Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*ser takknemlig på Noira*
*leier søsteren med seg ned trappen*

Isabell:
*legger hånden om brorens*
*klemmer mykt om den*
*smiler forsiktig til Noira*
- Og jeg har ham.
*prater arabisk til Daniel*
- Kom, lillebror.

Noira:
*smiler varmt mot Isabell*
*ser hagen brått blir mye tommere*
- Stakkars.
*kjenner det knyter seg i magen*

Morten:
*nikker stille*
- Ja..
*ser etter dem alle fire*
*sukker litt*
- Jeg blir overrasket om de kommer seg gjennom det her.

Noira:
*kjenner magen synker*
- La oss håpe de klarer det.
*snur seg og legger armene om ham*

Morten:
*legger armene tilbake om henne*
- Vi får se..
*kysser henne i håret*

Noira:
- Tror du vi klarer oss?
*smiler spakt*
*løfter blikket mot ham*

Morten:
*smiler varmere*
*legger hodet lett på skakke*
- Ja. Nå tror jeg det.

Noira:
*smiler varmere*
*klemmer bedre om ham*

Morten:
- Og når vi snakker om å holde sammen..
*rister oppgitt på hodet*
- Karsten har tatt Emmeline tilbake.

Noira:
- Det var vel ingen sjokk?
*smiler skjevt*
- De virker som de passer fint sammen.. sånn egentlig.
*klemmer bedre om ham*
- Så får dere finne ut av det..
- Jeg og Karsten er jo på hils..

Morten:
- Ja..
*smiler skjevt*
- Det er et fint fremsteg.
*kysser pannen hennes mykt*
- Det er vel jeg som må jobbe med Em da..
*sukker*

Noira:
- Alle må det litt tror jeg
*smiler skjevt*
*nyter kyssene hans*
- Så lenge Karsten har det bra?

Morten:
*smiler litt av henne*
- Han gjør ikke ting han ikke vil.
- Så det vil jeg anta.
*stryker henne over ryggen*
- Hvordan går det med deg?

Noira:
*smiler spakt*
- Jeg kjenner ikke for hardt etter..
- Alt er så overveldende..
*klemmer bedre om ham*
- Det er så tett og klaustrofobisk her

Morten:
- Ja..
*mumler litt*
- Det er det.
*klemmer bedre om henne*
- Det er bra vi har hagen.. Så vi kan lufte oss litt

Noira:
- Ja.
- Er bare at alle andre lufter seg her og..
*smiler spakt*
- Jeg overhørte Alexander og Abraxas..

Morten:
*hever et bryn*
*ser spørrende ned på henne*
- Som snakket om..?

Noira:
- Jeg tror ikke Alex lyver.
- Han har ikke gjort det med vilje.
- Han har det jævlig.. og han lengter etter den nyfødte babyen sin.
*ser alvorlig på ham*

Morten:
*ser lenge på henne*
*skakker på hodet*
- Hva insinuerer du?

Noira:
- Jeg får bare bite det i meg.
- Det får bare gjøre vondt, men jeg får bite det i meg…
- Jeg vil ikke skade Noor på grunn av dette..
*ser sårt på ham*

Morten:
*smalner øynene litt*
- Jeg vil ikke at du skal skade deg selv i prosessen.

Noira:
- Jeg tåler det..
- Hvis ikke har jeg en super healer jeg kan prate med..

Morten:
"Du tåler det ikke"
*smiler noe stramt*
*nikker fort*
- Som du vil.

Noira:
*blir nesten paff av at han gir seg*
*nikker stille*
*smiler spakt*
*bøyer seg opp og kysser ham*

Morten:
*kysser henne mykt tilbake*
*stryker hånden over ryggen hennes*
- Så hvordan tenker du at vi skal løse det sånn praktisk?