Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*stivner til*
*knytter hendene sammen*
*kjenner smerten i ansiktet tydeligere*
- Morten venter på deg
- Og Isabell på meg.. Jeg burde gå nå

Noira:
*hører bare pulsen som dundrer i ørene*
*knytter hendene*
*griper hardere om flaska*
*går med harde og bestemte skritt mot trappa*

Alexander:
*kjenner det er fysisk vondt når hun går*
*vil løpe og ta henne igjen*
*siger heller inntil veggen*
*føler seg helt utslitt*

Noira:
*kommer seg så vidt opp trappene*
*blir stående og kjenner tårene siler*
« Du er sterkere enn du tror»
*går sakte mot kjøkkenet for å varme flasken*
« Men er han ikke borte når jeg kommer ned igjen…»

Morten:
*rynker brynene når han ser henne*
*sitter ved kjøkkenbordet og mater Noor*
- Hva er det?

Noira:
*skvetter når hun ser Morten*
- Må bare varme en flaske..
*holder flasken opp*

Morten:
*hever et bryn mot henne*
- Noira..

Noira:
- Ja?!
*ser frustrert på Morten*
- Alexander kom ut i gangen, jeg gikk forbi
*snur ryggen til og ordner med melken*

Morten:
*ser på ryggen hennes*
*rynker pannen mer*
- Gjorde han noe?

Noira:
- Nei..
*sukker stille*
- Det er bare slitsomt

Morten:
- Ja..
*ser bekymret på henne*
- Han burde ikke prate med deg

Noira:
- Det var et uhell..
*mumler*
*drar hendene over ansiktet*

Morten:
*svarer ikke på det*
*mater Noor ferdig*
- Skal jeg ta Mads?

Noira:
- Mads er på rommet..
- Han sover tungt, jeg skal bare varme flaska..
*ser fort på klokka*
- Han våkner snart..

Morten:
- Javel..
*nikker stille*
*ser enda forskende på henne*
- La oss gå ned sammen

Noira:
- ja
*sukker lettet*
*snur seg mot ham*
- Har hun oppført seg?

Morten:
- Å, jada
- Er fornøyd så lenge hun får mat hun
*smiler varmt ned mot jenta*
- Likt moren..?
*ser hun enda er skjelven, så prøver å få henne til å smile*

Alexander:
*går skjelven tilbake til Isabell*
*legger seg inntil henne med ansiktet i håret hennes*
*trekker inn lukten hennes og kjenner han roer seg*

Angela:
*har begge barna mellom dem i sengen*
*stryker sovende Astro gjennom det mørke håret*
*ser over på Theodin*
- Hva sa du til han..?

Noira:
*smiler matt*
- Mat og sex så synger mamma..
*trekker svakt på fliret*
- La oss gå ned til bolla….


Theodin:
*ser spørrende på henne*
- Sannheten?
*rynker pannen*
- Han vet jo alt

Morten:
*nikker og reiser seg*
*kommer bort til henne*
*holder henne litt igjen*
- Sikker på at alt er bra?

Angela:
- Alt?
*fortsetter å stryke ham gjennom håret*
*ser ned på sønnen*
- Han er bare syv år, Theo..

Noira:
*ser sårt opp på ham*
- Morten..
*sukker oppgitt*
- Det er som det er..

Theodin:
- Og Lila er bestevennen..
*hever øyenbrynet*
- Han vet jo det.. om henne..

Morten:
*ser lenge på henne*
*legger Noor opp mot skulderen*
*holder henne med den ene hånden og legger den andre om henne*
*nikker kort til slutt*

Angela:
*biter seg i leppa*
- Jeg vil bare ikke at han skal tenke for mye på sånt.
- Han er så liten..

Noira:
- Jeg er bare sliten..
- Sliten av å føle så mye..
*klemmer seg forsiktig inntil ham*

Theodin:
- Da er det kanskje greit å være åpen?
*smiler forsiktig*
- Forklare det slik at han forstår..

Morten:
- Ja.. Du får slutte med det
*smiler tamt til henne*
*kysser pannen hennes mykt*

Angela:
*ser litt på ham*
- Være åpen, sier du..
*smiler spakt*
*løfter hånden fra Astros hår*
*stryker Theodin over kinnet istedenfor*

Noira:
*smiler matt av ironien*
- Ja.. får det.
*går rolig nedover*
- Noor sover
*stryker datteren rolig over kinnet*

Theodin:
*blir stille*
*hever øyenbrynet*
- Prøve..iallefall

Morten:
- Roer seg fort hu..
*smiler skjevt*
*ser til sin lettelse at gangen nede er klar*
*kommer inn på rommet*
*legger henne rolig ned til broren*
- Får mate han her og da..

Angela:
*ser mildt på ham*
*nikker stille*
- Vi burde finne en måte å slippe kreftene ut på
- Vi kan ikke fortsette å vende dem innover i oss selv.. eller ut på andre