Harry Potter - New and Improved

Daniel:
- Jeg vet ikke.
- Jeg har heller aldri gjort dette før
*stryker håret hennes bak øret*
- Er det vondt?
*rynker brynene*

Sina:
*nikker stille til det han sier*
- Men de bare tok dem likevel
*hvisker*

Morten:
*ser trist på henne*
*klemmer henne tettere til seg*
*hviler hodet over hennes*

Terina:
- Nei ikke vondt..
*klemmer seg sårt inntil ham*
- Som mensen..
*lukker øynene stille*
- Jeg er redd jeg Daniel..

Ather:
- Og nå er de her hos oss..
*rynker pannen*
- De har nok sjekket kreftene..

Noira:
*klemmer seg utrøstelig inntil ham*
*har ikke flere tårer å gråte*
*står lenge inntil ham før hun kommer på det*
- Von Holstein?

Daniel:
*forstår henne godt*
*kysser henne mykt i håret*
- Det er jeg også.
*klemmer hardere om henne*
- La meg spørre en av healerne om hun kan se på deg.

Sina:
*nikker stille og svelger hardt*
- Ja..
*hvisker*
*stryker Hannah gjennom håret*
- De bare drepte Lewis og Ivory..

Morten:
*presser leppene sammen*
*nikker stille*
- La oss snakke om det i morgen..
*vil gjerne ta en prat med Karsten først*
- Barna sover. Du må være utslitt..

Terina:
- Og la henne løpe med info til moren din?
*ser skrått på ham*
- Det gir seg sikkert..
*lukker øynene*

Ather:
- Ja..
*kjenner han blir kvalm*
- Lewis har de vel.. ønsket å fjerne lenge

Noira:
- Hva skjuler dere?
- Morten..
*rynker pannen*
*men føler seg samtidig så utslitt at hun ikke orker følge det opp når han ikke vil si noe*

Daniel:
*stryker henne over ryggen*
*kysser henne i tinningen*
- Jeg syns vi burde
- Du kommer ikke til å slutte å bekymre deg
- Og ikke jeg heller

Sina:
*hikser lavt*
*nikker stille*
*lukker øynene*
- Så grusomt..

Morten:
*følger henne til sengs*
*legger seg sammen med henne*

Terina:
- Om vi mister henne her så.. er hun heldig..
*hvisker sårt*
*ser kjapt opp på ham*

Ather:
- Men vi lever.
- Vi lever.
*strekker seg etter hånda hennes*

Daniel:
*klemmer hardere om henne*
*hater st hun sier det*
*og hater at hun har rett*
- Dette er min feil.
- Jeg skulle aldri dratt.

Sina:
*nikker fort*
*knuger om hånden hans*
- Ja..
*hvisker*
"Men hvor lenge?"
*åpner øynene som veller over av tårer*
- Jeg skal ikke knekke..

Terina:
*legger hendene om kinnene hans*
- Nei.
- Ikke din feil!
*holder blikket hans*
- Hva har du gjort annet enn å elske meg?

Ather:
- Ikke denne gangen.
*smiler spakt*
- Jeg tror ikke fokuset er på oss..

Daniel:
*legger hendene over hennes*
- Jeg sier det ikke for medlidenhet
*trekker dem bort og kysser dem*
- Men du kunne hatt et lykkelig liv i trygghet med noen andre nå

Sina:
- Nei. Angela derimot..
*svelger tungt*

Terina:
*hever øyenbrynet*
- Men jeg valgte deg.
*smiler varmt*
*men mister smilet fort*
- Så moren din skal gifte oss i morgen?

Ather:
- Ja..
*kvesser tennene mot hverandre*
- De har oss som gisler..

Daniel:
*må smile litt*
- Ikke faen
*klemmer tett om henne*
- Og ikke sånn som Isabell er nå
*rister på hodet*
- Det blir ikke noe bryllup.

Sina:
- Ja.. Virker sånn
*hvisker*
*klemmer hardt om hånden hans*
*ser trist på ham*

Terina:
*flirer svakt*
*nikker bestemt*
- Gleder meg til frokost med moren din..
*smiler stramt*

Ather:
- La oss sove..
- Og finne ut av mer i morgen
*lukker øynene sakte*
- Jeg elsker deg

Daniel:
- Ja..
*smiler stramt*
*nikker mot sengen*
- La oss tenke på det i morgen

Sina:
- Elsker deg og.
*ser på mens han lukker øynene*
*holder hånden hans over ungene*
*kjenner kroppen er så utslitt at hun raskt sovner*

Cecilia:
*går rolig ned og ser at alle bordkortene er på plass*
*smiler spakt*
*står lenge og ser på Daniels navn*
*plasserer Noira ved siden av og Alexander like ved*
*går rolig langt ned på bordet med Morten*
- Slik. Perfekt
*smiler lurt*

Angela:
*sitter i vinduskarmen med månelyset skinnende på dem*
*ser på barna som sover i sengen*
*vender blikket mot Theodin*
*svelger tungt*
- Hva tenker du på?

Theodin:
*snur blikket mot henne*
- At.. jeg vet ikke..
*drar hendene slitent over ansiktet*
- At vi ikke kan stole på noen.

Angela:
- Ja..
*hvisker tilbake*
*hviler bakhodet mot glassruten*
- Men vi må stole på hverandre, Theo

Theodin:
- Jeg stoler på deg..
- Men ikke en annen sjel av gjengen vår.
*freser*
- Von Holstein?! Hva faen.
*mumler*
- Jeg trodde ikke pappa hadde baller til å forhandle med dem

Angela:
- Hvorfor har de ikke sagt noe?
- Jeg skjønner det ikke
*ser undrende på ham*
- Kan det ha vært de som tystet?

Theodin:
- Jeg vet ikke..
- Jævla møkkafolk
*banner irritert*
- Det forundrer meg ikke

Angela:
- Nei..
*biter seg i leppa*
*ser mot barna igjen*
- Sist var det bare oss
- Nå har vi dem..

Theodin:
*drar hendene over ansiktet*
- Delia sitter vel å planlegger hvem som skal krysses videre

Angela:
*blir stille*
*legger hånden mot den nå tomme magen i et par sekunder*
- Det kan hun drite pent i.

Theodin:
- Du vet hun ikke gjør det..
*ser kort på henne*

Angela:
- Det er deg det blir isåfall.
*ser på ham og hever et bryn*
- Så.
- Hvordan skal hun tvinge deg?