Harry Potter - New and Improved

Carcan:
*smiler lurt*
- Trassig hva?
*hever øyenbrynet lett*
- Med Karsten Von Holstein..
- Lederen..
*humrer*
- Så ondt hadde jeg ikke unnet henne.

Theodin:
*kommer rolig mot henne*
- Går det fint?
*mister smilet når han kommer nærmere*
- Hva faen..?
*ser blodet som drypper av henne*

Alexander:
*klemmer hardt om hendene sine*
"Lederen...?"
- Hun er søsteren min
- Burde ikke jeg fått et ord med i den beslutningen?

Angela:
- Det gir seg ikke
*hvisker og blunker fort*
- Jeg vet ikke hva jeg..
*føler at hun siger mer sammen*
- Kan du hente noen?

Carcan:
*trekker på skuldrene*
- Så du er overhodet slave?
*rynker pannen hardt*

Theodin:
- Ja..Ja bare stå der!
*skynter seg ut i gangen og roper etter hjelp*

Alexander:
*svelger tørt*
- Nei, det er ikke det jeg sier.
*ser alvorlig tilbake på ham*
- Men søstrene mine er mitt ansvar.

Angela:
*trekker morgenkåpen bedre om seg*
*siger ned inntil veggen*
*hører Rae gråter litt fra det andre rommet*

Astro:
*ser faren løper ut*
*går stille mot badet*
- Mamma?
*kommer bort til henne og legger en hånd til kinnet hennes*

Theodin:
*finner ingen så kommer ut i hagen*
*banner når han ser hvem som står der*
- Angela blør i hel!
- Værsåsnill å hjelp!

Carcan:
*snur blikket mot Theodin*
*ser kort på Alexander før han går mot Theodin*

Alexander:
*stirrer på Theodin*
*går fort etter ham*
- Astro..
*stirrer på synet som møter dem*

Angela:
*hører mange, raske skritt*
*kjenner Astros hånd mot kinnet*
*og at blodet kommer tilbake til hodet*
*ser på Carcan og Alexander og svelger hardt*
*legger fort hånden om Astros og trekker den ned*
"Kreftene hans er tilbake.."
*innser at de må ha glemt eliksiren*
- Det går fint, Theo.

Theodin:
*ser Carcan setter seg ned ved siden av Astro*
*blir stående å bare stirre*
*kjenner panikken hamrer i hjertet*

Carcan:
*får stabilisert henne kjapt*
*ser imponert over på Astro*
- Godt tenkt gutt.
- Du er klok.
- Du reddet livet hennes der.

Astro:
*kjenner moren legger begge armene sine om ham*
*kan kjenne at hun er redd, men forstår ikke hvorfor*
- Hun blødde.
*svelger*
- Jeg måtte stoppe det.

Carcan:
*nikker rolig*
- Jeg kan ta henne med til sykestua.
*smiler kjapt*
- Så er vi sikre på at alt er bra.
*ser rolig ned på Angela*
*reiser seg rolig*
*ser kort på Theodin*
- Sterk han.

Angela:
- Det trenger du ikke.
*svarer kort*
*holder enda hardt om Astro*
- Jeg har det fint.
*hører enda at Rae gråter*
*kan se at Alexander vurderer å gå etter henne, men er glad han blir stående med armen om Lila*

Theodin:
*ser kort på Angela*
- Du burde kanskje..?
*men ser blikket han får*
*går så inn etter Rae*

Alexander:
*klemmer om Lilas skulder*
*ser over på Angela og svelger*
*ser hun kommer seg opp på bena*
*ser ned på datteren igjen*
- Er det greit om du er her med Astro litt til?

Lila:
*ser kjapt opp på ham*
*nikker rolig*
- Ja.. ja pappa
*kremter fort*

Alexander:
*synker ned på knær foran henne*
*holder hendene på skuldrene hennes*
- Hvis noen spør deg om kreftene dine, så må du ikke si noe.
- Da sier du at du ikke kan si noe før pappaen din er der.
*finner blikket hennes*
- Sant?

Lila:
*nikker kjapt*
- Greit..
*presser lippene sammen*

Alexander:
*smiler svakt og kysser kinnet hennes*
- Fint.. Jeg kommer snart tilbake.

Astro:
*ser at Alexander går igjen*
*kommer bort til Lila og tar hånden hennes*

Lila:
*ser bekymret etter ham*
*tar hånda til Astro og klemmer om ham*
*smiler varmt*
- Du reddet mammaen din!

Astro:
*hører foreldrene prater lavt sammen i naborommet*
- De ble ikke så glade.
*ser bekymret på Lila*
- Og hvem var den mannen?

Lila:
*presser lippene sammen*
- Jeg har sett ham før..
*hvisker*
- Jeg tror han er veldig viktig!
- Pappaen din så redd ut når han var her

Astro:
*rynker brynene*
*ser på henne og rister på hodet*
- Pappa er aldri redd.
- Pappaen din så redd ut!

Lila:
- Alle blir redde..
*ser etter Alexander*
- Han.. han gjør sikker noe bra

Astro:
- Jeg så han i hagen, sammen med hun med kort, brunt hår
*ser spørrende på henne*
- Kanskje du får en ny mamma?

Lila:
*henger lipp med lippa*
- Isabell..
*biter seg i lippa*
- Ja.. jeg får vel det..
*senker blikket*

Alexander:
*ser trist på henne*
*klemmer hardere om hånden hennes*
- Savner du Noira?

Lila:
- Ja..
*ser kjapt opp på ham*
- Men..
- Nå er hun jo kjæreste med Morten..
- Jeg er redd for ham..
- Han er dritskummel!