Harry Potter - New and Improved

Angela:
*kjenner hun ikke har krefter til å krangle med ham*
*hviler seg bare inntil ham*
*kjenner hvor godt det er når kreftene deres harmoniserer*
*lukker øynene*

Theodin:
*klemmer lenge om henne*
*lukker øynene*
*kjenner bena verker*
- Skal vi legge oss?

Angela:
*nikker*
*siger ned på sengekanten når han slipper henne*
*ser på hendene sine at de sakte men sikkert kommer tilbake til vanlig hud*
- Kan jeg få en t-skjorte av deg?

Theodin:
- Klart..
*hever hånda og får kjapt et*
*smiler spakt og rekker det til henne*

Angela:
*trekker den over hodet*
*legger seg ned på sengen over dynen etterpå*
*kjenner hun enda skjelver*
- Du kan gå..

Theodin:
- Å se til Rae?
*rynker pannen hardt*

Angela:
- Samme det.
*legger seg over på siden*
*klarer ikke å si det som det er, at hun ikke vil se på ham*
- Jeg vil være alene.

Theodin:
*ser oppgitt på henne*
- Greit..
*kjenner skuffelsen synker i magen*
*biter kjeven sammen*

Angela:
*tørker kinnet sitt med håndbaken*
*løfter hånden mot vinduet for å åpne det*
*men kjenner bare hånden skjelver og ser vinduet forbli lukket*
*kniper øynene igjen*

Alva:
*står på utsiden av rommet deres*
*går frem og tilbake og venter*

Theodin:
*kommer ut og lukker døra forsiktig etter seg*
*håper og ber om at ingen oppsøker ham nå*
*kjenner han desperat prøver å presse tårene bort*

Alva:
*stopper opp når Theodin kommer ut*
*blir stående hvor hun er*
*aner ikke hva hun skal si*
*svelger*
- Trenger dere noe..? Jeg kan hente det

Theodin:
- Ehm..
*rister stille på hodet*
- Nei..
*kjenner underlippa begynner å skjelve*

Noira:
*ser ut i gangen mot Angelas rom*
- Der kommer Theodin..
*gjør tegn til Morten at hun går ut*
*går rolig mot broren*
*blir brått usikker på hvordan han vil reagere, men gjør det likevel*
*finner blikket hans, og kan se tårene truer hos ham*
- Hei..
*legger fort armene om ham*
*hører brorens pust blir raspete og kjenner han legger hodet mot håret hennes*
*stryker ham forsiktig over ryggen mens han gråter*

Alva:
*ser mot døren deres*
*går stille forbi dem og inn den*
- Hei Gela..
*hører at hun gråter*
*kommer raskt opp i sengen og legger armene om henne*
*klemmer henne inntil seg*
- Er det over?
*kjenner at hun nikker*
- Ååh du.. Du er så sterk
*hvisker*

Noira:
*klemmer om storebroren*
*kan høre Angelas gråt innenfor*
*svelger hardt*
- Kom..
*trekker ham med seg inn til hennes og Mortens rom*
*ser bekymret på ham*
- Du er jo iskald..
*går kjapt for å finne et varmt pledd*

Morten:
*ser alvorlig på Theodin*
*har aldri sett ham gråte før*
- Kan jeg gjøre noe?
*ser over på Noira*

Noira:
- Burde noen sjekke til Angela?
- At hun ikke blør enda?
*biter seg i lippa*
*ser bekymret på broren*
*får så vondt av ham*
*legger armene om skuldrene hans der han sitter og klemmer kinnet sitt mot hans*
- Nå når jeg kinnet ditt og ikke bare kragebeinet..
*presser lippene sammen*

Morten:
*nikker stille*
*går ut og lar søsknene være i fred*
*banker rolig på Angelas dør*
*kjenner det skjærer i ham å høre henne gråte slik*
*får lov til en rask undersøkelse før han går igjen*

Sina:
*sitter og tvinner om hendene sine*
*ser Morten kommer opp og reiser seg automatisk*
*nikker stille til det han sier*
- Var Alva der?
*ser han nikker*
*puster litt lettet ut*

Noira:
*lukker øynene og kjenner hun og broren blir i ett*
*lar kreftene roe ham*
- Ta et minutt av gangen.. så en time..så en dag..
*hvisker*

Theodin:
*føler at han for første gang er i takt med søsteren*
*at de nå endelig har en forståelse for hverandre som ingen andre har*
- Skal prøve..
*kremter*
- Hvor er Rae?

Alexander:
*har tatt Rae med ut i hagen*
*skjønner ikke hvorfor hun plutselig er utrøstelig*
*har gjort alle triksene han kan*
*går frem og tilbake mens hun gråter*
- Det går fint, Bubba.. Det går bra

Noira:
*klemmer hardere om ham*
- Med Alexander.
*svelger stille*
*presser lippene sammen*

Theodin:
- Ah..
*kjenner hvordan hun spenner seg*
*stryker henne sakte over armene*
- Du er sterk Noira.
- Jeg skulle ønske han kunne forsvinne herfra.. dra med seg Isabell.
*biter kjeven sammen*
- Jeg skal hente Rae..
*reiser seg sakte*

Alexander:
*ser trist på Theodin når han kommer*
*svelger hardt*
*hører Raes gråt blir mindre når han kommer nærmere*
- Hvordan..
*vet ikke hvordan han skal formulere seg*
- Hvordan går det?

Theodin:
*strekker ut armene og får Rae inntil seg*
*klemmer henne tett til brystet*
- Takk for at du så etter henne.
*ser kort på ham*
*gjør tegn til å gå*

Alexander:
*kan se at han har grått*
*merker hvor kald han er*
"Han er bare lei seg.."
*men ser bekymret etter dem*

Theodin:
*kjenner han blir kvalm av synet av Alexander*
*går rolig bort med Rae*
*hipser forsiktig på henne*
- Skatten min..

Alexander:
*hører at gråten stilner helt*
*smiler spakt*
*går forsiktig forbi for å finne sine egne barn*
*merker stemningen er trykket når han kommer inn*
*ser Astro sitter alene, så går stille bort til ham*

Astro:
*klemmer om hendene sine*
- Mamma skrek.. 
*ser blekt på Alexander*
- Har hun vondt? Er hun skadet?