Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Vi må prate med ham..
- La ham ha Noor når han ønsker og det passer..
*biter seg i lippa*

Morten:
*drar en hånd gjennom håret*
*biter kjeven sammen og nikker sakte*
- Du kommer ikke til å klare å prate med han.
- Jeg kan gjøre det.

Noira:
*presser lippene sammen*
*sukker tungt*
- Greit.
- Det er nok lurt.

Morten:
*nikker*
*ser mot huset*
*sukker tungt*
- Jeg får ta med Noor når jeg gjør det
- Så han ikke tror jeg kommer for å skjelle han ut
*rister litt på hodet*
- Han ser jo alltid så skremt ut

Noira:
*begynner så vidt å flire*
- Du er ganske kvass til tider.
*rister stille på hodet*

Morten:
- Men han tåler jo ingenting..!
*sukker*

Noira:
- Du er som den steile nordavinden mot et aspeløv
*begynner å flire mer*
- Dere er så sykt forskjellige..

Morten:
- Ja..
*sukker*
- Vi trenger ikke snakke mer om han, gjør vi?
*flirer kort*

Noira:
*flirer mot ham*
- Nei det skal vi helt fint klare å unngå?
*smiler svakt og lurt mot ham*

Morten:
*smiler fort*
- Jeg går og gjør det med en gang..
*kysser henne i pannen*
- Kommer og finner deg etterpå

Noira:
- Den er grei.
*blir stående å se etter ham*
*kjenner et snev av forelskelse bre seg i kroppen*
*går ned til de små*

Alexander:
*skjønner først ikke hva Morten forsøker å si*
*tar imot datteren*
*skjønner etterhvert at det er en fredsgave*
*klarer ikke å si så mye*
*men kjenner det vokser frem en klump i halsen*
*legger Noor inntil brystkassen og mumler en takk når han er gått*

Therana:
*står i gangen og får det hele med seg*
*legger hånda mot brystet*
*smiler spakt mot Morten når han passerer henne*
- Jeg har tatt så feil av deg.

Morten:
*så henne ikke når han gikk inn, så blir litt overrasket når han kommer ut*
*smiler fort mot henne*
- Det skal sies at Noira ba meg.

Therana:
- Joda men likevel..
*blunker til ham*
- Det kreve sin mann.

Morten:
- Vel.. Takk.
*ser seg tilbake mot Alexanders dør*
*håper bare han ikke vil angre*

Therana:
*smiler fort*
*rynker pannen ørlite*
- Hva.. gjør Lewis her..?
*mister smilet*
- Har han sagt noe?

Morten:
*rister på hodet*
- Bare at han ville se barnebarna sine.
*smiler fort*
*kan se at Therana heller ikke tror på det*
- Jeg trodde han hadde dratt?

Therana:
- Neida.. han sniker rundt.
*fnyser*
- Han røper det nok..
*legger armene om seg*

Morten:
- Ja..
*smiler svakt*
- Jeg vet ikke om jeg fikk sagt det tidligere
- Men takk for at dere kom.. Noira trengte det

Therana:
*klemmer bedre om seg*
- Det tror jeg og..
- Vi skulle kommet før..
*senker stemmen*
*kaster et blikk mot Alexanders dør*
- Å være fanget i kreftene er et helvette

Morten:
*nikker stille*
- Ja, jeg ser jo det på Noira
*sukker*
- Vel.. Jeg får finne henne igjen.

Emmeline:
*ligger på sengen med søsteren*
*stryker håret hennes unna*
- Får du sove nå..?

Therana:
*smiler kjapt mot ham*
- Gi henne en klem fra meg.
*snur seg og går sakte nedover gangen*

Terina:
- Jeg tror det..
*hvisker stille*
- Jeg er så sliten

Emmeline:
- Ja..
*ser trist på henne*
*ser opp når det banker på*
*smiler forsiktig når hun ser faren*
- Hei, pappa..

Abraxas:
*kommer bort og setter seg på sengekanten*
*løfter hånden og stryker henne over håret*
- Går det bra, Terina?

Terina:
*må svelge klumpen med gråt ned*
- Nei pappa..
*hvisker*