Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*aner ikke hva han skal si*
*ser tvillingdøtrene stå og fnise inne i stuen*
*sender dem et alvorsblikk*

Angela:
- Ikke legg det over på meg!
- Jeg har ikke gjort noe galt!
*tørker kinnene og snufser*
*løfter til slutt hendene*
- Forskjellen på meg og deg, Theo, er at for meg er det helt utenkelig å være nær noen andre
- Du har alltid vært den eneste, og bare tanken på å å bryte det løftet vi har gitt til hverandre gjør meg kvalm!
- Jeg trodde du kjente meg godt nok til å vite det.
- Men vet du, du får bare tro hva du vil.. hvis du må lage en historie for å rettferdiggjøre det du har gjort, så greit..
- Jeg tror du skal finne et annet sted å sove de neste nettene.. Så ta tingene dine og gå.
*snur seg bort når hun er ferdig med ranten*

Ivory:
- Jeg har vært så redd Lewis..!
*ser skuffet på ham*
- Og her er du med hele familien din, ekskone og alt..
- Og jeg alene med barnet vårt..

Lewis:
*må ta seg i ikke å himle med øynene*
- Du har vært trygg.
- Nå er det hormonene dine som snakker.
- La oss gå ned hva?
*blir strammere i blikket men holder smilet*

Terina:
*prøver sitt beste for å holde seg*
*men klarer ikke annet enn å begynne å fnise hysterisk etter de går ned*
*holder hardt i søsteren for å prøve å skjule seg for faren*

Theodin:
*føler ordene stikker i ham som en kniv*
*lukker øynene sårt*
*hever hånda og røsker med seg det han trenger og går*

Abraxas:
*ser overgitt på døtrene*
- Men for Guds skyld..
*mumler*
- Det her...
*rister på hodet*
- Jeg må ha meg en røyk.
*går mot hagen*

Emmeline:
*kaster hodet bakover*
*ler så hun nesten skriker*

Angela:
*får bare bekreftet alt hun tror når han går uten å si noe som helst*
*knekker sammen og havner på sengen*
*gråter til hun er tom*

Karsten:
*holder begge tvillingene i armene*
- Hva er det?
*flirer kjapt mot dem*
*ser skrått mot Morten*
*rister på hodet*

Therana:
*ser etter Abraxas*
*drar hendene over ansiktet*
- Er Theodin kommet opp?
*ser kjapt mot de andre*
- Nei..
*sukker tungt*
- Jeg får finne ham..

Emmeline:
*må tørke noen tårer i øyekroken*
- Ok, du så hun damen?
*forteller raskt til Karsten*
*fniser gjennom hele gjenfortellingen*
- Det er bare så krise kleint..!

Sina:
*hører datterens gråt*
*får ikke noe ut av henne når hun kommer inn*
*ender opp med å legge seg ned på sengen og legger armene om henne*
*klemmer henne mykt inntil seg*
- Jenta mi...

Noira:
*legger brevet under døra til Alexanders rom*
*hører en sår gråt fra Theodins rom*
*ser forsiktig inn på Angela og Sina*
*smiler spakt og lukker døra rolig igjen*
*går sakte bortover gangen*
« Du må si det til Morten..»

Alexander:
*ser Daniel går bort mot Terina, Emmeline og Karsten*
*kremter litt og setter seg over i Isabells side av sofaen*
- Terina leser meg som en bok.
*smiler forsiktig*
- Så det tar vel ikke lang tid før alle vet.. går det bra?

Isabell:
*svarer med å ta hånden hans*
*fletter fingrene sine i hans og kysser kinnet hans fort*
*smiler skjevt og nikker*

Terina:
*legger merke til det meste*
*kjenner tårne triller*
*tørker dem kjapt bort*
- Uff så kleint..
*fniser mot Emmeline*
*senker stemmen og hvisker*
- Se på turtelduene i sofaen
*holder blikket på broren*

Emmeline:
*følger blikket hennes*
- Åh, Alex..
*smiler spakt*
*ser de bare sitter tett og prater lavt sammen*
- Han fortjener litt lykke

