel et bedre grep og fortsetter med hånden*

Karsten:
*stønner når hun griper bedre om ham*
*kjenner han blir så hard at det er på grensen til vondt*
*siger så ned og kysser seg nedover henne*

Emmeline:
"Han mener det ikke.. han tenker bare ikke når han er kåt.."
*legger hodet bak mot puten og lukker øynene*
*smiler litt av kyssene hans*
*napper i t-skjorten hans og begynner å dra den over hodet hans*

Karsten:
*river av seg t-skjorten og får kjapt dratt av henne buksen*
*løfter seg opp og finner lippene hennes*
*stryker en hånd nedover magen hennes og lirker seg så inn*