Harry Potter - New and Improved

Terina:
*blir stående å stirre på dem*
« Hvordan kunne hun vite det?»
*ser forvirret etter dem*
*ser like forvirret på Daniel*
- Har du sagt jeg er gravid?
*kjenner tårene begynner å trille*

Daniel:
- Jeg har ikke sagt noe
*legger hånden til kinnet hennes*
*stryker tårene bort med tommelen*
- Har ikke Alexander sagt det til deg?
- Lila er synsk.. Hun ser fremtiden

Terina:
*begynner å smile spakt*
*lukker øynene sårt*
- Virkelig?

Sophia:
*går videre med Lila*
*ser spørrende når hun ser Alexander og Isabell*
- Skal jeg si det her og?
- Men han er jo din pappa!
*sukker oppgitt*
- Lila ser inn i fremtiden og hun tørr ikke si ting selv, så derfor er jeg med henne og forteller..
*ser opp på Isabell*
- Lila skal bli storesøster snart.

Daniel:
- Virkelig..
*hviler pannen mot hennes*
- Men Ina mi..
*ser rolig på øynene hennes selv om de er lukket*
- Det betyr ikke at vi må hvis du ikke vil

Alexander:
*må le litt*
- Lila er blitt storesøster ja
*hever et bryn mot Lila*
- Det er det du mener.

Terina:
*vet ikke hva hun skal si*
*legger armene bedre om han og gråter*
*lar ordene synke sakte men sikkert inn*

Lila:
*snur blikket mot faren*
*ser så på Isabell*
*trekker sakte på skuldrene*

Sophia:
- Nei hun sa ikke det altså..
*ser bestemt på Lila*
- Nå er vi ferdige vel?
*sukker oppgitt*
- Åhr, ikke ennå!?
- Hør, jeg har ikke hele dagen..
*mumler*
*drar Lila med seg videre*

Daniel:
*holder henne bare*
*kysser henne i tinningen*
- Det går bra..

Isabell:
*smiler litt mot Alexander*
- Hun er skjønn
- Men jeg tror hun ser langt inn i fremtiden
*ler lavt*
*ser at han er blitt rød*

Terina:
- Tror du..?
*hvisker*
*klemmer bedre om ham*
- Jeg tørr ikke håpe

Karsten:
*ser en interessant duo kommer nærmere*
*hever øyenbrynet*
*ser de går bestemt mot Morten*
*spisser ørene*

Sophia:
*stanser foran Morten*
*sukker og gjentar introduksjonen*
- Lila kan se i fremtiden.
- Hun sier at moren din lever ennå, hun er i Tyskland.

Daniel:
- Uansett hva vi bestemmer oss for, så går det bra
*stryker henne over ryggen*
- Ikke sant?

Morten:
*ser fra den ene til den andre*
- Det er ikke noe pent å lyve
*ser stramt på dem*

Terina:
*lar ham bare holde henne*
*føler seg vektløs i armene hans*
*kjenner et lite håp brer seg*
- Jeg elsker deg

Sophia:
*ser med rynker panne på ham*
- Lila lyver ikke!
- Hun er synsk..
*ser dumt på ham*

Daniel:
- Elsker deg mer
*smiler svakt*
*kysser henne i tinningen*

Morten:
- Jo, men akkurat dette har hun tatt feil på
*ser over på Alexander*
*roper fort på ham*
*ser han reiser seg med rynket panne*

Alexander:
- Hva er det?
*ser ned på datteren*
*setter seg ned på huk ved henne*
- Lila, går dere rundt og sier ting til alle i dag?

Sophia:
- Ikke alle da, vi har bare snakka med Daniel og Terina, Theodin og så Morten.. og deg da..
*ser kjapt på Lila*

Lila:
*rødmer og vil gjemme seg*
*smiler forsiktig til Alexander*
- Mammaen hans lever

Alexander:
*ser over på Morten*
*trekker på skuldrene*
- Ok, men Lila..
- Når andre ikke har bedt om det, så trenger du ikke å si alt du ser
- Du kan heller si det til meg. Ikke sant?
*rufser henne i håret*
- Gå ut og lek dere to nå. Skal dere ikke finne Astro og Cario også?