Terina:
- De kler hverandre
*hvisker*
*ser spent over på Daniel*
*fniser lett*
- Hingsten min..
*stryker hånda over kinnet hans , så han ikke skal snu seg mot Alexander*
*kysser ham mykt*

Daniel:
*legger armen automatisk om henne*
*kysser henne mykt tilbake*
- Jeg tror vi må finne på noe i dag. Noe gøy.
- Denne stemningen her holder jeg ikke ut
*flirer lett*

Terina:
*flirer og kysser ham igjen*
- Skulle hatt fest..
*stryker ham over brystkassen*
- Jeg trenger ikke alkohol for å være morsom

Daniel:
*humrer*
- Du er alltid i humør for en fest
*lar blikket gli over rommet*
*rynker brynene når det lander på Alexander og Isabell*
- Hva er det der?

Terina:
*legger armene om midjen hans*
*klemmer bedre om ham*
- Enda en grunn til feiring.
*holder blikket på ham*

Daniel:
*ser kort på henne*
*klistrer på seg et stramt smil*
- Absolutt..

Emmeline:
*smiler litt av dem*
*hører Terina har ham pisket*
- De fortjener begge å være glade 
- De har hatt det dritt her begge to

Terina:
*kneker seg bedre inntil Daniel*
*begynner å flire*
- Du er så beskyttende
*himler med øynene*
*trekker ham ned til seg og kysser ham lekent*

Karsten:
*må flire av Terina*
*rister lett på hodet*
- Fint for dem
*nikker rolig*
- Virker som litt like typer

Emmeline:
- Ja, de gjør jo kanskje det.
*ser søsteren og Daniel som vanlig ikke klarer å holde hendene av hverandre*
*flirer*
- Finn dere et rom.. Dere forstyrrer tvillingene!

Karsten:
*flirer oppgitt mot dem*
*ser ned i vogna*
- Åå der er Mads våken..
*strekker seg nedi og plukker ham opp*
- Han kunne brukt hånda mi som vugge..
*flirer av den lille bylten*
*legger ham til brystkassen sin*

Emmeline:
*smelter fullstendig*
*men ikke så mye av babyen som av Karsten med den*
- Du kler det der så godt.
*smiler bredt*

Daniel:
*klemmer bedre om Terina*
*kysser henne i tinningen*
*ser mot de to små*
- Har du spist frokost enda?

Karsten:
*ser overrasket på henne*
- Jasså?
*flirer*
- Nå våkner visst søsteren og
*ser ned i vogna*

Terina:
- Hatt meg litt frukt.
*smiler varmt og ser nedi til Noor*
*ser spørrende mot Emmeline*

Emmeline:
*er lynrask med å løfte henne opp*
- Hei, Noor
*stikker underleppen ut når hun begynner å klynke*
- Var ikke så greit å våkne nei..
*legger henne forsiktig inntil seg*

Terina:
*klemmer seg tettere inntil Daniel*
*løfter blikket forsiktig*
*lukker øynene for å skjule de fortvilte tårene*

Daniel:
*merker at hun endrer seg*
- Kom.. Jeg har ikke spist enda
*smiler svakt*
*tar henne med til kjøkkenet*
*legger begge armene om henne når de er alene*

Terina:
*graver ansiktet inn i brystkassen hans*
*klemmer hardt om ham*

Sophia:
*kommer gående sammen med Lila*
*ser spørrende på henne før hun nikker*
- Ehm..
*kremter mot Daniel og Terina*
- Lila er synsk.. og vi vil spre litt glede.. Lila vil.. men hun tørr ikke si ting så da gjør jeg det.
*ser Lila rødmer kraftig*
*himler med øynene*
- Ungen blir frisk og dere kommer til å bli supre foreldre.
- Sånn?
*ser oppgitt på Lila*
- Ennå mer?
*sukker dramatisk*
- Morna..
*ser kort på Terina og Daniel*
*blir dratt med videre*

Daniel:
*ser på de to små*
*sier ingenting mens Sophia står og prater*
*skotter ned på Terina når de har gått*
*klemmer henne enda hardere*
- Lila og Sophias ord er lov, er det ikke?
*smiler varmt og stryker henne over kinnet*
- Elskling..