Karsten:
*holder Mads fremdeles til brystet*
*reiser seg rolig og går mot Morten*
*ser jentene går ut slik Alexander ber dem om*
*rynker pannen hardt*
- Går det bra med deg?
*ser bekymret på Morten*

Morten:
*vet ikke helt hva han skal svare*
*drar en hånd over kjeven*
- Jeg har vel alltid hatt mistanken..
*mumler*

Karsten:
- Å?
*ser forskende på ham*
- Jeg trodde hun døde i brannen på sykehuset?

Morten:
- De fant henne aldri..
*ser kort på ham*
- Så jeg har jo tenkt mitt..
- Men
*trekker på skuldrene*
- Borte er hun uansett. Om det er Tyskland eller der nede
*smiler kort*

Alexander:
*går ned for å finne Theodin*
*spesielt om Lila og Sophia har pratet med ham*

Karsten:
*ser sårt på ham*
- Hun er jo ikke borte.
- Hun lever.
- Du kan få svar.

Theodin:
*sitter stille å stirrer ut av vinduet*

Morten:
- Men trenger jeg det?
- Vil jeg det?
*trekker på skuldrene til ham*
- Vet ikke..
*smiler noe*
*ser ned på Mads og stryker ham over kinnet*
- Er de greie eller?

Alexander:
*banker på dørkarmen*
- Hei, Theo
*får vondt bare av å se ryggen hans*
- Kan jeg komme inn?

Karsten:
*trekker kort på en skulder*
*ser ned på nevøen*
- Ja klart.
- Er så rolige av seg..
- Sendte Noira ned… hun virker… anspent.
*hever øyenbrynet*
- Alexander og Isabell har funnet tonen forresten.

Theodin:
*ser kort på ham*
*drar hendene over ansiktet*
- Nei helst ikke.

Morten:
*ser bort på Isabell*
*hever et bryn*
- Jøss..
*men trekker litt på smilebåndet*
"Da er vi kvitt Alexander iallfall.."
- Der røk planen din om prinsessa, hva?

Alexander:
- Ok..
*men blir stående i dørkarmen*
*kremter litt*
- Jeg hørte bare at Lila og Sophia hadde vært hos deg
- Jeg håper de ikke gikk over streken

Karsten:
- Planen du liksom.
*fnyser lett*
- Jeg skal jo ha en skokk med barn med Emmeline, du hørte vel det?
*flirer skjevt*
- Nei det får være..som du sier..
« Så får vi se om Noira holder fingrene unna Alexander»

Theodin:
- Pleier de det?
*ser mutt på ham*
- Pia er søsteren min.. om du har glemt det.

Morten:
*humrer*
*rister lett på hodet*
- En skokk ja.. Lykke til.
*smiler skjevt*
- Så du har bestemt deg altså?
- For henne?

Alexander:
- Neida..
- Men Lila er datteren min, så jeg ville bare...
*stopper seg selv og sukker*
*trekker på skuldrene*
- Ikke steng deg inne, ok? Jeg er her

Karsten:
- Hun har bestemt seg visst..
- Så får vi se
*hever øyenbrynet ned mot Mads*
- Utrolig skjønn han der.
*humrer svakt*
- Hvor mye vet Noira om familien?
*ser kjapt på ham*

Theodin:
*fnyser lett*
- Ok.
*himler med øynene*

Morten:
- De får det som oftest som de vil
*smiler skjevt til ham*
*men mister det like fort*
- Lite.. Nesten ingenting.
- Hvor mye vet Em?

Alexander:
- Ok...
- Vel, da...
*skal til å snu og gå*
*ser Alva kommer med en skrikende Rae*

Alva:
- Åh, Theo, der er du..!
*ser hvordan han sitter og svelger*
- Hun gir seg ikke, vil du ta henne?

Karsten:
- Lite..
- Sikkert mer en Noira kjenner jeg deg rett
*hever øyenbrynet*
- Men hvis Lila sprer dette ut så blir det snakk..
- Og spørsmål..

Theodin:
*kjenner det stikker når han hører Raes gråt*
*reiser seg kjapt og strekker hendene ut mot henne*
*trekker henne inntil seg og siger ned i sengen*